Aktuelt: Slik skal flyktningene komme i jobb – Tempo i ­integreringen er viktig

Flyktningstrømmen til Norge representerer en utfordring for den norske velferdsstaten. Menneskene som kommer utgjør samtidig en ressurs i form av arbeidskraft som kan komme hele samfunnet til gode.

Det var flere spørsmål de innkalte ekspertene skulle prøve å belyse. Hva skal vi gjøre for å få flest mulig av disse i konstruktivt arbeid? Hva er hindringene? Er det virkemiddelapparatet som er problemet? Eller er det mangel på kompetanse som er problemet? Svarene de gav, pekte i en klar retning.

• Språkopplæringen kan bli bedre
• Kompetanse er nøkkelen
• Kan bli aktuelt å vri på ytelsene

I dag er det mange som ikke er produktive nok til å kunne bidra, de blir ikke ansatt fordi de rett og slett ikke lønner seg for en arbeidsgiver.

– Til nå har vi betalt for disse gjennom ytelser, men det store spørsmålet er hva vi gjør hvis vi får 150 000 flere mer for lav produktivitet, sier FAFO-forsker Anne Britt Djuve.

Hun mener vi står foran noen tøffe avveininger.

– Vi kan øke skattene og flytte rundt på poster på statsbudsjettet. Det er ikke utenkelig at vi har råd til det, sier hun.

Men handlingslammelse har vi nok ikke råd til. En stor gruppe nye arbeidstakere uten spesielt høy kompetanse fører til at lønnspresset for de allerede laveste lønningene blir så sterkt at dagens velferdsordninger blir for attraktive sammenlignet med en dårlig betalt jobb, tror ekspertene

Ikke så ille

Statssekretær for Frp i Arbeids- og sosialdepartementet, Kristian Dahlberg Hauge, pekte på at OECD-tall viser at Norge ikke er blant de dårligste på å få utlendinger i arbeid. Men det er store forskjeller mellom gruppene fra forskjellige land. Mens Øst-europeerne jobber i like stor grad som nordmenn, er sysselsettingsgraden betraktelig lavere for menn fra Afrika.

Han kunne opplyse at regjeringen legger frem en stortingsmelding om arbeidsintegrering til våren.

Får smellen i nedgangstider

Forsker ved Frisch-senteret, Knut Røed hadde flere tall til å belyse situasjonen. Det viser seg at en viktig grunn til at innvandrere først har relativt stor suksess på arbeidsmarkedet, men faller fra med tiden, kan være konjunkturpåvirket.

– Innvandrerne tar ofte de dårligste jobbene som oftest kuttes i dårlige tider. Dermed lander de i tøffe omstillinger som de ofte er dårligere rustet for å klare enn norskfødte siden de kanskje sliter med språket, sier Røed.

Forskningen til Røed og kollegaene hans på Frischsenteret peker i retning av at det er noe strukturelt som er galt med det norske systemet.

– Vi har utviklet et system for velferd som i kombinasjon med innvandrernes kompetanse og bakgrunn ofte gjør at mange av gruppene kommer godt ut i velferdsstaten og dårlig ut i arbeidslivet, sier Røed.

Han velger å være optimist. Han tror det er mulig å lære av historien slik at man kan foreta endringer i systemet som kan bedre på situasjonen.

– Jeg tror tempo i integreringen er viktig. Det å lære språk raskt og komme tidlig i arbeid er viktig, sier han.

Samtidig tror Røed det kan bli nødvendig med justeringer av forholdet mellom ytelser og minstelønnen. Flere av ekspertene peker på at det i dag er for liten forskjell mellom betalt arbeid og trygdeytelser, spesielt for store barnefamilier.

– I praksis er det slik at mange utenfor Norge er villig til å ta en dårlig betalt jobb i Norge fordi det følger med så mange gode sosiale ytelser, sier Røed.

Kompetanse

Anne Britt Djuve i FAFO har sett på hvilken kompetanse tidligere innvandringsgrupper har hatt og hvilken effekt det har hatt på deres evne til å få jobb. Bosniere som kom til Norge på 90-tallet som flyktninger hadde nesten samme utdanningsnivå som nordmenn, og de har klart seg godt. Somaliere har veldig lite utdannelse, og de er i dag den dårligst integrerte gruppen på arbeidsmarkedet, kun 40 prosent av mennene har i dag en jobb, og kun 30 prosent av kvinnene.

Hun har også sett på hva dette får å si for flyktninggruppen fra Syria som nå venter på opphold i Norge. Syrere som kom til Norge lenge før krigen startet, hadde et relativt høyt utdanningsnivå, noe som kan peke i retning av at de vil klare integreringen bedre, uten at det nødvendigvis sier noe om utdanningsnivået på de som i dag søker asyl.

Språkopplæringen

Djuve pekte på at man kanskje må endre måten vi lærer innvandrere norsk.

– Kanskje er ikke den norske tavle-dominerte læremåten så godt egnet for voksne folk som egentlig aldri har gått på skole, spurte hun retorisk.

Medlem av produktivitetskommisjonen, professor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH, var enig. Han har tro på at det er mulig å lære mer norsk allerede mens man utfører et arbeid. Det trenger jo ikke alltid være slik at man må være ferdig utdannet før man startet arbeidet, sa han.

Salvanes tror også det er mye lærdom å høste fra historien:

–Vi kan kanskje lære noe fra innvandringen til USA. Han hadde hentet frem forskning som viste at av alle grupper som kom til USA for hundre år siden, var det nordmenn som var aller dårligst på å la seg integrere, sier Salvanes og fortsetter:

– En viktig årsak til dette var mangel på kompetanse.

Han peker på at nordmenn var fattige og måtte, kanskje som somaliere i Norge i dag, ta til takke med de dårligste jobbene. Da var det kanskje ikke så rart at nordmenn ble hengende etter i integreringen i USA i flere generasjoner.

– Bildet er svært sammensatt. Det kan være noe å hente på bedre insentiver rundt ordningene. Bostedsplikt for å få ordninger er kanskje noe å se nærmer på. Kanskje belønning for norskopplæring. Men det ser unektelig vanskelig ut når vi ser hvordan systemet fungerer i dag, oppsummerte professor Jørn Rattsø, produktivitetskommisjonens leder til slutt.

«Jeg tror tempo i integreringen er viktig. Det å lære språk raskt og komme tidlig i arbeid er viktig.»
Knut Røed, forsker ved Frisch-senteret