Asylsøkere blir ikke fullverdig registrert: Smarte løsninger etterlyses

Politiets utlendingsenhet (PU) benytter nå kun såkalt miniregistrering av nyankomne asylsøkere.

En miniregistrering går raskere unna enn en ordinær, fullstendig registrering. Men det innebærer også at PU må hente alle med miniregistrering tilbake ved en senere anledning for å komplettere registeringen. Det kan forsinke den videre saksbehandlingen, hevder eksperter Dagens Perspektiv har snakket med.

Mens asylsøkerne hoper seg opp i Oslo, jobber UDI og PU for livet for å finne nye løsninger som kan skape bedre flyt i saksbehandlingen. De gamle lokalene til Smart Club i Råde i Østfold blir sannsynligvis nytt ankomstsenter for asylsøkere til Norge.

«Miniregistrering»

Alle nye asylsøkere som kommer til Sør-Norge må innom PUs kontorer på Tøyen i Oslo. Der skal de registreres, før de sendes videre til transittmottak og senere til et ordinært asylmottak et sted i landet, der de må vente på å få behandlet sin søknad om beskyttelse i Norge.

I løpet av tiden på transittmottak skal UDI gjennomføre et asylintervju, som danner grunnlaget for den videre behandlingen.

I dette intervjuet skal søkeren fortelle om hvorfor han/hun søker om asyl og om hvorfor det er umulig å returnere til hjemlandet. Det er viktig for søkerens rettsikkerhet at utlendingsmyndighetene er godt forberedt til dette intervjuet.

Et problem er at PU er så nedsylta i jobb, at de tidligere i høst endret rutinene for registering av de som ankommer. Nå gjør PU kun såkalt miniregistrering av asylsøkerne. Det betyr at de bare registrerer navn og hvilket land de kommer fra. I tillegg tar de bilde og fingeravtrykk. That's it.

Vanligvis blir opplysninger kryssjekket i internasjonale registre og felles europeiske databaser for å bekrefte om det asylsøkerne forteller stemmer. En nærmere sjekk av eventuelle pass og reisedokumenter er også noe som gjøres ved registrering. I enkelte tilfeller skanner PU også bagasje og sjekker mobiltelefoner, nettbrett og PC-er – som eventuelt tappes for info før det blir levert tilbake. Alle opplysningene skal så registres i utlendingsmyndighetenes felles datasystem, Datasystem for Utlendingsforvaltningen (DUF).

I dagens situasjon, med miniregistreringer og et stort antall asylsøkere daglig, kan det være vanskelig for PU å følge opp disse rutinene.

UDI må vente

I en ordinær saksgang blir så UDI neste instans for asylsøkerne.

Slik er det ikke nå. Nå sendes de til transittmottak uten å være fullverdig registrert. Med kun miniregistrering må PU hente hver enkelte asylsøker tilbake fra transittmottaket for fullstendig registrering på et senere tidspunkt.

Dermed risikerer man å lage enda flere propper i et system som allerede er presset til bristepunktet. Så lenge ikke registreringen er fullstendig, blir det vanskeligere for UDI å starte med asylintervju og en grundig behandling av asylsøknaden. Sakene risikerer å hope seg opp, og den enkelte asylsøker blir i så fall sittende lenger i mottak enn om hun eller han var blitt fullverdig registrert ved ankomst. Det forteller ekperter i og utenfor utlendingsmyndighetene.

Kritikk

PUs registeringspraksis er blitt sterk kritisert av deres eget verneombud. I et leserinnlegg i Politiforum tidligere denne måneden, skriver verneombud i PU, Erik Sagli, følgende:

«Vi evner ikke å dyrke frem fagkunnskapen om identifisering av mennesker som ankommer landet. Alle som ankommer Norge skal identifiseres, både de som får opphold og de som må forlate landet. Dette er et omfattende arbeid som nå lider under den kampen det er å finne flest mulige returnerbare for å nå det pålagte politiske måltallet. Denne situasjonen trekker resurser og fokus bort fra de konkrete oppgaver særorganet er pålagt slik som grundige registreringer og gode og utdypende ID undersøkelser».

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Ann-Margit Austenå er enig med Sagli om at det er politiske prioriteringer som skaper den store flaskehalsen for registeringsarbeidet med nyankomne asylsøkere.

– Hovedproblemet er at Justisdepartementet fortsatt har tvangsretur av asylsøkere med avslag som sin viktigste prioritet, sier hun, og påpeker at kartet ikke lenger stemmer med terrenget Justisdepartementet så for seg ved starten av året.

– Det er klart det er mulig å omprioritere ressursene til PU i retning av mer effektiv behandling av nyankomne, men det ønsker tydeligvis ikke Justisdepartementet å gjøre, sier Austenå.

Når det gjelder bruken av miniregistreringer sier Austenå at man ved slik registrering ikke har full kontroll på hvem som faktisk sendes videre ut i systemet etter registrening på Tøyen. Andre, som Humam Right Service, har påpekt at det kan være en sikkerhetsrisiko, i tillegg til eventuelle forsinkelser i saksbehandlingen.

Mer penger

For en ukes tid siden ble imidlertid Politiets utlendingsenhet tildelt ekstra midler av regjeringen.

Totalt 97,1 millioner kroner foreslås til Politi- og lensmannsetaten. Politiet får 50 millioner for å øke kapasiteten knyttet til registrering av nye asylsøkere til Norge.

– Denne bevilgningen vil sette Politiets utlendingsenhet i stand til å registrere et høyere antall søkere per dag, og også hente tilbake søkere som ikke har vært gjennom en fullstendig registreringsprosess. Dette er viktig både av sikkerhetshensyn og av hensynet til en effektiv saksbehandling, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i en pressemelding.

UDI har også fått mer penger den siste måneden. Dog ikke fullt så mye som Politiet. Regjeringen foreslår å styrke Utlendingsdirektoratet (UDI) med 5 millioner kroner.

På grunn av utviklingen i antallet asylsøkere er det i UDI behov for å øke kapasiteten til å etablere og følge opp nye mottak. UDI må også tilpasse virksomheten til å planlegge for en betydelig økning i antallet ubehandlede asylsaker i inneværende år, heter det i en pressemelding fra regjeringen.

Smart Club blir løsningen?

Noe som forhåpentligvis bedrer forholdene både for asylsøkerne og for PU og UDI er et nytt ankomstsenter. Dette blir sannsynligvis lagt til Råde kommune i Østfold – i de gamle lokalene til varemagasinet Smart Club.

Dette er store lokaler på rundt 10 200 kvadratmeter som har stått tomme siden Smart Club la ned i 2012.

– Den kraftige økningen i antall asylsøkere har skapt utfordringer både for UDI og PU. Som kjent jobber vi sammen for å finne nye løsninger i form av et ankomstsenter, og dette vil skape bedre flyt i saksbehandlingen. Vi ser nå på muligheten for å etablere et ankomstsenter i Østfold. Det tidligere Smart Club-bygget er ett av alternativene vi ser på. Det gjenstår noen avklaringer før vi vet om dette er et egnet sted, og da vil vi komme tilbake med mer informasjon, skriver UDI i en e-post til Dagens Perspektiv via kommunikasjonsavdelingen sin.

Til NRK Østfold bekrefter ordføreren i Råde, René Rafshol, at han har vært i møte hos UDI om saken. Hvis det skulle bli aktuelt å bruke det tidligere varehuset som ankomstsenter, må huseieren søke kommunen om bruksendring for det store bygget.

– Vi er innstilt på å få til en rask løsning hvis det er Smart Club-bygget som er aktuelt for UDI, sier Rafshol til NRK Østfold.

Det gamle Smart Club-bygget er stort. Det er vann og avløp innlagt i tillegg til fryserom. Dersom det blir valgt, vil sannsynligvis Sivilforsvaret bistå med sette opp fasilitetene. Telt inne i bygget kan være en løsning for å komme raskt i gang.

Et alternativ til Smart Club-bygget som nytt ankomstsenter er en av hangarene på Rygge flystasjon. Men Rygge flystasjon har våpenlager og annet forsvarsmateriell, noe som muligens ikke går i hop med flyktninger man ikke kjenner identiteten til.

Ordfører i Rygge, Inger-Lise Skartlien, forteller til NRK Østfold at Rygge flystasjon trolig er minst aktuell:

– Det er snakk om uregistrerte flyktninger og å gjøre registrering inne på et militært område er kanskje ikke så lurt, sier Skartlien.

I Råde kommune vil Formannskapet ta stilling til eventuell bruksendring av det gamle Smart Club-bygget i løpet av få dager.

SISTE: Onsdag ettermiddag ble det klart at UDI inngår avtale om nytt ankomstsenter for asylsøkere i Råde. Les mer her.