– En mini EØS-avtale på klima

Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) la sammen med sine samarbeidspartnere i KrF og Venstre fram regjeringens forslag til norske klimaforpliktelser fram mot 2030.

Regjeringen vil foreslå at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Det er det samme målet som EU har satt seg.

EU leder an i arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer, heter det fra regjeringen, som tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU.

– Dette er tiltak vi skal sende inn til FNs klimaforhandlinger som innebærer en ny og ambisiøs klimapolitikk for Norge, sier Erna Solberg.

Norge skal, i likhet med alle andre land, melde inn sine foreløpige klimamål i løpet av første kvartal, som et steg på veien mot det kommende klimatoppmøtet i Paris i desember. Målet der er en avtale som skal sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider to grader celsius.

– Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og dette kuttet tilsvarer EUs klimamål, sier Sundtoft.

Det nye målet er også i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel.

Paris-møtet

– EU er vår viktigste samarbeidspartner, og de har satt seg tydelige mål. Norge og EU har felles interesser, og vi vil bli en del av en felleseuropeisk omstilling til et lavutslippssamfunn, sier klimaministeren.

– Norge og EU har felles interesser i klimapolitikken. Vi vil bli en del av en felleseuropeisk omstilling mot lavutslippssamfunnet. Dette knytter oss nærmere til EU, som er vår viktigste handelspartner, sier Sundtoft.

Samarbeidet med EU vil også gi bedre og nye muligheter for norske bedrifter, som vil satse grønt, mener regjeringen.

– Vi gir våre bedrifter samme vilkår som EU. Det gir forutsigbarhet, og lik konkurranse. For oss var det viktig at Norge ikke skal ha særvilkår for næringslivet, sier Frp-leder Siv Jensen.

Utslipp utenom

Halvparten av de norske utslippene er ikke med i avtalene Norge har med EU gjennom EØS. Det gjelder blant annet bygg, jordbruk og avfallsbransjen. Her varsler miljøministeren bruk av andre virkemidler, ifølge NTB.

EU har bestemt at kuttene utenom avtalen skal ligge på 30 prosent, der reduksjonen i de enkelte landene fordeles mellom 0 og 40 prosent, blant annet basert på bruttonasjonalprodukt. Hvor stor Norges reduksjon skal være, bestemmes tidligst i 2016, opplyser Sundtoft.

– Potensialet er særlig stort innen transportsektoren, mener hun.

Stortingsmeldingen om ny norsk klimaforpliktelse for perioden etter 2020 vil bli fremmet 6. februar 2015. Meldingen vil omtale forslaget til forpliktelse, bakgrunnen for målet som er satt og hvordan det kan oppfylles.

- Virkemidler for å nå målene vil regjeringen komme tilbake til i relevante saker til Stortinget, blant annet de årlige budsjettene. Regjeringen har allerede levert konkrete tiltak som vil gi utslippskutt i Norge. Satsingen vår på jernbane og kollektivtrafikk er rekordstor, vi har gjort det mer attraktivt for næringslivet å utvikle ny klimateknologi og vi bygger ut mer fornybar energi, sier Sundtoft.

Fornøyd Hauge

Bellona-leder Frederic Hauge sier Norge nå melder seg inn i EUs klimapolitikk med en egen bilateral avtale med unionen.

– Dette blir ikke en del av EØS-avtalen, men klimamål som er bindende for EU vil også være bindende for Norge, sier Hauge til NTB om utviklingen i klimasaken.

Han mener samarbeidsformen med EU vil gi Norge mulighet til å påvirke.

– Jeg er i utgangspunktet veldig positiv til dette. Dette er fornuftig av regjeringen. Dette forplikter norsk politikk i mange år framover, og det knytter oss opp mot våre nærmeste handelspartnere, sier Hauge.