Mer sosial dumping

I 14 år har Anders Folkestad ivaretatt interessene til medlemmene i UNIO med fynd og klem. Han fyller nå 67 år og går av som UNIO-leder ved årsskiftet. Folkestad har ingen grunn til å sukke over hva han ikke han oppnådd. Han er imidlertid typen som framfor å skryte om hva han har fått til, villig vekk snakker om det han gjerne skulle få gjort noe med. Han sier til Klassekampen at han angrer på at han har vært naiv, og da er det sosial dumping og uverdige arbeidsforhold han har i tankene.

Behovet for økt arbeidskraft meldte seg på begynnelsen av 2000-tallet. Det var sterk vekst og bedriftene innen olje og gass støvsuget markedet for arbeidskraft. Lønningene økte betydelig. Det skjer gjerne når det er kamp om arbeidskraften. Med utvidelsen av EU åpnet det seg et stort arbeidsmarked for øst-europeere som var rede til å flytte på seg. Innad i EU er det fri flyt av arbeidskraft og oppdrag skal settes ut på anbud. Dette har ført til en stor strøm av arbeidstakere fra Øst-Europa. Noen har kommet som konktraktsmedarbeidere, leid inn av utenlandske firma som har vunnet anbud i Norge. En rekke håndverkere har satset på egenhånd. Her har de inngått allianser med andre håndverkere. Flere steder i landet finns det bedrifter av varierende størrelse som utkonkurrerer tradisjonelle norske håndverkerbedrifter. I Oslo hevdes det at det er umulig for malere med et norsk lønnsnivå å vinne et anbud. Det er utlendinger som i dag maler og vasker biler, for eksempel. Hva timelønnen deres er, er det ingen som vet. Med jevne mellomrom dukker noen skrekkens eksempler av timelønninger opp i mediene.

Ville gjort mer

Anders Folkestad sier han ville ha gjort mer for å hindre utviklingen. Det er nok ikke så mye mer han kunne gjort. Han har ansvaret for lærere, byråkrater, politi og sykepleiere. Her er det ordnede forhold, ikke minst fordi det er stat og kommune som er arbeidsgivere. På dette området utkonkurrerer ikke utenlandske arbeidere de norske. Det er paradisiske tilstander i Folkestads rike sammenliknet med det som skjer innen deler av det private næringslivet.

På de områdene hvor arbeidslivet er godt organisert, har politikerne sørget for å allmenngjøre tariffavtaler. En slik beskyttelse, som skal hindre at norske ansatte taper i konkurransen mot utlendinger med lavere lønn, åpner EØS-avtalen for.

Arbeidsinnvandringen er fortsatt stor. Bare i perioden januar til november i år kom det 8565 polakker, 3896 litauere og 1781 rumenere til Norge som arbeidsinnvandrere. Nå sliter industrien. Det betyr lavere arbeidsinnvandring, men den sosiale dumpingen vil nok øke på.

Politikerne kan ikke vedta at bedrifter ikke skal kunne ansette utenlandske arbeidere som vil jobbe for lavere lønn enn norske. De kan ikke legge ned forbud om at firma som baserer seg på utenlandsk arbeidskraft ikke skal få oppdrag når de er billigst. Om Folkestad, YS og LO hadde stått på enda hardere, kunne de kanskje fått på plass noen flere allmenngjorte tariffavtaler. Men hvis man virkelig vil gjøre noe med problemene, så bør politikerne innføre minstelønn. Det vil virke oppdragende både på ansatte, deres arbeidsgivere og alle som skal ha utført et oppdrag. Minstelønn kan kombineres med en regel om at man skal være lønnsmottager og ikke organisere seg som enkeltmannsforetak for å unngå arbeidslivets regler. En ordning med minstelønn vil gjøre det enklere for myndighetene å utføre kontroller.

Er man først enige om prinsippet om en minstelønn, bør en orientere seg i markedet og fastsette en lønn som er rimelig.

Fagbevegelsen ønsker ikke minstelønn fordi de frykter at det vil svekke kampen for å øke lønnen til de som tjener minst. Å gå med på minstelønn, opplever fagbevegelsen som et nederlag i kampen for lave lønnsforskjeller.

Ikke pent på papiret

Det tar seg ikke pent ut på papiret og gå med på en lav minstelønn. Men praksis ser ut til å være langt verre. Folkestad har rett. De skjer mye sosial dumping i norsk arbeidsliv i dag. Det kommer til å bli verre enn det er. Vi er i ferd med å få en underklasse i samfunnet. De reelle lønnsforskjellene kommer til å øke i tiden framover blant annet som følge av den store strømmen av flyktninger. Flyktningene er i en posisjon hvor de ikke kan komme med lønnskrav. De vil godta den lønnen de tilbys fordi det er avgjørende for dem å komme seg inn i arbeidslivet.

– Det er en skamplett på det norske samfunnet at det rundt oss er folk som jobber på veldig mye dårligere vilkår enn det vi vanligvis regner med i Norge. At vi ikke har greid å håndtere dette bedre, synes jeg er et nederlag for fagbevegelsen, sier Folkestad til Klassekampen.

Alt tyder på at den negative utviklingen forsetter. Fagbevegelsen er ikke i stand til å stanse den utviklingen den er imot. Det er så pass ille at fagbevegelsen bør ta en runde på om de skal svelge en kamel for å gi samfunnets pariakaste på arbeidslivsområdet bedre vilkår.