Annonse
Nyskaping
Norsk næringsliv i drømmemodus
Private penger må gå fra eiendom til nyskapning mens staten må forenkle lover og regler og lette på skattetrykket for gründere. Hvis så skjer, kan Norge bli verdensledende innen havbruk, bærekraft og fornybar energi – minst.
Annonse
De siste seks månedene har norsk næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn satt hverandre i stevne for å diskutere hva som skal til for å løfte Norge inn i framtida.
I regi av Innovasjon Norge er det avholdt 84 såkalte Drømmeløft-møter, der virksomheter og organisasjoner over hele landet har diskutert muligheter og utfordringer for innovasjon i Norge. Også Innovasjon Norges kontorer internasjonalt har gjort sine drømmeløft. Til sammen har mer enn 3500 mennesker deltatt i denne fremtidsdiskusjonen.Torsdag ettermiddag overleverte Innovasjon Norges administrerende direktør Anita Krohn Traaseth en rapport som oppsummerer Drømmeløftprosjektet til næringsminister Monica Meland. I den rapporten får næringsministeren beskjed om at Norge må satse mer på bærekraft, internasjonalisering, forskning og utdanning. Men hun får nok også høre at firkanta skatteregler, dårlig infrastruktur og et lite fleksibelt regelverk bremser innovasjons- og gründertakten i Kongeriket.
Dagens Perspektiv har lest rundt 80 referater fra de ulike Drømmeløft-møtene og vi har også overvært et par av dem.
Konklusjonen er at det verken mangler penger eller gode ideer i Norge. Problemet er bare at de to verdiene er noe skjevt fordelt.
- Kapital: Det mangler ikke norsk privat kapital. Problemet er at den syltes ned i eiendom og ikke investeres i nyskapende virksomhet.
- Skatt: Det må på plass skattemessige insentiver som gjør det mer lønnsomht og mindre risikabelt å investere i innovasjon eller gründervirksomhet.
- Staten: Offentlige virkemidler må bli mindre firkanta – mer såkorn, enklere anbudsregler og mer innovative anskaffelser.
- Innovasjon inn overalt: Innovasjon og gründervirksomhet må heies på og læres – både i skole og høyere utdanning og i de enkelte virksomheter.
- Muligheter: Det finnes en rekke bransjer og områder der Norge har muligheten til å bli verdensledende – for eksempel innen vann, havbruk, fornybar energi, bærekraft, velferd og kreative næringer.
På Drømmeløft-møte: NHO-sjef Kristin Skogen Lund (i midten), LO-leder Gerd Kristiansen (til venstre) og administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth under et av de 84 Drømmeløft-møtene som har ridd landet det sistehalve året.
Annonse
Risikokapital og rammebetingelser
«De som har gode idéer har ikke penger, og de som har penger har ikke gode idéer», var et av hjertesukkene etter et Drømmeløft-møte i Drammen i mars.
En klassisk utfordring for ny teknologi, nye produkter eller nye tjenester er penger. Ikke penger til oppstart og realisering av en ide – det finnes en god del støtteordninger og utviklingsmidler som kan hjelpe et smart hode med å realisere en ide. Problemet kommer i det gründere ofte kaller for «dødens dal» – i den tiden det tar for et produkt eller en tjeneste eller en ny bedrift å leve fra ferdig ide til realisering, fra tegnebrettet og prototype til markedet. Det er i denne perioden gode ideer visner og ny teknologi ruster.
Men det er vanskelig å skaffe denne typen risikokapital i Norge. Det er mye privat kapital i Norge, men norske kapitalister velger å investere i eiendom eller – fram til nylig i alle afll; olje og gass – ikke i nye ideer og virksomheter.
Er norske kapitalister feige? Vel, det norske eiendomsmarkedet har gitt penger bein å gå på de siste årene, samtidig som det er forbundet med nokså høy risiko å putte pengene sine i en eller annen «dings» en eller annen «jypling» har funnet opp. Blant annet har Norge få insentiver som kan friste pengefolket å investere i nyskapning og innovasjon. Drømmen om mer risikokapital – både privat og statelig – sto høyt på løft-lista hos mange av drømmeløftdeltakerne.
«Mangelen på såkorn og risikokapital fører til at virksomheter innen kapitaltunge bransjer dør ut før de får livets rett. «Vi må ha flere insentiver for å få private investorer til å investere i tidligfase selskaper og ikke bare eiendom», advares det.
Her er noen konkrete forslag:
- Virkemiddelapparatet må kunne få lov til å ta større risiko
- Såkornfond bør fylles mer opp og bli enklere å få en del av
- Offentlige aktører må ta en mye større rolle som «krevende kunde» for å utvikle nye løsninger
- Forenkle administrasjonen med å få tak i kapital
- Regjeringen bør, i forbindelse med den varslede skattereformen, gå gjennom gjeldende rammebetingelser for å styrke det private venturekapitalmiljøet, og for å bygge ned insentiver som favoriserer investeringer i eiendom
- Utvikle nye forretningsmodeller i bankene som gir økt spesialisering på risiko knyttet innovasjon og gründere
- Utrede skatteinsentiv for kjøpere av nye innovative produkter og tjenester – en «omvendt skattefunnordning», som gir en skattefordel til de første kjøperne av nye og innovative produkter og tjenester bør inngå i dette
- Gi gründere større muligheter via støtteordninger gjennom «dødens dal» som for eksempel lønnstilskudd og markedsstøtte over en lengre periode
- Formueskatten er ikke bra for gründere – den bør vekk, i alle fall for nystartede virksomheter
I tillegg etterlyser mange «bedre infrastruktur», mindre søknadsbyråkrati og tilrettelegging for næringsklynger.
«Vi passer på at vi har lover og forskrifter som støtter opp om ønsket utvikling i stedet for å være en hindring», heter det i et av referatene.
Kriseforståelse og markedsforståelse
Nødvendigheten av ledelse, holdninger og forståelse for nødvendigheten av innovasjon og nyskapning er noe som går igjen i de drøyt 80 møtereferatene.–Innovasjon handler ikke bare om ny teknologi eller nye tjenester – det handler også om markedsforståelse og timing. Man må kjenne det markedet man vil inn i, hvis ikke kan det lett gå dårlig.
Et annet poeng er at vi i Norge ikke har tatt inn over oss at vi må omstille.
«Det er nødvendig å skape kriseforståelse for å få tilstrekkelig endring», heter det i referatene.
Investor Jens Ulltveit-Moe deltok i et Drømmeløft-møte som Norsk klimastiftelse arrangerte. Også han var opptatt av kriseforståelse. Innovasjon og endring gjør gjerne vondt. Det grønne skiftet alle snakker om må komme i Norge kan bli en smertefull prosess med tap av mange arbeidsplasser, mer Ulltveit-Moe. Fornybarnæringene har voldsomme muligheter framover, men de vil ikke bli enkle å realisere, framholdt han. Men Ulltveit-Moe ser det som sikkert at det kommer et globalt energiskifte, og innenfor dette er det rom for flere teknologiskifter. Omstillingen til fornybar blir vesentlig tøffere enn omstillingen til oljealderen var, mener Ulltveit-Moe, som selv har selv fått svidd fingrene.
– Jeg tror vi i Norge må ha en krise med et tomrom som vi kan dytte oss inn i. Da må vi være forberedt når den krisen kommer, sa Ulltveit-Moe ifølge referatet fra Norsk klimastiftelse.
At holdningene til gründervirksomhet og entreprenørskap må endres, er også noe som gikk igjen i flere av møtereferatene.
«De store ideene er ikke født med vinnergaranti. Det må være aksept for sidesprang og å jobbe med ulike ideer og tillatt å feile».
Kompetanseoverføring er et stikkord som stadig gjentas. Man må bygge videre på det man allerede er god på, og utnytte den kompetansen man har. Særlig gjelder dette kompetanse innen olje- og gassektoren.
«Det er viktig å tenke at denne kompetansen består av ingeniører, og ikke oljeingeniører. Like viktig er det å ta vare på og utvikle fagmiljøet innenfor den eksisterende næringen. Landet vil trenge «oljefolk» i lang tid framover», fremheves det.
At innovasjon og entreprenørskap må inn omtrent med morsmelka, og i alle fall inn i skolen, er i ferd med å bli et folkekrav i gründermiljøene. Noen slår virkelig på stortromma:
Målet må være at i 2025 vet alle studenter hvordan man skal bli gründer, slås det fast fra et møterom. Der er man opptatt av gründerens omdømme: «Det skal være et naturlig valg å starte for seg selv og ha visjoner uten å bli uglesett».
Heller ikke offentlige innkjøpere slipper unna: «Det må utformes en nasjonal innovasjonspolitikk for offentlig sektor der Innovative anskaffelser inngår som en strategisk satsing – som gjelder på tvers av departementer og sektorer».
Dagens Perspektiv var til stede under Drømmeløft-møtet om offentlige anskaffelser – les mer her.
Annonse
Vekst og innovasjon over alt
Så hva skal Norge leve av i fremtiden? Hvilke bransjer og sektorer vil skape innovasjon og vekst? Det er ikke så rent få. De fleste bransjer har store fremtidsvyer.
Reiselivet snakker om å forlenge sommersesongen i Norge gjennom å åpne hoteller og annen overnatting samt aktivitets- og kulturtilbud allerede i mai og ikke stenge før i slutten av september. Årsaken er at sommerferien på kontinentet slutter senere enn den norske. Dessuten etterlyser reiselivet reelle luksus og High-end produkter i Norge – da det er her de mener veksten i bransjen vil komme. Dessuten bør regjeringen opprette eget turistdepartement, foreslås det.
Industrien mener at robotteknologi og automasjon vil gjør det mulig å etablere nye industrivirksomheter i Norge i fremtiden. Dessuten pekes det på at velferdsteknologi er et satsingsområde som passer Norge godt og som vi vil kunne eksportere til resten av verden.
Kultur og kreative næringer vokser i ekspressfart i Europa, og har stort potensiale også her på berget, skal vi tro bransjen selv. «Kreativ kompetanse er ytterst viktig for å stå sterkt i fremtidens Norge», heter det. Bransjen mener kreative fag bør få høyere status i utdanningen: «Vi må satse på etterutdanning av næringen og bredde i utdanningen, ikke bare spisse mot realfag».
Bærekraft, energi og det utømmelige havrommet
Men der Norge virkelig har et fortrinn, er innen energi og virksomheter som har med havet å gjøre – det såkalte «havrommet».
Svært mange av de over 80 Drømmeløft-møtene trekker fram at Norge må satse på det vi er gode på – nemlig energi og hav. Og helst med et bærekraftig fortegn.
- Bioenergi vil bli en sentral faktor i fremtidens globale energimiks, og Norge har gode forutsetninger og bioenergi er en fleksibel enbergikilde.
- Solcelletekonolgi: Norge har materialteknisk konkurransefortrinn gjennom vår lange silisiumhistorie. Vi har ren og tilgjengelig kraft, og vi har rent kaldt vann til fremstillingsprosessen.
- Batteriteknologi: Norge har konkurransefortrinn i metallurgisk industri
- Hybride energisystemer: Vil være avgjørende for å drive fremtidens energisystemer, som vil bistå av ny fornybar pluss energilagring. Her har Norge viktig erfaring fra eksempelvis verftsindustrien
- Offshore Wind. Det er naturgitte forutsetninger for et stort hjemmemarked for offshore vind i Norge. Bedriftene er klare hvis politikerne ønsker en slik utvikling.
- Bølger og vann: Innen bølgekraft har vi også naturgitte forutsetninger og innen vannkraft er vi allerede verdensledende, noe det bør bygges videre på.
«Vi trenger en politisk kraftsatsing på fornybarsamfunnet og grønn industri på linje med det som ble gjort i oljebransjens barndom. Satsingen må bestå av økonomiske virkemidler, skatteincentiver, forskning og satsing på utdanning», er blant rådene fra energi og klimabransjen. «Havrommet» er et begrep som dekker mye norsk kompetanse og mange norske virksomheter.
Kompetansen fra subsea olje og gassvirksomhet kan utnyttes innen subsea gruvedrift i jakten på verdifulle mineraler. Fisk og biomasse fra fangst og oppdrett kan gi verden mye av den maten den trenger. Norge har også rent vann – og kan dermed levere rent vann til verden.
Det er nesten ikke måte på potensiale for det norske havrommet:
«Havromsnæringenes spisskompetanse vil bidra til å løfte frem andre, nye næringer i Norge – for eksempel innen metall- og mineralindustrien. Havrommet vil kunne gi oss grønne og bærekraftige fremtidsløsninger, som igjen vil gi Norge nye næringer med stort eksportpotensial», heter det fra Drømmeløft-møtene.
Konkulsjonen er at Norge har levd av havet i årevis, og det bør vi fortsette å gjøre:
«Vi har verdensledende miljøer på industri og forskning innen marin sektor, vi har store havområder som er uutnyttede. Vi har gode forutsetninger for å bli verdensledende i forståelsen av hvordan vi skal bruke havrommet på en bærekraftig måte».
Les mer:
