Robotene kommer

Murer-roboten Hadrian som er utviklet i Australia, skal nå inn på verdensmarkedet. Den er i stand til å sette opp skallet til et vanlig bolighus på to dager. Regjeringen vil ikke øke skatten på boliger for å få ned prisene. De vil heller bygge flere boliger raskere og billigere. Da er det bare å kaste seg på telefonen til Australia og få en tropp Hadrianer til landet. De første kan komme til Norge om vel halvannet år – og de klarer 150 hus i året, hvis ikke vinteren blir for kald for dem da.

Vi er ganske gode på roboter her i landet. Når arbeidskraften er så svindyr som hos oss, må arbeidsgivere være opptatt av effektivisering. Kleven verk har for eksempel for lengst skaffet seg roboter som gjør sveisearbeidet mellom ti og tjue ganger raskere enn mennesker. Ikke forlanger de pauser, og det er aldri snakk om overtid. Så her er det penger å spare.

Effektive sveiseroboter

I Norge har vi hatt et stort behov for sveisere. I Australia mangler de murere. Så den australske ingeniøren som fant opp Hadrian, kan regne med å bli både en populære og en rik mann.

– Mennesket har lagt murstein i rundt 6000 år, og helt siden den industrielle revolusjon har man forsøkt å automatisere prosessen, sier oppfinner Mark Pivac til Pert Now som først omtalte saken. Selv håper han at flere unge i Australia vil bli interessert i å utdanne seg til murere når de kan få Hadrian med seg på laget.

Fredag kunne for øvrig Teknisk Ukeblad (TU) fortelle at det norske firma nLink har utviklet verdens første automatiske borerobot.

– De fleste større nybygg til både offentlig og privat næringsliv oppføres i dag i betong. Det fører til store mengder tungt oppmålings- og borearbeid over skulderhøyde i veldig ugunstige arbeidsstillinger, sier daglig leder i nLink, Håvard Halvorsen til TU. Dette kan nå den nye roboten fikse. Elektrikerne ser på roboten som en samarbeidspartner, ikke en som tar jobbene fra dem.

Norsk borerobot

Det var en forespørsel fra Vintervoll som fikk nLink satte i gang med utviklingen av roboten. Med støtte fra både entreprenør og Innovasjon Norge tok det to år å ideen var lansert og til roboten inne begynne å gjøre nytte for seg.

Eller er det ikke lenger slik at en robot bare er robot. Nylig ble roboten Pepper lansert. Den kan tolke tonefall, ansiktsuttrykk og reagere på berøring. Den er ikke laget for å gjøre noe spesielt, men for å være sosial.

Da den i juni ble lagt ut for salg, ble de 1.000 tilgjengelige eksemplarene ble solgt på noen minutter kunne selskapet SoftBank Robotics Corp, som står bak roboten, melde.

Det er vel ikke kjøpt inn noen «Pepper» til hjemmesykepleien, men det varer ikke lenge før noen finner ut at det er positivt med en «Pepper» på avdelingen når kommunen knapt nok har råd til å ha folk på jobb.

I industriene ser en mest fordeler med robotenes inntogsmarsj. I Norge hvor vi har et kompetent arbeidsstyrke, bidrar robotene til å gjøre norsk industri konkurransedyktig. De har også ført til at utflagging av arbeidsplasser har stanset opp. Framfor å sette bort produksjon til land der lønningene er lavere, lar en roboter produsere på norsk jord.

Robotteknologien skyter virkelig fart for tiden. Forskere sier vi må forberede oss på at de står klare til å overta jobber som folk gjerne vil ha. At datateknologi erstatter manuelle jobber, er ikke noe nytt. Det nye ligger i det økende antallet arbeidsoppgaver robotene kan utføre.

500 skifter jobb

Det er omtrent 500 000 mennesker som skifter jobb i Norge i løpet av et år. Antallet jobbskift vil øke. Alt tyder på at det blir færre jobber å dele på. Det betyr at flere mennesker må belage seg på at de ikke kommer inn i et normalt arbeidsliv. Eller så må det skapes arbeidsplasser som vi i dag ikke kjenner til eller er lite opptatt av.

De arbeidstakerne som vil klare seg godt, er det som klarer å ta en utdannelse og kvalifisere seg for å jobbe sammen med roboter og eller i andre kunnskapsbaserte yrker.

De mange som ikke vil få jobb i kunnskapssamfunnet, vil stille krav om å få midler til å leve et noen lunde normalt liv selv om en ikke få jobbe. Det kan bli mange som vil måtte «nave» om vi ikke klarer å fordele jobb og inntekter på en måte enn i dag. Det er grenser for hva slags ulikhet som vil bli akseptert i en demokratisk samfunn.

Politikerne er opptatt av «arbeidslinjen» - det er vel og bra, men vi er alt der at det det ikke er jobber til alle som gjerne vil ha en jobb.