Statskog selger unna: Mye gull i grønne skoger

Dermed er det statlige Statskog, som er Norges største grunneier med en forvaltning av om lag 1/5 av Norge, eller 60.000 km2., godt i gang med sitt skalte arronderingssalg, det vil si salg av «ikke-sammenhengende eiendommer». Det betyr at dersom Statskog eier en eiendom mellom to andre de ikke eier, vil det være formålstjenlig å kvitte seg med denne for å oppnå mer rasjonell drift gjennom sammenhengende eiendommer.

Totalt skal Statskog avhende 750.000 dekar utmark. Det var den rødgrønne regjeringen som satte i gang dette nedsalget, hvor Sp hadde statsråden i hele perioden. Så langt har Statskog solgt 151 eiendommer fordelt på 73 kommuner i 16 fylker. 71 prosent av eiendommene er solgt til lokale kjøpere, mens 21 prosent er solgt til kommuner og til Miljødirektoratet. Ifølge tall fra Statskog varierer størrelsene på de 156 eiendommene som så langt er solgt fra mellom ca. 50 og 11 500 dekar. Gjennomsnittsstørrelsen er om lag 1900 dekar. I tillegg kommer 16 eiendommer som foreløpig ikke er konsesjonsbehandlet på til sammen om lag 27 000 dekar. Kommunene har gitt konsesjon og eiendommene er overdratt eller i ferd med å bli overdratt til kjøper. Ifølge Statskog ble 11 av de 13 eiendommene som ble lagt ut for salg i høst solgt i løpet av en uke. Hvem kjøperne er vil ikke Statskog ut med. Det blir først offentliggjort i forbindelse med eiendomsoverdragelsen, som tinglyses på vanlig måte i etterhånd.

– Vi kan ikke annet enn å si oss godt fornøyd med salget så langt, og at de fleste eiendommene har havnet på lokale hender. Dette viser at de lokale interessentene griper muligheten til å styrke næringsgrunnlaget sitt når muligheten først er der, sier arronderingssjef i Statskog, Carl P. Wister, som er ansvarlig for nedsalget i Statskog. Statskog er et statlig foretak hvor Landbruks- og matministeren er generalforsamling.

– Er dere fornøyd med sammensetningen av de nye eierne?

– Statskog SF skiller mellom lokale kjøpere og kjøpere utenfor kommunen. Vi har altså ingen oversikt over kjøpere med annen nasjonalitet, men vi kan bekrefte at det så langt er ikke er solgt eiendom til kjøpere fra andre nasjonaliteter. Når det gjelder spørsmål om konsesjon henvises det til den aktuelle kommunen

Wister er ikke overrasket over den store interessen for eiendommene.

– Interessen for å investere i rene skogeiendommer har vært der i lengre tid og den ser ut til å fortsette.

– Hva tror dere det skyldes?

– Hovedårsaken er nok at få rene skogeiendommer legges ut for salg i det åpne markedet, sier han.

Også Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) er fornøyd med salget, og sier at «Arronderingssalget har så langt bidratt til å styrke det lokale private eierskapet til skogressursene».

I spørretimen fikk hun også spørsmål fra stortingsrepresentant og leder av Næringskomiteen på Stortinget, Sp’s Geir Pollestad, om regjeringen nå har satt «privatiseringen» av Statskog på vent. Selv om Sp da de var i regjering la til rette for nedsalget, har de fryktet det de kaller for en privatisering.

Ifølge Listhaug er Regjeringens mål er å legge til rette for at Norge kan få utnyttet skogressursene på en bedre måte slik at det kan skapes flere arbeidsplasser og mer verdier i distrikts-Norge. Dette var bakgrunnen for at regjeringen ba Statskog SF om å utrede ulike modeller for hvordan selskapet kan organiseres og hvilke grep som kan gjøres for å utnytte verdiene på en mer optimal måte.

Det var Statskogs kjøp av Orklas skogeiendommer på 1,1 million dekar til en pris av 1,7 milliarder kroner i 2010 som åpnet muligheten for å selge unna spredtliggende eiendommer og sitte igjen med større sammenhengende eiendommer (arrondering). 750.000 dekar av dette er produktiv skog. I forbindelse med salget sa administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Gudbrand Kvaal, til Nationen at ut fra en vanlig prising av norsk skog var 1,5 milliarder kroner (som var prisen som verserte da) veldig dyrt. Han mente at dagens kontantstrøm fra eiendommene ikke kunne forsvare en slik investering. Statskog endte altså opp med å betale 200 millioner mer.

I forbindelse med salget sa daværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) at transaksjonen ville kunne styrke Statskogs strategiske posisjon innen skogbruk, jakt og friluftsliv.

Skogeiendommene er fordelt på Hedmark, Telemark, Agder og Buskerud. 80 prosent av eiendomsmassen ligger i Hedmark.

Gull og grønne skoger

Men Ola Mæles kjempeprofitable nedsalg i Namdalen har nå satt verdien av utmark i et nytt lys.

Ifølge Finansavisen betalte Ola Mæle 88 millioner kroner for eiendommen på 714.000 mål i 2007. Det gav en pris per mål på 123 kroner. 11 år etter ble altså den første teigen på 14.000 mål solgt for 1000 kroner målet, til sammen 14 millioner kroner. Ifølge avisa er også en annen eiendom på 71.000 mål lagt ut for salg med en prisantydning på 800 kroner målet, hvilket betyr 57 millioner i kassa. Dette betyr at Mæle, som i sin tid var en av gründerne av motefirmaet Bik Bok, for 10 prosent av eiendommen kan innkassere 80 prosent av den opprinnelige kjøpesummen i 2007.

Hele eiendommen var i sin tid eid av Norske Skog, og var på salgstidspunktet en av Norges største sammenhengende eiendommer på rett under 1,4 millioner mål. Eiendommen beskrives som et eldorado for jakt, fiske og friluftsinteresserte. Tilsvarende eiendommer i Sør-Norge går i ifølge landbruksmegler Ketil Koppang nå for 1.000 kroner målet. Det er også en kjent sak at eiendommer nord for Trondheim gjennomgående har et lang høyere kvalitet på jakt og fiske, siden beskatningen av disse eiendommene er langt mindre.

Med et så betydelig nedsalg, hvor prisene på utmark åpenbart er på vei opp, blir et betimelig spørsmål om staten, ved statsaksjeselskapet Statskog, selger deler av nasjonen på rot, det vil si fellesskapetets verdier. Mæles nedsalg tyder på at store skogeiendommer fremover kan bli en svært lukrativ investering gjennom nedsalg av mindre teiger, slik Statskog nå gjør.

«Ved salg av statsgrunn til private vil jaktretten for allmennheten som følger av viltlovens § 31 opphøre. Det i seg selv at denne retten opphører vil være en svekkelse»
Berit Lein, avdelingsdirektør, naturavdelingen, Miljødirektoratet.

Norsk natur på markedet? Her elva Namsen i Namdalen.

Alle for en, en for alle

Gjennom nedsalget fraskriver Statskog seg forvaltningsansvaret av eiendommene. I et fremtidscenario kan man derfor tenke seg at kjøperne ønsker å utvikle eiendommene på en langt mer kommersiell måte enn tidligere, for eksempel gjennom eksklusiv jakt og fiske, noe som vil måtte føre til redusert tilgang for andre, for eksempel på et knapphetsgode som ryper. Årets rypejakt var en av de verste i manns minne, mens reinsjakta, som er blitt ekstremt populær de senere årene, var svært god.

På spørsmål om dette vil svekke Allemannsretten svarer avdelingsdirektør Berit Lein i naturavdelingen i Miljødirektoratet følgende:

– Ved salg av statsgrunn til private vil jaktretten for allmennheten som følger av viltlovens § 31 opphøre. Det i seg selv at denne retten opphører vil være en svekkelse. Personer bosatt i Norge siste året vil ikke kunne gå til privat grunneier å kreve jakt i tråd med denne bestemmelsen, og muligheten for å iverksette prisregulerende virkemidler om jakt og fiske prises for høyt, bortfaller ved salg til private aktører, sier hun, og legger til: – Privat grunneier kan selvfølgelig velge å legge seg på en linje som ligger nær opp til jaktretten i § 31, men det er det ingen garanti for.

Miljødirektoratet har ingen rolle i forhold til eierstruktur for de områdene som nå er lagt ut for salg. De har derfor heller ingen tanker om hvordan eierstrukturen bør være etter et salg.

– Kan dette salget, når staten er kvitt sitt juridiske ansvar for forvaltningen av disse eiendommene, åpne opp for et «lettere» videresalg til tredjepart som kanskje ikke er i fellesskapets interesser?

– Vi kan ikke se at det er Miljødirektoratet sin rolle å ha oppfatninger om dette, sier Lein.

Siden 2011 har direktoratet ervervet 14 eiendommer fra Statskog på til sammen 38.000 daa, noe som har kostet dem nærmere 21 millioner kroner. I snitt gir dette en pris på 548 kroner målet, men her er det til dels enorme variasjoner i prisen fra 192 kroner målet for Hemnafjell i Namsos (ervervet i 2012) og 2792 kroner målet for 111 mål på Polløya i Nord-Aurdal (ervervet i 2013). Den hittil siste eiendommen kjøpt i 2014, 145 mål av den svært attraktive Thiisskogen i Nittedal like utenfor Oslo, kostet direktoratet 1965 kroner målet. Til sammenligning priser altså Ola Mæle teiger av sin eiendom i Namdalen, som ligger et stykke unna urbane strøk, til 1000 kroner målet. Jo nærmere de store norske byene slike eiendommer ligger, desto høyere blir prisen.

Men den viktigste faktorene ved prising av slike eiendommer er kvaliteten på skogen og hvor drivverdig den er. Alle eiendommene direktoratet har ervervet fra Statskog er blitt taksert, og kjøpt etter takst.

Geir Pollestad fra Sp.

Født i Snåsa og oppvokst i Oppdal er Ola Mæle en av Norges største grunneiere med eiendommen Namdal Brug i Nord-Trøndelag. Deler av eiendommen er nå solgt med eventyrlig gevinst.

Med loven i hånd

Allemannsretten gir alle rett til å ferdes fritt og oppholde seg der de ønsker i naturen – uavhengig av hvem som eier grunnen. Adgangen til fri ferdsel gjelder uavhengig av hvem som til enhver tid besitter eiendomsretten. Privatisering av Statskogs skogvirksomhet påvirker altså ikke friluftsliv forankret i allemannsretten, men retten til jakt og fiske, som styres av grunneier.

Lov om friluftslivet (friluftsloven) fra 1957, bedre kjent som Allemannsretten, er dypt rotfestet i det norske folk. Dette har historiske forklaringer i hvem som har eid og hvem som bare har leid, hvem som var storbonde i bygda og hvem som lå under bruket, hvem som eide skogen og hvem som bare arbeidet der. Kampen om eiendomsretten til jord, skog og utmark har stått helt sentralt i den norske klassekampen. «Å være herre i eget hus» var målet til Arbeiderpartiet i gjenreisingsårene etter den andre verdenskrig – man skulle eie, ikke leie.

I utredningen som Statskog overleverte statsråd Listhaug i mars i år, skriver styret at «Ved en privatisering av Statskogs skogarealer gjennom selskapsetablering, vil konsekvensene avhenge av hvor stor eierandel Statskog har i selskapene. I et privatiseringsalternativ der Statskog innehar en betydelig eierandel i skog AS, vil konsernet fortsatt kunne opprettholde en robust økonomi som grunnlag for videre drift og utvikling. En helprivatisering vil gi et betydelig underskudd. Dette vil enten føre til behov for finansiering, eller betydelig reduksjon i kapasitet, nivå og kvalitet på forvaltningen av statens utmarkseiendommer. Styret mener at en ved en full privatisering bør vurdere om dagens organisering er den riktige».

Det er foreløpig ikke kjent om Statskog har inntatt noen slike eierposisjoner i de eiendommene som nå er solgt.

For Sp har nedsalget i Statskog vært gjenstand for en «avveining», men hvor Pollestads vurdering er at Allemannsretten ikke blir svekket.

– Min vurdering er at Allemannsretten ikke blir svekket, men jeg ser at tilgangen til jakt og fiske kan bli noe svekket på disse eiendommene. Der det offentlige eier grunnen vil motivasjonen kunne være størrefo å legge til rette for friluftsliv, men man ser jo også flere eksempler på hvordan private skogeiere, som Løvenskiold i Oslo, samarbeider helt utmerket med kommunen. Vårt viktigste anliggende har vært å få til lokalt/regionalt eierskap, sier han.

Han sier at Sp i utgangspunktet ikke har ønsket å legge begrensninger på hvem som skulle få kjøpe. Alle salg vil uansett være konsesjonsbelagt.

– Ved å gå inn for dette nedsalget har Sp ønsket både å styrke det lokale/regionale eierskapet og bevare Statskog som en helt sentral aktør i forvaltningen av eiendom og utmark i Norge. Samtidig har det vel alltid vært slik at bygdebefolkningen har hatt en slags «forrang» fremfor andre utenbys i forhold til jakt og fiske. Samtidig mener jo jeg og Sp at land vil bli en knapphetsressurs fremover, sier han.