Selfietoppen
Verdenspremiere: Selfietoppen 2015
Borgulfsen rir igjen! For første gang på mange år vil legandariske Knut Borge og Torkjell Berulfsen rangere de ti ypperste innen politikk, kultur og samfunnsliv. Årets vinner kommer ikke som noen stor overraskelse, hva gjelder evne til selveksponering.
Det var i forbindelse med Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelses nyvinning «Politisk pub» 12. oktober at historiens første selfietopp ble lansert. Selfietopp-året følger naturlig nok Stortingets årssyklus fra oktober til oktober.
Vi gir ordet til Knut Borge og Torkjell Berulfsen:
Treller og friller, frie menn og kvinner, hør hva det står i Egil Skallagrimsons saga:
«De gjorde seg seilklare, og da alt var ferdig, gikk Egil opp på øya. Han tok en hasselstang i hånden og gikk ut på en bergnabb, som vendte inn mot land, tok der et hestehode og satte opp på stangen, og mælte: «Nidstang reiser jeg her».
Fra det moderne Valhall – her snakker vi om sminkerommet til Fredrik Skavlan, det er der gudene møtes – melder en begeistret jury at denne vakre, gamle skikk igjen er vekket til live i Norgesveldet. Nå kaller vi det selfiestang, men effekten er den samme. Den som griper til stangen, har åpenbart alt mistet hodet.
Konkurransen om å få hodet på selfiestangen har vært ualminnelig hard. Juryen har måttet skyve til side fete bestikkelser, dere kommer derfor ikke til å få høre noe om Jon Fredrik Baksaas, den har takket nei til ferie på en lystyacht i Middelhavet og overlatt denne plassen til et verdig, men trengende par fra Skaugumtraktene, og den har først og fremst lært av andres erfaringer. Listen er derfor utarbeidet på samme måte som Nobels Fredspris er blitt avgjort de siste 25 årene, nemlig ved å overlate det hele til Geir Lundestad, bortsett fra de dårlige valgene, som er Thorbjørn Jaglands ansvar.
Tiden er knapp, og stangen er lang. Her er året 10 fremste selfies:
Nr. 10: Øystein Stray Spetalen
Helt siden han for ti år siden røsket kameraet ut av hendene på en VG-fotograf, har Øystein Stray Spetalen vist at han er mester i de beherskete reaksjoner. Der andre smeller til med en avvisende «Ingen kommentar», velger Spetalen den milde form. Da han røk uklar med fotballagent Per A. Flod uttalte Spetalen til Aftenposten: «Hva angår denne advokatens sure utflod av gallemarinerte eventyrhistorier, skal de få stå fullstendig uimotsagt». Det samme gjelder 10. plassen. Vil Spetalen kommentere den, må han i det minste vente til barna har lagt seg.
Nr. 9: Arne Hjeltnes
Man kan komme langt med godt næringsvett og et vinnende smil, men ingenting slår godt næringsvett, et vinnende smil og innsideinformasjon. Mange har intervjuet Erna Solberg på TV2, men Arne Hjeltnes er nok det eneste sentralstyremedlemmet i Høyre som har gjort det. Og mange har intervjuet Erna Solberg på restaurant, men Arne Hjeltnes er nok den eneste som selv har eid restauranten. Blant alle TV2s stjerner går derfor niendeplassen til den ene som ikke nøyer seg med å være en habil programleder, men som satser alt på å være en skikkelig inhabil programleder.
Nr. 8: Caroline Berg Eriksen
Mens fotballfruens mann nok er best uten ball, er fotballfruen selv en kløpper med rumpeballene. I et forsøk på å vise at hun kan spøke med seg selv, tok Caroline Berg Eriksen av seg bukse og truse for en fotograf, som jo er det folk gjør når de skal være selvironiske. Bildene på forsiden av Det Nye viste riktignok at hun under klærne skjulte det samme gamle, men i tråd med hennes vanlige praksis var nok stumpen gjort litt mer stumpete i Photoshop. Fotballfruen må imidlertid dele åttendeplassen med sin mann, fotballfruemannen, som alltid stiller opp når hun trenger det, om ikke med selfiestangen, så i hvert fall med anonyme støtteinnlegg på bloggen hennes. Det eneste stedet han er mer anonym, er i forsvaret til Odd Grenland.
Nr. 7: Jens Stoltenberg
Jens Stoltenberg, skal være den eneste i NATO som er i besittelse av en egen selfiestang. Det er derfor ikke annet på vente enn at han har kommet med på årets liste. At Nato har sendt en mann som ifølge Karita Bekkemellem er både feig, puslete og konfliktsky ut i krigen mot russere og terrorister, kan en undre seg over. Stoltenberg ser ut til på trives som en reisende i krig og elendighet. Men han har alt begynt å gjøre seg tanker om at det en gang er slutt. Det kan gå med ham som med innvandreren som hang følgende beskjed på butikkdøra da han skulle ut en liten tur: «Kommer plutselig tilbake». Jens Stoltenberg har ingen planer om på trekke seg tilbake fra norsk offentlighet. «Jeg har Willoch-genet i meg», sier han til Dagens Næringsliv. En ny syvende far i norsk offentlighet varsler sin inntreden.
Vi rydder plass for landet fremste kriger i dress, Jens Stoltenberg, inn på en syvendeplass, tross heftige protester fra Vladimir Putin.
Nr. 6: Abid Raja
Ingen skal være i tvil om at Venstre gir jernet for gründere. VG var tett på da Venstres Abid Rajas besøkte Nordfjordhjort, en gründerbedrift på Vestlandet. Her viste innvandreren Raja sin store kjærlighet til norske dyr. «En ekstatisk Raja lukket øynene og kysset den mannlige hjorten Oskar, (4 år og 180 kilo), sto det å lese under et megastort bilde av «en ekstatisk Raja som ble tungeslikket av Oskar» til ære for fotografen. Raya syntes det hele var «vått og flott».
Juryen kjenner ikke til om han var i tilsvarende nærkontakt med andre dyr under valgkampen. Det er mulig, for her er det liberalismen som gjelder. Har du lyst, har du lov.
Abid Raja, Venstres siklende dyrevenn, inn på en sjetteplass.
Nr. 5: Per Sandberg
På femteplass kommer Per Sandberg, mannen som i sin tid undersøkte den parlamentariske effekten av tre akevitt og et ukjent antall halvlitere. Han tar selfies med røntgenkamera, og kan derfor vise hva som egentlig skjuler seg bak bulldogsmilet: «Jeg har ofte følt meg som en kverulant og drittsekk fordi jeg må passe på stortingsgruppa og regjeringa», sa han til Dagbladet. Slik må det være, hele vårt demokratiske system hviler jo på at regjeringen blir voktet av noen som er deres likemann. Skulle Per Sandberg få oppfylt sitt ønske og bli utnevnt til innenriksminister, en post Norge ikke har hatt siden 1945, er heldigvis rekrutteringen av kverulanter og drittsekker til Fremskrittspartiets stortingsgruppe såpass god at det vil være mulig å finne en erstatter.
Nr 4: Eirik Mosveen
Noen politiske landsmøter blir stående i historien på grunn av det ene, historiske øyeblikket. Da Haakon Lie lovet å knekke Einar Gerhardsen som en lus, for eksempel. Høyres landsmøte i 2015 vil bli husket i slektsledd etter slektsledd takket være VGs Eirik Mosveen. Han holdt blikket stivt festet på partiet, og da snakker vi om Erna Solbergs brystparti. Derfor var han den eneste som så at hun gjemte mobilen i bh-en. VG visste jo at dette var store greier – nå snakker vi om nyhetsverdien – og satte tre reportere på saken. De kunne avsløre at Ernas Mann, Sindre Finnes, ikke ante hvor hun gjemte telefonen, det var åpenbart ikke på et sted han jevnlig frekventerte. Fjerdeplassen går derfor til Eirik Mosveen. Han vet hvor de store skupene ligger gjemt, mens andre journalister kaster bort dagene med å dekke kløften mellom fattige og rike.
Nr. 3: Gro Harlem Brundtland (og Jonas Gahr Støre)
Klassen for årets dementi er alltid hard, men i år er det ingen som har nådd Gro Harlem Brundtland til leggene. Hadde de gjort det, ville de oppdaget at hun ikke barberer dem, en hemmelighet hun delte med VG og de flere hundre som ennå leser avisen. Men hovedbudskapet i intervjuet var ikke sammenhengen mellom hårete legger og en bærekraftig utvikling. Nei, landsmoderen rykket ut for å forsikre oss alle om at Jonas Gahr Støre ikke er noen tåkefyrste.
Jonas hadde like før selv sagt akkurat det samme, men det var ingen som skjønte hva han mente.
En delt fjerdeplass og ett års abonnement på avisen «Klar tale» går derfor til Jonas Gahr Støre og hans ubarberte simultantolk.
Nr. 2: Arthur Buchardt
Så tetner det til og kvinnfolkene skyves til side. I kampen om hvem som har den aller lengste selfiestangen kommer damene sørgelig til kort. De kan ikke måle seg med Arthur Buchardt. Allerede som barn bygde han hotell på Rådhusplassen, i Ullevål Hageby, Skarpsno og alle andre attraktive Monopol-tomter. Nå har han kastet sine øyne på Oslos fineste sjøtomt og forsøker å dekke over begjæret ved å love kommunen en konsertsal ved siden av spa-anlegget og de 13 barene. For å få til slikt nytter det ikke bare med plass, produkt, publikum og pris. «Den viktigste P-en er potens. Der ligger jeg foran de fleste», sier han i et intervju.
I disse seksuelt så omskiftelige tider er det selvsagt betryggende at de med den voldsomste potensen fortsatt ligger foran, men det høres unektelig litt anstrengende ut å ligge foran de fleste.
Uansett holder det til en fin andreplass. Husk å ta bilde da, Arthur, så ringer vi Det Nye.
Nr. 1: Anders Anundsen
«Fanfare!»
Dessverre kan ikke årets selfie være til stede her i dag, han måtte følge barna. I dette tilfellet var det noen barn som skulle til Afghanistan. Eller «måtte», som de sier i departementet. Til gjengjeld har han sendt en halvtimes video der han går omkring som en noe mer tynnhåret David Attenborough blant alt han har fått til. Her er dramatiske opptak fra brannen i 2013 da han fyrte med Tønsbergs Blad. Her er de komiske høydepunktene fra serien «Nei vel, statsråd» der han 20 ganger på rad unnlater å møte i Dagsnytt 18. Og her er nærbilde av lyvekrysset på ryggen sist gang han forsikret om at politiet bare er midlertidig bevæpnet.
Årets selfie er – og her har vi en enstemmig Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med oss: Anders Anundsen, Video-Hagens ektefødte arvtaker. Kan Sandberg gjenreise Innenriksdepartementet, så kan vel Anundsen vekke til live igjen Propagandaministeriet.
Smil, Anders – smil til det ikke fullt så skjulte kamera!
Her er en video fra arrangementet.