Vil ha mer ledelse og lagarbeid i primærhelsetjenesten

– Det snakkes mye om de varme hendene, og det er viktig nok, men det er på tide at vi også begynner å snakke om de kloke hodene, sa helseminister Bent Høie da han la frem stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste torsdag morgen.

I stortingsmeldingen pekes det på at en av hovedutfordringene i primærhelsetjenesten er at tjenestene er for oppstykket og at helheten mangler. Dette rammer særlig personer med sammensatte behov. Noen av de viktigste tiltakene vil være å lovfeste en liste over profesjoner som kommunene må ha for å gi innbyggerne de tjenestene de trenger, at alle allmennleger skal være spesialister og å utvikle en helhetlig handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving.

Det påpekes også at tilsyn viser at det flere steder er mangler i ledelsen av helse- og omsorgstjenestene. Det legges også vekt på å legge til rette for bedre koordinerte tjenester hvor helsepersonell arbeider i flerfaglige team, såkalte primærhelseteam. Disse skal fungere som en utvidet allmennlegepraksis, med allmennlege, sykepleier og administrativt personell.

Høie viste til pasientombud Inger Marie Sommerset i Nordland som nylig uttalte til NRK at når legen har dårlig tid, blir det en stressituasjon. Man føler kanskje at man er til plage og tør ikke ta opp ting man lurer på.

– Hvis fastlegen jobber i team med andre fagfolk frigjør vi mer tid til pasientene, sier Høie.

I andre land utfører sykepleiere og andre personellgrupper mange oppgaver som hos oss bare står på fastlegens arbeidsliste.

– Det er på tide å tenke nytt om dette i Norge også.

Sykepleiere kan for eksempel ta seg av oppfølging og opplæring av pasienter med kronisk sykdommer. De kan holde oversikt over hvilke behov pasientene på lista har, sier Høie.

Han vil at vi gjennom klokere organisering og klokere bruk av fagfolk skal gi fastlegene tid til å konsentrere seg om brukere med sammensatte behov og kompliserte medisinske problemstillinger.

En viktig ingrediens er bedre ledelse. Nå foreslår regjeringen å bygge ut lederutdanningen etter modell av rektorskolen som finnes i utdanningssektoren. I tillegg vil helseministeren gi lederne i kommunehelsetjenesten mulighet til å følge nasjonalt topplederprogram, som hittil bare har vært tilgjengelig for spesialisthelsetjenesten

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, er godt fornøyd med innholdet i meldingen.

— Høie har sett hele helse- og omsorgstjenesten under ett, og det er veldig bra, sier hun og legger til at hun har klare forventinger til at innholdet nå følges opp med nødvendige finansiering og gjennomføringskraft - også ute i kommunene.

Et spørsmål som gjenstår er hvem som skal ta ledelsen for primærhelseteamene. Et eksempel fra Helsekonferansen, der meldingen ble lansert, var hentet fra Østfolds gode erfaring med virtuellt teamarbeid. Teamet blir i dag ledet av en avansert geriatrisk sykepleier med masterutdanning.

Bye vil ikke medvirke til at det blir en kamp om hvem som skal lede primærhelseteamene, men priser meldingens forslag om å styrke lederutdanningen i helsevesenet.

– Jeg opplever at det Høie sier er at vi har bygget helsevesenet rundt profesjonene, men at vi nå heller skal bygge tjenestene rundt pasienten. Meldingen gir et handlingsrom for oss sykepleiere til å bruke vår helhetlige kompetanse. Nå må vi bruke de mulighetene som ligger der, sier hun..

Det er positivt at helseministeren varsler bedre oppfølging av pasienter med sammensatte, kroniske lidelser. Dette skal inngå i regjeringens politiske mål om «én helse- og omsorgstjeneste». Men når flere faggrupper skal inviteres til å samarbeide i kommunehelsetjenesten, blir fastlegens koordinerende rolle og den medisinskfaglige ledelsen i kommunene viktigere enn noen gang, mener Legeforeningen.

– Flerfaglighet og godt samarbeid i kommunene gir en bedre helsetjeneste. Det er imidlertid avgjørende at fastlegen har det medisinske hovedansvaret. Slik unngår vi at tjenesten stykkes opp og at det bygges siloer mellom faggruppene, noe helseministeren selv advarer mot, påpeker president Hege Gjessing.

Norsk kommunehelsetjeneste har blitt forsømt og underprioritert i altfor lang tid. Legeforeningen har derfor etterlyst en storstilt satsing.

– Regjeringen burde lagt ned en enda større innsats i å styrke nettopp den medisinske kompetansen. Særlig når vi vet at enda flere eldre og alvorlige syke skal behandles i kommunene i fremtiden, understreker Gjessing.

Legeforeningen støtter opprettelsen av primærhelseteam, men etterlyser hvordan denne samhandlingen skal fungere i praksis.

Ikke minst gjelder dette for oppfølgingen av syke eldre med flere diagnoser, pasienter med kroniske lidelser, psykisk utviklingshemning og pasienter med psykiske problemer og/eller rusavhengighet.

– Det må etableres tryggere og mer helhetlige pasientforløp for de med sammensatte behov. Dette krever at samhandlingen og informasjonsutvekslingen om pasientene bedres betraktelig, spesielt mellom de ulike tjenestenivåene i kommunen. Vi er spente på hvordan regjeringen skal sikre dette.

Regjeringen tar også sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter også innen psykisk helse og rus fra 2017. Med det gir helseministeren et klart signal om hvor ansvaret skal ligge. I kommunene.