Bosetting av flyktninger: Kommunene er klare – men UDI prioriterer utsendelser

I fjor ble norske kommuner oppfordret, presset og tryglet av politikere og utlendingsmyndigheter til å bosette flere flyktninger og asylsøkere.

Og kommunene svarte på oppfordringen. Til sammen har norske kommuner i dag rigget seg til å bosette 16.000 asylsøkere. Men selv om det kom 31.000 flyktninger til Norge i fjor, har kun 630 av asylsøkerne med krav på opphold i Norge fått ferdigbehandlet sine saker i UDI.

Dermed føler mange kommuner at de har kastet seg rundt til ingen nytte. Mange har ansatt egne folk til introduksjonsprogram og annen oppfølging av det de trodde skulle bli nye innbyggere i kommunene. Disse har i dag svært lite å ta seg til.

– Kommunene roper etter folk. De ansetter mange som skal jobbe med introduksjonsprogrammene. Det er uheldig å sitte med kompetanse og ansatte de ikke får benytte. Men det er ikke personer å bosette. UDI har prioritert andre grupper, sier spesialrådgiver i KS, Nina Gran.

Vil klare 16.000

Det har vært en formidabel økning i bosettingen de senere år. Bosettingen i 2015 ble ny Norgesrekord med 11.342 bosatte flyktninger. Det er en økning på 45 prosent fra 2014, 73 prosent fra 2013 og hele 97 prosent sammenlignet med 2012, skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) i et ferskt notat.

Og kapasiteten fortsetter å øke i 2016. Kommunene har per februar 2016 vedtatt 15.600 bosettingsplasser, en økning på nær 40 prosent fra 2015. Det er realistisk å bosette minst 16 .000 flyktninger i 2016, konkluderer IMDI.

Dermed blir det et problem med at så få flyktninger er klare til å få tildelt bosettingskommune.

Dette gjør det krevende å ta i bruk alle bosettingsplassene kommunene har fattet vedtak om, skriver IMDI.

Prioriterer utsendelse

Det er UDI som er flaskehalsen. 31.000 nye asylsøkere i 2015 utfordrer selvsagt kapasiteten. 170 nye saksbehandlere er ansatt for å ta unna alle sakene.

Nasjonalt utvalg for bosetting består av representanter fra IMDI, KS, en del kommuner og UDI. Utvalget jobber med å koordinere bosettingsarbeidet. I et utvalgsmøte i februar ble det uttrykt et ønske om at «UDI de nærmeste månedene vil prioritere opp saker som ligger an til innvilgelse med påfølgende bosetting». I en uttalelse skrev utvalget blant annet følgende:

«Når kommunene på oppfordring fra staten har økt kapasiteten for å dekke behovet, er det viktig at kapasiteten brukes gjennom en rask utnyttelse av disponible plasser. Regjeringen bør opprioritere raskere saksbehandling av asylsaker med sannsynlighet for innvilgelse de nærmeste månedene, for å sikre at kommunene får tilstrekkelig tilgang på bosettingsklare flyktninger, slik at den økte kapasiteten i kommunene kan benyttes fullt ut».

Raskere saksbehandling vil ifølge utvalget innebære kortere ventetid i mottak og raskere bosetting.

«At flyktningene dermed kan komme raskere i kvalifisering og utdanning vil styrke deres muligheter til arbeid, og bidra til effektiv integrering og være samfunnsøkonomisk lønnsomt», heter det i uttalelsen fra Nasjonalt utvalg for bosetting.

UDIs medlem i Nasjonalt utvalg for bosetting reserverte seg mot utvalgets uttalelse under henvisning til at spørsmålene «inngår som en viktig del av styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og UDI, og at budskapet allerede er forstått og fulgt opp».

Kaster bort tiden i mottak

Det er ikke bare kommunene som opplever situasjonen som frustrerende. Også asylsøkerne selv, ønsker mer enn noe annet å starte et normalt liv i en norsk kommune, påpeker leder i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Ann-Magrit Austenå.

– Det er regjeringen som velger å la tusenvis av asylsøkere bli sittende i passivitet i mottak i over ett år, sier Noas-lederen.

– Fordi regjeringen prioriterer mulige retursaker først, tar det mellom et halvt og ett år før mange fra de store asylsøkergruppene med høy innvilgelsesprosent, som syrere og eritreere, blir intervjuet om saken sin. I mellomtiden kaster de bort tiden ved å sitte ørkesløse på mottak i måneder og år, uten å få lov til å jobbe, med kutt i norskundervisning og langt unna familien sin. Mange blir dypt frustrerte og deprimerte, sier Austenå.

A jour i løpet av året

UDI viser til at det er regjeringen som har bestemt at man skulle prioritere de sakene som er åpenbare retursaker først. Men direktoratet hevder at de vil få fortgang i saksbehandlingstiden i løpet av kort tid, og at de vil nå målet med 16.000 bosettingsklare i løpet av året.

I et intervju med Dagens Perspektiv for en uke siden, sa UDI-direktør Frode Forfang at problemer med registrering av nyankomne asylsøkere hos Politiets utlendingsenhet når asylsøkerne kom i stort monn i fjor høst, har skapt merarbeid for UDI, og at man på et tidspunkt manglet vital informasjon om 13.000 asylsøkere. Fortsatt er ikke UDI a jour med disse restansene, som det kalles.

– Vi håper å komme a jour i løpet av året. Men det avhenger igjen av hvordan situasjonen utvikler seg i løpet av sommeren og høsten. Akkurat nå er det relativt få som kommer, men får vi en ny tilstrømning som ligner den fra i fjor, vil det ta lenger tid å komme a jour, sier UDI-direktøren.

Nasjonalt utvalg for bosetting anslår at det vil bli behov for å bosette 21.000 flyktninger i 2017.

Dette tallet er imidlertid usikkert, da det er stor usikkerhet om antall asylsøkere i 2016.