Den amerikanske revolusjonen

At eliten, representert ved eksperter, medier og meningsmålingsinstitutter, tar feil om valgresultater, er vi etter vært blitt vant til. Det gjenstår å se om eliten også tar feil med hensyn til konsekvensene av at det som ikke skulle kunne skje, faktiske skjedde.

Resultatet av britens folkeavstemning om EU, var et sjokk. Valget av Donald Trump som president i USA, er ikke bare et sjokk. Det er en katastrofe, sett med øynene til «the establishment».

Det var kaotiske tilstander den første uken etter at britene stemte nei til EU. Børsene falt og økonomiske spåmenn varslet alvorlige nedgangstider for Storbritannia. Da Therese May sto fram som statsminister, begynte både folk og marked å tro at undergangen ikke var nær likevel. Fortsatt er britene i krise, tiden framover vil bli preget av harde stridigheter og det vil være usikkerhet om rammebetingelsene for britisk industri. Alt tyder på at demokratiet vil overvinne den økonomiske krisen folkeavstemningen har ført landet inn i.

Øker krisen

I USA vil sannsynligvis valget at Donald Trump føre til at krisen blir enda verre. Valget av Trump er en revolusjon av det fredelige slaget, men det er en revolusjon ingen aner konsekvensene av. Dette kan bli revolusjonen som ikke fører til noe som helst annet enn å øke de problemene Trump sier han vil løse. Trump har gått til valg på at han vil nedkjempe det systemet eliten har bygget opp, og rydde opp i korrupsjon og udugelighet. Hva det betyr, er ikke godt å si annet enn at han vil befolke Det hvite hus med sine egne folk. Han trenger dyktige folk. Det har ikke skjedd før at USA har valgt en president uten politisk erfaring.

Demokratiet kjennetegnes av at flertall av folket til tider tar feil med hensyn til hva de er tjent med på sikt. Folk lar seg fascinere av politiske ledere med enkle budskap og som spiller på den frykt og frustrasjon som preger store grupper i befolkningen. Adolf Hitler la grunnlaget for sin makt gjennom demokratiske valg før han klarte å sette demokratiet ut av spill og tok all makt i egne hender. Trump har også visse autoritære trekk og står for verdier som er temmelig forvridde og forkastelige ut fra et demokratisk perspektiv. Men vi får tro at Trump vil moderere seg framfor å gå løs på det demokratiske systemet. Hans voldsomme angrep på pressen med løfte om at de skal straffes, gir en viss grunn til uro.

Obama

Da Barack Obama ble valgt til president for åtte år siden, var det optimismen som rådet. Obama lovet store forandringer. Slik skulle det ikke bli. Grunnen er at Republikanerne har hatt flertall i Kongressen. De har knapt vært opptatt av noe annet enn å si nei til alt Obama har foreslått. USA har i åtte år vært preget av en alvorlig beslutningskrise. Obama har vært president under maksimalt dårlige forutsetninger for å kunne få gjennomført sitt program. Derfor kommer han neppe til å gå inn i historien som en av de store presidentene. I perioder har han også scoret meget lavt på meningsmålingene.

Donald Trump vil ha et bedre utgangspunkt enn Obama i og med at Republikanerne har flertall i Kongressen. Han har imidlertid ledelsen i partiet imot seg. I den grad Trump har et politisk program, er det hans egne mer eller mindre sammenhengene tanker om hva som skal til for å «make America great again» som han sier. Trump vil ha skattelette. Det kan han få Republikanerne med på et stykke på vei, men konsekvensen vil være at underskuddet vil øke på kort sikt. Det sitter langt inne for republikanere flest å godta. De klarer ikke kutte kostnader uten at situasjonen blir verre for mange av dem som har stemt på Trump.

Trump vil også kunne få støtte for å begrense innvandringen, men det er høyst tvilsomt om han får Kongressen med på å bygge en mur for å holde ulovlige innvandrere ute. Lykkes han med å begrense innvandringen, kan det ha positive effekter for økonomien. USA har flere titalls millioner fattige og arbeidsledige. Økonomien kan ikke bære flere. Trump vil for alvor bryte med en tradisjon som har preget USA i et par hundre år. USA var mulighetenes land, et land som var åpent for alle. Med Trump skal grensene lukkes og folk fraktes ut.

Theresa May har også kamp mot innvandring som en av sine viktigste saker. USA og Storbritannia har i årtier nytt godt av en globalisering der mennesker har flyttet på seg til land der de regnet med å finne arbeid og nye muligheter. Når disse to landene endrer kurs, vil det kunne få globale ringvirkninger. EU klarer heller ikke å håndtere innvandringen.

Handelskrig

Trump vil måtte tenke seg om to ganger om han vil starte en handelskrig mot Kina. Men i noen grad må han skru frihandelen tilbake. Valget av Trump betyr et langt steg tilbake for frihandel og globalisering. De som i lang tid har forhandlet om økt frihandel mellom EU og USA, kan holde avskjedsmiddag i kveld.

USAs omdømme vil bli svekket med Donald Trump som president. At Italia holdt seg med Silvio Berlusconi som statsminister i årevis kunne en sukke oppgitt over. At USA har valgt Donald Trump er til å grine over.

Det hjelper lite om mannen vil skjerpe seg for ikke å dumme seg ut og bli et globalt hatobjekt. Problemet er at det er Republikanerne som har stått bak den politikken som har ført USA ut i krise. Skaden har alt skjedd. Det beste en kan håpe på er at Trump ikke gjør situasjonen nevneverdig verre for USA. I verste fall kan han føre landet enda nærmere stupet. Da bereder Republikanerne grunnen for at Demokratene finner fram til en Bernie Sanders-type om fire år som kan feie Trump av banen.