– Det er ledig ­kapasitet i det ­offentlige helsevesenet

– I dag er det en del kapasitet ved de offentlige sykehusene som aldri tas i bruk, sier han.

Micaelsen er bekymret for Høies planer om å ta i bruk flere private aktører. I reformen fritt behandlingsvalg er det potten til det offentlige helsevesenet som skal brukes til å få private aktører til å jobbe mer.

Faktisk er det slik at det er de offentlige sykehusene, og ikke de private, slik som reformen fritt behandlingsvalg forutsetter, som har mye ledig kapasitet, mener han.

– Operasjonsaler tomme på kveldstid. Offentlig ansatte spesialister kunne holdt åpent, men nå legges det opp til at de må jobbe på private klinikker i stedet, sier Micaelsen.

Han tror grunnen til at det offentlige har ledig kapasitet skyldes økonomi, det har vært for dyrt å holde driften i gang på kveldstid. Tidligere var også de ansattes arbeidstid problematisk, men det er nå løst.

– Dessuten har det ikke vært en kultur for det, men jeg mener tiden nå er moden for å se på det på ny, sier Micaelsen.

Så langt omhandler fritt behandlingsvalg kun rus og psykiatri, og summene det er snakk om, er fortsatt ganske små. Kun 8 pasienter er blitt behandlet gjennom ordningen til nå. Men Høie har tidligere uttalt at målet er å utvide ordningen til flere områder, og da kan det fort bli snakk om milliarder av kroner. Det er midler Micaelsen frykter vil bli tatt fra den offentlige delen av helsevesenet.

Men fritt behandlingsvalg har fått en tøff start siden lanseringen i november. Problemet er at de private aktørene ikke akkurat har stilt seg i kø for å bidra til å kutte helsekøene. Til nå har flere private aktører valgt å tre inn i ordningen, men de største, som Aleris, har takket nei, i hvert fall frem til prisen de får for behandlingen øker. Sjeflege Christian Loennecken i Volvat-gruppen sier at prisene fra helsemyndighetene ikke engang dekker summen av materiellkostnader og lønn.

– Vi deltar ikke fordi vi ikke vil levere helsetjenester med lavere kvalitet enn vi leverer til alle våre pasienter, sier sjef i Aleris Grete Aasved til DN.

Og nettopp det er vanskelig. Helseøkonom Terje P. Hagen ved UiO har pekt på at mye av den samfunnsøkonomiske gevinsten av å åpne for private, forsvinner dersom man setter prisene like høyt som de er for offentlige sykehus. Da øker blant annet faren for at allerede tilgjengelig kapasitet i den offentlige delen av helsesektoren bare erstattes av den private delen. Dette har man gjort erfaringer med i både Danmark og Storbritannia med lite tilfredsstillende resultater for samfunnet.

Micaelsen frykter dagens versjon av fritt behandlingsvalg allerede er i ferd med å føre til de samme effektene, at det offentlige bygges ned for å at det private kan bygges opp.

– Pengene som utbetales til de private aktørene gjennom ordningen skal tas fra den samme potten som til de offentlige sykehusene, sier han.

Helseminister Bent Høie tar treg reformstart med ro:

– Jeg synes det går bra, og at det er all grunn til å ta tiden til hjelp. Det er ikke grunn til å betale for mye for tjenestene, sier han.

Under sykehustalen tidligere denne uken valgte Høie å ikke snakke for mye om fritt behandlingsvalg, men han pekte på at 19 aktører allerede har meldt seg på ordningen.