– Det gjør meg rasende

– Jeg kan rett og slett ikke fatte hvorfor dette er så vanskelig, og det gjør meg rasende.

Kari Kjønaas Kjos (Frp) hadde hovedansvaret for arbeidet med rettighetsfestingen av såkalt brukerstyrt personlig assistent (BPA) for funksjonshemmede i Stortinget, og hun har i mange år vært en pådriver for å fastsette retten til BPA ved lov.

– Jeg kjempet for dette først i mine åtte år i Stortinget under rødgrønn regjering og deretter for å få rettighetsfesting inn i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, sier hun.

– Dette var noe av det første Høyre-/Frp-regjeringen leverte på, og fra dag én har veldig mange kommuner motarbeidet rettigheten, sier lederen i Stortingets helse- og sosialkomité.

Rettighet fastsatt ved lov

Dagens Perspektiv kunne torsdag fortelle at de funksjonshemmedes organisasjoner mener norske kommuner jobber aktivt i mot å ta i bruk den lovpålagt rettigheten om brukerstyrt personlig assistent.

Siden 2000 har norske kommuner hatt plikt til å vurdere såkalt brukerstyrt personlig assistent – BPA – som en tjeneste, og en rekke kommuner har innført ordningen. I 2015 gikk ble tjenesten rettighetsbasert gjennom lovendring, og dermed startet problemene.

Hele poenget med BPA er at den enkelte brukeren – eller deres verge – selv skal bestemme hvem som skal være assistent, hva assistentene skal gjøre, samt hvor og når tjenestene skal utføres.

Retten til en personlig assistent i hverdagen ble sett på som en stor politisk seier for de funksjonshemmede og deres organisasjoner i 2015.

Baksiden er at mange kommuner ifølge de funksjonshemmedes organisasjoner regelrett motarbeider ordningen, og stadig forsøker å begrense den lovpålagte retten til en personlig assistent.

Handler om kontroll

Ifølge Kjos har hun fått mange henvendelser fra fortvilede brukere som mener at deres kommune motarbeider dem dersom de har eller ønsker å skaffe seg BPA.

– Jeg har derfor sagt ja hver gang jeg har blitt spurt om å holde foredrag om denne rettigheten. Jeg har reist land og strand rundt og hamret løs på saksbehandlere i kommunene, og jeg har ikke vært særlig nådig, forteller Kjos, som ikke kan fatte at kommunene gjør saken til et problem.

– Jeg kan rett og slett ikke fatte hvorfor dette er så vanskelig og det gjør meg rasende. Dette handler ikke om penger for kommunene, men rett og slett om et behov for å ha kontrollen over sine brukere. Dermed fratar de folk muligheten til å leve selvstendige liv, mener lederen i Helse- og sosialkomiteen.

Rett til å reise

Et av stridsspørsmålene mellom kommunen og BPA-brukere mange steder handler om retten til å reise, og om når og hvor detaljert dette i så fall må planlegges i forkant.

Kari Kjønaas Kjos har offentlig gått ut å oppfordret alle innbyggere i de kommunene som krever at BPA-brukeren skal melde fra om de skal reise på ferie eller ut av egen kommune, om å gjøre det samme.

– Hvis alle innbyggerne sender slik melding til sin kommune, så kanskje kommunen ser hvor meningsløs en slik regel er, sier Kjos.

Og hun kommer ikke til å gi seg før hun ser en klar forbedring ute i kommune-Norge:

– Jeg kommer til å fortsette å spre informasjon, holde innlegg, ta kontakt med enkeltkommuner som jeg ser ikke følger opp intensjonen. I tillegg har jeg bedt helseministeren om å gjenta for kommunene deres plikt til å følge opp Stortingets vedtak, sier hun.

Kan bli tydeliggjøring av loven

– Endring tar tid. Dette handler aller mest om holdninger hos de ansatte i kommunene, som har et behov for styre og som ikke liker valgfrihet. Det er sikkert godt ment, men helt uakseptabelt, mener Frp-politikeren.

– Er det behov for en klargjøring av forskrifter, rundskriv eller på annen måte instruere eller sanksjonere kommuner som ikke «gjør jobben»?

– Jeg mener både loven og rundskrivet er svært tydelig. Men om ikke dette bedrer seg betraktelig, vil vi måtte stramme inn loven. Det vil kommunene like enda dårligere. Skal de unngå dette, må de skjerpe seg, påpeker Kjos, som minner om at den nye «BPA-loven» skal evalueres i løpet av et års tid.

– Jeg har gitt klar beskjed om at dersom kommunene utnytter handlingsrommet i dagens lovverk og retningslinjer på en negativ måte, skal jeg personlig sørge for at det kommer ytterligere pålagt krav for kommunene. Loven skal evalueres. En vurdering om innstramminger vil i så fall skje når denne evalueringen foreligger, sier Kari Kjønaas Kjos.