Endringsledelse og ledelse i endring

Konferansen var stelt i stand av kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, åpnet årets konferanse med å si at kommunene stadig opplever økte forventninger fra innbyggerne og at behovet for omstilling i kommunal sektor driver fram nye løsninger for ledelse og samarbeid.

– Kommunene er en sentral leverandør av velferd. Men dagens virkelighet er litt annerledes enn den var før. Oljeinntektene går ned, og forventningene til befolkningen går opp. Dette skaper et spenningsfelt, sa moderniseringsminister Jan Tore Sanner på Arbeidslivskonferansen.

Mindre styring gir endringskraft

BI-professoren Bård Kuvaas forklarte at dagens situasjon krever en omstilling i måten vi arbeider på og hvordan vi organiserer oss. Først og fremst mente han at unødig målstyring bør vike for formålsstyring.

– I målstyrte organisasjoner er det lett at man følger tallet og ikke hodet, forklarte Kuvaas.

Kuvaas har forsket på emnet, og viser til at absolutte mål fører til dårligere prestasjoner, uansett hvor spesifikke og målbare målene er. Problemet, sa Kuvaas, er at målstyringen tar bort ansvarliggjøringen og fungerer som en erstatning for intelligente avveininger der og da. Man får lydighet og rigiditet, der man egentlig ønsker ansvarlighet og endringskraft.

– Vi må slutte å målstyre, og begynne å lede, sa Kuvaas.

Han la fram konseptet formålsstyrt ledelse, og forskjellen på resultat og prestasjon. Han sa at formål og kvalitet er viktig for å sikre gode prestasjoner. Og da vil resultatene også komme. Derfor bør man ha et økt fokus på prestasjonsutvikling.

– Dersom man bare ser på resultater, og belønner dem, så betaler man for flaks. Og det er jo ikke flaks vi vil belønne, sa Kuvaas og avsluttet med en analogi:

– Vi må kutte ut lyskryssledelse når rundkjøringer åpenbart er mer effektive og ansvarliggjørende. Men da må man bruke mer tid på ledelse og oppfølging, og være mindre avhengig av kvartalsvise rapporter om resultater.

Ledelse i endring

Psykiater Finn Skårderud forklarte at hjernen vår i utgangspunktet ikke er ment for omstilling, men at vi må lure hjernen vår. Omstilling er uunngåelig med dagens teknologiutvikling, og da mener Skårderud at for å håndtere endring må vi vite hvordan vi skal balansere det udiskutable ytre kravet om fleksibilitet med menneskets indre krav om stabilitet og sammenheng.

– I stedet for å snakke om endringsledelse vil jeg heller snakke om ledelse i endring. Tidligere handlet ledelse om å være god i et fag. I dag skal en leder være inspirerende, og skape tillit.

Han forklarte at dagens uforutsigbarhet går utover tilliten. Man får en opplevelse av ting ikke kommer til å vare. Da gjelder det for en leder å skape tillit der tillit ikke er.

– Vi ønsker innovasjon og endring. Men vi må også snakke om spenningen mellom endring og stabilitet, og finne ut hva som er den optimale tryggheten. Kanskje skal de ansatte få beholde kontorene sine i stedet for å gå over i åpent kontorlandskap, hvis det skaper trygghet, mente Skårderud.

Behovsfokus

Per Kristian Vareide er rådmann i Stavanger kommune, og mente at det er to store typer omstilling som kommer til å prege kommunesektoren framover – å kutte kostnader, og å øke kvaliteten på tjenestene. De henger sammen, men er ikke det samme.

– Vi er veldig gode på å øke kvalitet ved å øke kostnader, og også veldig gode på å kutte, men da kutter vi begge samtidig, sa Vareide på konferansen.

Han mente at kommunene må flytte seg fra et løsningsfokus til et behovsfokus.

– Kommunesektoren er full av løsninger for framtida, men som ikke møter behovene til folket. Vi må skjønne behovene til innbyggerne, og ikke fokusere på bare løsningene, sa han.

Debatt

Mette Nord, leder av Fagforbundet, utfordret Vareide på at veldig mange i kommunene er ansatt på deltid og i midlertidige stillinger, og at det ødelegger for endring og omstilling.

– En person vil ikke investere veldig mye for å lære noe nytt dersom man vet at man skal ut av stillingen om tre måneder. Dette er ikke endringsfremmende. Vi har alt for mange i deltidsstillinger. Vi må ha folk i arbeid hver dag, sa Nord under paneldebatten.

– Vi tar selvfølgelig arbeidstakerne på alvor, men må også ta innbyggerne på alvor. Dagens struktur er ikke bærekraftig. Vi har lagt oss strukturer som gjør at vi bruker ressursene på feil måte. Der man tidligere hadde muligheter for å løse ting gjennom frivillighet og oppdragstaking skal man nå ha faste ansettelser. Kommunen har ikke sjans å ansette mer. Dette raserer tilbudet for brukerne, og kommunene må levere dårligere tjenester. Dette er ikke innovativt, responderte Vareide.

Kuvaas mente at det er kunstig å skille mellom arbeidstakerne og brukernes behov.

– Mange gode selskaper sier at man setter ansatte først, fordi det er de som skal betjene kundene. Det skaper en kunstig konflikt. Det finnes ingen arbeidstaker som ikke vil løse kunden eller brukerens behov på en best mulig måte.