Cicero går for grønn retorikk og grønne innkjøp

Fredag la Idar Kreutzer og Connie Hedegaard frem rapporten fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft om hvordan Norge skal bli konkurransedyktige med grønne tiltak.

Som leder i Cicero Senter for klimaforskning ved UiO satt Kristin Halvorsen på første rad da rapporten om grønn konkurransekraft ble presentert.

Hun har dårlig tid. Og kunne med glede fastslå at det hadde Kreutzer og Hedegaard også.

– Kreutzer og Hedegaards krav for at vi skal klare 40 prosent utslippskutt innen 2040, er at vi kommer raskt i gang. Hvis det skurer og går, så rekker vi det ikke, sier hun.

Halvorsen mener rapporten inneholder mange offensive grep. Og hun vil spesielt trekke frem at utvalgets presisering av offentlige innkjøp som et interessant forslag.

– Det offentlige kjøper inn for 460 milliarder i året. Det er klart at slike summer kan brukes til å dra frem ny teknologi og skape nye markeder, sier hun.

Også NHO trekker frem offentlige innkjøp som et viktig grønt virkemiddel.

– Nesten 500 milliarder kroner i etterspørselsstimulans brukes altfor dårlig i dag. Det er positivt at utvalget peker på å øke kompetansen, og i tillegg risikoavlastning for å fremme innovasjon og grønne innkjøp, sier Per Langeland, NHOs avdelingsdirektør for energi, klima og samferdsel.

Fra næringslivet sier direktør i Scatec Solar Terje Osmundsen enig i at offentlige innkjøp vil være en viktig brekkstang.

– Det offentlige kjøper inn for 460 milliarder hvert år. Dersom man lykkes med ambisjonene om å legge inn livsløpsanalyser og karboneffekt som kriterium for innkjøp, så vil dette kunne gi en gevinst, sier han.

• Les mer: Grønn konkurransekraft – de vikrtigste forslagene

Ny retorikk

Men kanskje enda viktigere enn ressurser er den retoriske kampen, påpeker Kristin Halvorsen i Cicero. Hun mener at utvalget har presentert en måte å diskutere oljepolitikk på som faktisk kan rikke stortingsflertallet, altså presentert punkter som Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet kan enes om.

Som tidligere statsråd og SV-leder vet Kristin Halvorsen bedre enn de fleste at skal man kunne redusere oljeaktiviteten, må de store partiene ønske handling.

– Det er Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som må flytte på seg hvis vi skal komme noe sted. Og utvalgets ide om å se på oljealderen som noe som skal trappes ned i stedet for noe som må sikres og bygges oppunder, kan vise seg å bli fruktbar, sier hun.

Det er særlig utvalgets forslag om å innføre risiko i oljeberegningene som kan få partiene til å røre på seg, tror Halvorsen. For hvordan kan man forsvare oppbygging av en bransje på vei ned?

– Nå blir man nødt til å se på rammebetingelsene i en ny situasjon, og forslaget vil også at man måtte foreta risikoanalyser av de enkelte feltene, sier hun.

Det kan også bety at flere installasjoner kan bli verdiløse før levetiden er ute, påpeker Cicero-direktøren.

Grønne skatter – igjen

Rapporten om grønn konkurransekraft inneholder nok forslag til å gjøre så å si alle til lags. Men da blir det som kjent lite gjort. Dagens Perspektiv har derfor spurt ekspertene på klima og miljø om hvilke av de grønne konkurranseforslagene som vil gi best effekt på sikt.

Grønne skatter er blant de tiltakene flest trekker frem.

– Det viktigste er å få på plass grønne skatter fordi det er det virkemiddelet som vi vet faktisk virker, sier Truls Gulowsen i Greenpeace. Han mener regjeringen ikke lenger trenger å få dette forklart og bare kan innføre det først som sist. Men han medgir at det er vanskelig

– Grønne skatter er et politisk virkemiddel, og det er litt kjedelig å selge i mediene. Men nå har regjeringen fått det presentert i alle kanaler, både her og av den grønne skattekommisjonen, de har en gylden mulighet til å innføre det i årets statsbudsjett, sier han.

WWF: De tre viktigste tiltakene

WWF har lest rapporten grundig, og vi utfordret organisasjonen til å trekke frem de tre viktigste tiltakene i den omfattende rapporten:

Dette er de tre forslagene fra Grønn konkurransekraft WWF mener er viktigst:

• Endringer i petroleumsskatten: Utvalget anbefaler å vurdere endringer i dagens petroleumsskatteregime fordi stadig strengere klimapolitikk fører til økt usikkerhet i fremtidig inntjening, og fordi endringer i etterspørselen etter petroleumsprodukter på grunn av stadig billigere fornybar energi og flere elbiler på veiene er i ferd med å undergrave markedet for det produktet vi baserer økonomien vår på. Grønn skattekommisjon anbefalte også å gjøre endringer i petroleumsskatteregimet, og tilsammen bør disse to utvalgenes vurderinger veie så tunget at det bør vurderes å ta et første skritt i denne retningen allerede i statsbudsjettet for 2017. Endringer i dagens petroleumsskatteregime må først og fremst bety en utfasing av leterefusjonsordningen.
• Kutte mer hjemme: Utvalget anbefaler at Norge investerer i å kutte utslipp nasjonalt, i stedet for å betale for kvotekjøp i andre land. De veikartene som er levert inn til utvalget viser at vi kan kutte 40 prosent innen 2030 (som er Norges klimamål) gjennom tiltak her i Norge. Det vil kanskje være dyrere enn kvotekjøp på kort sikt, men som Connie Hedegaard så fint formulerte det under fredagens fremleggelse: «Det som ser billigst ut i 2030 er ikke nødvendigvis billig når man ser mot 2050». Investeringer i kutt nasjonalt kan gi oss nye konkurransefortrinn basert på teknologi og kompetanse i har i eksisterende næringer.
• Styrke fornybar-forskningen: Utvalget anbefaler at vi må flytte forskning fra fossilt til fornybart, altså at vi må slutte å forske på gårsdagens løsninger. Per i dag investerer Norge store summer i petroleumsforskning, blant annet bevilges det 200 millioner kroner til dette i budsjettet for 2017. Samtidig bevilges det 70 millioner til ny fornybarforskning. Det er klart at vi må investere i forskning på de tingene som skal gi oss verdiskaping i en utslippsfri økonomi, hvis vi skal klare å omstille oss slik regjeringen stadig sier at den ønsker.