«I vår egen interesse»: Børge Brende vil justere utenrikspolitikken med nye veivalg

Utenriksminister Børge Brende skal snart legge fram en ny Stortingsmelding der rammene for norsk utenrikspolitikk de kommende årene skal skisseres. Stortingsmeldingen har fått det klingende navnet «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk». Denne «veivalgsmeldingen» vil bli lagt fram rundt årsskiftet. I forkant ønsker Brende og regjeringen å invitere til en bred debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Tirsdag ettermiddag holdt derfor Brende et foredrag ved Universitetet i Oslo i regi av Arena – Senter for europaforskning, der han lettet litt på sløret om hva regjeringen ønsker med sin framtidige utenrikspolitikk.

«Justeringer»

«Norsk utenrikspolitikk ligger fast». Dette er et munnhell som har fulgt norske regjeringer i årevis. Børge Brende vil utfordre dette munnhellet en smule, og varsler «justeringer».

– Verdiene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, sa Brende.

– Men når verden endrer seg, må vi justere politikken deretter, sa utenriksministeren til et fullstappet Auditorium 1 på Samfunnsvitenskapelig fakultet på Blindern tirsdag.

Helt konkret hva de såkalte justeringene går ut på, sparer han imidlertid foreløpig til Stortingsmeldingen.

Norske interesser

Brendes poeng er at det som skjer ute, påvirker oss her hjemme. Og verden har endret seg kraftig bare på få år. IS og hyppige terrorangrep i Europa, Russlands annektering av Krim, Storbritannias «utmelding» av EU, mer økonomisk ulikhet etter finanskrisen, framveksten av ytterliggående og populistiske partier og organisasjoner i Europa og USAs krav om at europeiske land må ta mer av regningen i Nato, er med i potten når norsk utenrikspolitikk skal utvikles for framtida.

Børge Brende mener Norge må gjøre sitt til å påvirke den globale utviklingen. Og for et lite land, må man da søke å påvirke der en har mulighet til å gjøre en forskjell, og ikke minst der vår påvirkning fremmer norske interesser.

– Det er i vår interesse å påvirke utviklingen internasjonalt, sa Brende.

Europa

Samarbeid vil fortsatt bli en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk. Sikkerhetspolitisk vil Nato være viktigst også etter at Brende & co har «justert» politikken. USA er garantisten for norsk og europeisk sikkerhet, mener Brende. – Men det er «et atlanterhav» mellom Europa og USA. En rekke av de nye utfordringene Europa står overfor må Europa ta tak i på egenhånd, mener utenriksministeren.

Både sikkerhetsutfordringer med terrorisme og at det for første gang siden 1945 har pågått krigshandlinger mellom to europeiske stater i forbindelse med krisen i Ukraina, må Europa forholde seg til. Migrasjonsbølgen likeså.

– Europa er inne i en turbulent periode, kunne utenriksministeren konkludere. Og da må Europa gjøre mer av jobben selv:

– Europa må ut av tenårene og ta mer ansvar selv, sa Brende.

At EUs to stormakter etter brexit, Frankrike og Tysklands nå snakker høyere enn på lenge om et tettere forsvarssamarbeid er et eksempel på et mer «selvstendig» Europa. Det samme kan sies om den årlige «State of the union-talen» som presidenten i EU-kommisjonen, Jean Claude Juncker, holdt onsdag. Der gikk han videre i samme tankebaner og foreslo at det etableres et felles militærhovedkvarter for EUs medlemsland.

• Les mer: Juncker vil ha felles EU-hær

Men Børge Brende vil ikke utdype hvordan Norge ser på mulighetene for et tettere militært samarbeid med EU.

– USA har jo krevd at Europa tar mer ansvar for egen sikkerhet. Og det kravet blir nok gjeldende uansett hvem som blir president, sa Brende. – Men hvordan Norge skal koble seg på et tettere forsvarssamarbeid i EU er en annen skål. Det får vi ta opp når det eventuelt blir en realitet, sa utenriksministeren diplomatisk.

Folkerett og internasjonalt samarbeid

Det europeiske samarbeidet, både i EU og andre fora, vil uansett være en viktig del av norsk politikk, fastslo statsråden.

I så måte stresset Brende viktigheten av folkeretten og internasjonale avtaler.

– Folkeretten er vårt førstelinjeforsvar, sa han, og etterlot ingen tvil om hvor skylden for Ukraina-krisen må plasseres. Russlands annektering av Krim er et klart brudd på folkeretten og krenking av grenser det ikke har hersket noen som helst tvil om.

Ikke alle er enige om at regjeringen hegner om folkeretten og de internasjonale konvensjonene til enhver tid. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er som Dagens Perspektiv skrev tidligere denne uken blant de lover og konvensjoner regjeringen er beskyldt for å bryte eller se bort i fra i asyl- og flyktningpolitikken.

– Alleuropeiske institusjoner som OSSE, Europarådet og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen setter opp handlingsrommet for nasjonalstater. Dette er institusjoner det er avgjørende å hegne om og beskytte, mener Børge Brende.

Migrasjon og brexit

Migrasjon er et spørsmål som ikke bare skaper trøbbel ved Norges grenser. Brende peker på at befolkningen i både Midtøsten og Afrika er firedoblet siden 1950.

– I Afrika vil befolkningen fortsette å vokse, fra rundt 1 milliard i dag til 1,6 milliarder i 2050. Tenk på hva det vil kreve av investeringer i utdanning, helse og infrastruktur! Vi trenger en global marshall-plan, sa Brende. Og fortsatte:

– Migrasjon er ikke et avgrenset problem ved Storskog, Svinesund eller Schengens yttergrenser.

Også brexit står på ministerens agenda. I den forbindelse er det handelspolitikken som kanskje «må justeres».

– Enkelte føler uro for brexit. Og det er forståelig. Brexit berører i høyeste grad norske interesser, Storbritannia er vårt viktigste eksportmarked og verdens femte største økonomi, sa Brende. Og derfor følger regjeringen «utviklingen tett», som det heter på diplomatisk.

Norske valg

Utenrikspolitikk handler ikke bare om å bevare det bestående eller om krisehåndtering. Man må også drive politikk for å påvirke. Hvordan kan vi bidra til at Europa tar et større ansvar for egen sikkerhet? Hvordan kan vi bidra til at utviklingen i sårbare områder av verden går i riktig retning?

– Da må vi ta noen valg, mener Børge Brende.

Og det er disse valgene debatten vil handle om framover. Det handler om både forsvarsbudsjett og om bistand. Om valg som er gode for Norges interesser.

– Veivalg handler om å bidra til at «det vi holder kjært ikke blir verden av i går». Det handler ikke om nullsumspill, der én vinner på andres bekostning, men om å skape vinn-vinn-situasjoner, mener Brende.

Bistandsdebatt

Hittil har debatten om «den nye utenrikspolitikken» i stor grad dreid seg om at regjeringen ønsker å se bistandspolitikken mer i sammenheng med sikkerhetspolitikken. Dette framhevet Brende også på Blindern. Norsk bistandspolitikk skal i større grad rette seg mot såkalt «sårbare stater» – først og fremst fordi det er i Norges interesse at disse ikke endrer i krig og kaos.

– Norges sikkerhet begynner langt utenfor Norges grenser, konstaterer Brende. – Derfor må vi se sammenhengen mellom indre og ytre sikkerhet, sier han.

Brende mener det er viktig å spisse bistanden for å bidra til stabilisering og forebygge terrorisme, krig og flyktningstrømmer.

Med sårbare stater mener Brende land i Nord-Afrika, Midtøsten, og det såkalte Sahel-området rundt Sahara-ørkenen i Afrika – Senegal, Mauritania, Mali, Burkina Faso, Niger, Nigeria, Tsjad, Sudan, Etiopia, Eritrea, Djibouti og Somalia.

Brende og regjeringen har fått kritikk fra en rekke bistandsorganisasjoner og også fra KrF for sin «justering» av bistandspolitikken. Kritikken går på at langsiktig bistand til fattige land vil bli kraftig redusert med ensidig satsing på sårbare stater og «norske interesser».

– Vår bistandspolitikk vil fortsatt rette seg mot å fattigdomsbekjempelse. De fleste av disse sårbare statene er jo blant verdens fattigste, mener utenriksminister Børge Brende.