– Ikke forberedt på å bekjempe overgrep mot barn på nettet

Før statsbudsjettet ble lagt frem, hadde Redd Barna bedt om at det ble satt av 10 millioner kroner i statsbudsjettet for å styrke politiets innsats for å etterforske og forebygge nettrelaterte overgrep.

Både til Kripos sentralt og midler til de nye politidistriktene.

– Budsjettet viser at regjeringen ikke er forberedt på å bekjempe vold over overgrep på nett. Dette er et alvorlig problem og stadig flere og yngre barn utsetter for overgrep på internett, sier Line Hegna, talsperson i Redd Barna.

Risikoer i netthverdagen

Redd Barna har tidligere bedt om og fått midler til undersøkelse av barns netthverdag, risikoer og beskyttelsesrisikoer.

Les også: Krf: – Størrelsen på bistanden bare et utgangspunkt

– Men å bekjempe nettrelaterte overgrep er ikke en politioppgave alene, Redd Barna etterlyser helhetlig og tverrfaglig plan for å forebygge ute i kommunene. 1 million for å få klargjort hvordan sikre samarbeid mellom oppvekst, utdanning- og familiesektoren, sier talspersonen.

Les også: Flyktninghjelpen: – Terningkast 6 for satsing på utdanning av barn i krig og konflikt

– Skuffende

I satsbudsjettet foreslås det en ytterligere økning i midler til skolehelsetjenesten. Regjeringen vil øke kommunerammen på 50 millioner kroner i 2017.

Tilsammen kommer da summen på 734,4 millioner i 2017-kroner. Grunnen til økningen er behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Økningen på 50 millioner kroner i 2017 inngår i opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som legges fram høsten 2016.

– Vi hadde ganske store forventinger til regjeringens løfte om opptrappingsplan for bekjempelse av vold og overgrep mot barn. Det er skuffende å se at dette ikke følges opp, sier Hegna.

KrF har tidligere sagt at det trengs en pott på en milliard kroner på dette feltet for å levere.

– I dette budsjettet er det satt av 177 millioner kroner. Det ligger en økning på 20 millioner, men det dekker knapt det barnehuset i Oslo trenger. Det trengs minst en økning på 100 millioner kroner her, sier Hegna.

Øremerkede midler til helsesøster

For å identifisere vold mot barn, spiller helsesøster en stor rolle.

– Sykepleierforbundet sier at det mangler 800 helsesøstre på norsk skoler. Vi har bedt om øremerkede midler til nettopp det, men det har vi ikke fått, sier Hegna.

I 2016 ble det i tillegg bevilget 100 millioner kroner gjennom budsjettforliket til et øremerket tilskudd til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Regjeringen foreslår at dette videreført.

Fremtidsplan for bistand

Redd Barna er glad for at regjeringen opprettholder 1 prosent av BNI til bistand.

– Mange mennesker lever uverdige liv i krig og konflikt. Det er viktig at rike og fredelige Norge yter etter evne. Jeg er glad vi slipper den runden vi hadde i fjor, sier Hegna.

Hun ser frem til et godt samarbeid mellom regjeringen og hjelpeorganisasjonene om innretting av bistanden.

– Vi håper regjeringen tar initiativ til en langtidsplan fram mot 2030 for bistand og norsk utviklingspolitikk, sier talspersonen.

Redd Barna forslår også at det opprettes et globalt krisefond under oljefondet som skal kunne brukes i ekstraordinære tilfeller som naturkatastrofer eller menneskeskapte kriser.

– På den måten kan vi holde stø kurs med vår langsiktige bistand for å sikre Norges bidrag til å oppnå bærekraftsmålene innen 2030, sier Hegna.

Den langsiktige bistanden skal bidra til fattigdomsreduksjon, demokratiutvikling, bekjempe ulikhet og forebygge konflikt. Den utgjorde 81 % av den totale bistanden i 2012, men har gått ned til 67% for 2017.

– Norge største mottak av bistand

Det et viktig prinsipp at bistanden skal gå til fattigdomsbekjempelse og utvikling, og den skal nå de mest fattige folkene og landene. Redd Barna mener det da er paradoksalt at Norge år etter år er det største mottakerlandet av egen bistand.

– Vi foreslår derfor at det etableres et tak for denne budsjettperioden på 5 % av bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge i 2017, sier Hegna.

For 2017 foreslår regjeringen å bruke 10.9 % av bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge.

Redd Barna mener at disse pengene bør dekkes over budsjettene til de respektive departementene som har ansvar for å sikre en god mottakspolitikk, og ansvaret for at barns rettigheter ivaretas når de søker asyl i Norge.

– Det burde etableres et prinsipp om at flyktningutgifter i Norge fra og med 2018, fases ut av bistandsbudsjettet og dekkes av de respektive departementene, sier Hegna.