Kampen om FNs toppjobb tilspisses

I dag skal de 15 medlemmene av FNs sikkerhetsråd avholde sin tredje avstemning om hvem de ønsker skal bli Ban Ki-moons etterfølger. Internasjonalt argumenteres det for at det nå er på tide med en kvinnelig leder for FN, skriver FN på sine nettsider.

– Det finnes mange fremstående og eminente kvinnelige ledere i regjeringer og andre organisasjoner. Det finnes ingen grunn til at det ikke skal være det i FN, har Ban uttalt til flere medier.

Det er imidlertid opp til medlemslandene å ta avgjørelsen om generalsekretærens arvtaker. Sikkerhetsrådets 15 medlemmer har vært gjennom to runder med avstemninger.

Kompetanse viktigst

FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson har sagt til det svenske nyhetsbyrået TT at det er «i høyeste grad relevant, gyldig og klokt» å jobbe for en kvinnelig FN-sjef, skriv NTB.

Mats Karlsson, direktør ved det svenske utenrikspolitiske institutt og tidligere visepresident i Verdensbanken med ansvaret for FN-relasjoner, sier det absolutt ville vært bra med en kvinnelig leder, men at det viktigste er at det blir en kompetent person.

– Det må være noen som kan diplomati, kommunikasjon og ledelse, i den rekkefølgen, sier han.

Før første avstemning i juli sa statsminister Erna Solberg (H) til NTB at hun gjerne ser en kvinne på toppen av verdensorganisasjonen, men at kjønn ikke er det viktigste kriteriet.

Det er ventet at Sikkerhetsrådet enes om en kandidat i oktober. Stemmene skilles mellom de fem faste medlemmene; Kina, USA, Russland, Frankrike og Storbritannia og de ti valgte landene. De fem faste har vetorett mot kandidater de ikke ønsker.

Dette er de kvinnelige kandidatene

Østeuropeiske Irina Bokova fra Bulgaria er fra riktig region dersom rotasjonsprinsippet skal følges. Hun har vært leder for FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) og har tidligere vært utenriksminister i Bulgaria og ambassadør i Frankrike og Monaco.

New Zealands tidligere statsminister Helen Clark kjemper også om å bli FNs øverste leder. Hun har markert seg som en tydelig leder for FNs utviklingsprogram (UNDP) og er ifølge mange en av favorittene til jobben som generalsekretær.

Christiana Figueres har siden 2010 vært leder for FNs klimasekretariat UNFCCC og er dermed en kandidat som har stått sentralt i tøffe internasjonale klimaforhandlinger de siste årene. Hun er fra Costa Rica og har tidligere vært leder for Senter for bærekraftig utvikling i Sør- og Mellom-Amerika.

Den yngste kvinnelige kandidaten er Natalia Gjerman (47) fra Moldova. Hun har vært utenriks- og europaminister for Moldova, og hun var visestatsminister i Moldova fra mai 2013 til januar 2016. I tillegg har hun også vært ambassadør til Norge, Sverige og Finland fra ambassaden i Stockholm.

Den siste kvinnelige kandidaten er Susana Malcorra som i dag er utenriksminister i Argentina. Hun har hatt ulike stillinger innen FN og var fram til 2015 kabinettsjef for generalsekretæren.

De mannlige kandidatene for toppjobben er Antonio Guterres fra Portugal, Miroslav Lajcak fra Slovakia, Vuk Jeremic fra Serbia, Igor Luksic fra Montenegro og Danilo Turk fra Slovenia.

Mannsdominert organisasjon

Stillingen som generalsekretær har tradisjonelt gått på rundgang mellom verdensregionene. Skal denne rundgangen følges er det Øst-Europa som nå står for tur. Dagens generalsekretær Ban Ki-moon kommer fra Sør-Korea, og sitter i jobben ut året 2016.

Det betyr at en ny generalsekretær må være på plass 1. januar 2017. Formelt er det FNs generalforsamling som vedtar hvem som skal bli FNs generalsekretær. Men Generalforsamlingen har i alle år vedtatt den kandidaten som Sikkerhetsrådet først har nominert, skriv FN.

Selv om flere har ønsket at det for første gang i FNs 70-årige historie blir en kvinne, er det likevel mye som taler imot at det blir det. FN er en mannsdominert organisasjon der flertallet av delegatene er menn. Kvinner innehar kun 25 prosent av de høyeste stillingene i verdensorganisasjonen.