Lover mer aktiv næringspolitikk i hovedstaden

Geir Lippestad er byråd for næring og eierskap i Oslo kommune. Fortsatt kjenner nok de fleste ham som forsvarer til 22- juli-terroristen. Kanskje også som en ivrig forsvarer for funksjonshemmedes og andre såkalte «svake gruppers» rettigheter.

Og mannen står nok på for disse fortsatt, men jobben hans i dag handler også om noe helt annet: Om å utøve nærings- og eierskapspolitikk på vegne av hovedstaden.

Av sånt blir det en del taler under diverse innovation weeks og start-up-konferanser. Men hva mer?

Har Ap-politiker Geir Lippestad noen egen næringspolitikk?

Vi ba om et svar. Og det fikk vi.

Smart befolkning

– Oslo har et svært godt utgangspunkt for næringsliv. Vi har en variert næringsstruktur og svært kunnskapsrike innbyggere. Oslos innbyggere er blant de med høyest utdanningsnivå i Europa, sier Geir Lippestad.

– Men vi ligger etter når det gjelder å ta kunnskapen i bruk og løfte den fram til innovasjon og nye virksomheter. Her må vi bli bedre. Vi må bli en bedre vertskapsby.

Mulighetene til økt innovasjon i hovedstaden er absolutt tilstede ifølge Lippestad. Oslo kan sjekke av på flere av de parameterne Innovasjon Norge mener er områder der Norge bør satse i framtiden. Dessuten har hovedstaden flere svært kompetente kunnskapsmiljøer å spille på. Her finnes både universitet og høyskoler. Og forskningsmiljøer i verdensklasse.

Nye retningslinjer for anskaffelser

Geir Lippestad ønsker å drive en aktiv næringspolitikk på vegne av hovedstaden.

Han ser for seg at kommunen skal bli mer dynamisk på en rekke områder.

– Det er klart at næringslivet heller vil ha Oslo kommune som kunde enn å få tildelt noen penger nå og da, sier næringsbyråden.

Blant annet jobber Lippestad og hans folk med å utarbeide helt nye retningslinjer for innkjøp i hele kommunen.

– Vi skal ha innovative anskaffelser som basis for vår innkjøpspolitikk. For å få til det må alle kommunens ulike innkjøpere vite hva som gjelder. Staten lager nye regler for anskaffelser fra nyttår, sier Lippestad, og sender i den forbindelse en raus takk i retning av den borgerlige regjeringen, som nylig endret reglene for offentlige innkjøp slik at det blir enklere å etterspørre innovative løsninger i en anskaffelsesprosess.

Lippestad ser for seg at kommunen skal bruke de nye, innovative anskaffelsesreglene aktivt innen helse- og velferdsteknologi , digitalisering, klima og samferdsel, og utarbeider derfor en ny anskaffelsesstrategi for kommunen.

– Rundt disse satsingene ligger det enorme potensial, mener Lippestad.

Landstrøm på Oslo Havn

– Smarte byer, pluss-hus, energiløsninger, helseteknologi… Vi har store ambisjoner. Ambisjoner for næringsutvikling, eksport og for gode løsninger til innbyggerne.

Lippestad snakker seg varm om hvordan man kan bruke Ruters data om reisende i Oslo til å skape bedre kollektivtransport i hovedstaden. Han snakker om smarte hus, om klima, energi, helse, transport, bygg og anlegg. Han snakker om bedriftene Oslo eier eller har eierandeler i – om energiselskapene E-CO Energi og Hafslund – og om Oslo Havn KF.

– Oslo kommune skal sørge for at alle skip som anløper Oslo Havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai. Og ved inn- og utseiling. Så skal vi få på plass landstrøm for utenlandsfergene. 9 prosent av klimagassutslippene i Oslo kommer fra havna og skipene som bruker diesel for å få strøm og oppvarming.
– Oslo kommune kjøper, anskaffer og investerer for 26 milliarder kroner i året. Med en ny anskaffelsesstrategi så vil vi implementere en helt ny måte å tenke innovasjon og utvikling på for våre innkjøpere.

Finans og forskning

Geir Lippestad mener Oslo er en unik gründerby. Mulighetene er mange innen en rekke områder. Det nye bygget for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo har store ambisjoner og enorme muligheter. Helse, klima og ren energi er nevnt.

– Havbruk, sier Lippestad.

– Hæ?

– Vi har ikke mærene, men vi har forskningsmiljøene. Og finansmiljøene. Osloregionen har sterke finansmiljøer innen offshore, shipping – og havbruk.

– Det gjelder å skape innovasjonsmiljøer som er kompatible med det vi er gode på fra før, sier Lippestad.

– Oslo må gå etter ledertrøya innen miljø og klima. Ikke bare i Norge, men i Europa, mener byråd Lippestad.

– Men Oslo har landets høyeste boligpriser og lite tomteareal å bygge nytt på. Det er ikke bare å for smartingene å «sette i gang»?

– Det er selvsagt en utfordring. Nye arealer må vi stort sett ut av byen for å finne. Men Oslo-området er stort. Vi må se på Oslo som en drivkraft i en større region, mener Lippestad.

– Region Viken, da kanskje?

Vi må bare spørre. Oslos byrådsleder har nylig lagt dødt forslag om at Oslo og et knippe nabokommuner skal slå seg samme for å etablere en ny region – Viken.

– Vi må bli bedre til å samarbeide på regionsnivå. Helt klart. Men å slå sammen Oslo i en formalistisk ny «Viken-region» er unødvendig og lite hensiktsmessig, sier Geir Lippestad.

Internasjonalt hus

– Du sier at Oslo skal være en god vertskapsby. Hvordan da?

– Vi tror at alle mennesker vil til Oslo. Men sånn er det jo ikke. Derfor må vi bli flinkere som vertskapsby, sier næringsbyråden.

Han mener Oslo må gjøre det enkelt for smarte utlendinger å slå seg ned i Oslo, å starte en virksomhet, å studere eller forske.

Lippestad påpeker at det er vanskelig å finne en bolig her og det er vanskelig å få de rette tillatelsene og de rette «stemplene» fra de rette kontorer og instanser, dersom du kommer til landet og byen fra den store verden for å jobbe eller studere.

– Derfor jobber vi for å etablere et «internasjonalt hus» i Oslo. Et sted der utlendinger som skal jobbe, bo, studere og forske i Oslo kan henvende seg og få hjelp og bistand i alt det praktiske som må på plass, sier Lippestad. Kommunen ansetter i disse dager en prosjektleder som skal utrede etableringen.

Lippestad & co vil samarbeide tett med både Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus for å få på plass et internasjonalt hus. Alle er enige i at det er viktig at flere internasjonalt anerkjente forskere og tunge fagmiljøer finner veien til hovedstaden.

– Oslo er et godt sted å være. Men vi trenger å få flere folk til å ønske å være her. Vi har behov for at flere kompetente mennesker kommer hit, sier Lippestad. Et internasjonalt hus, som man har i flere andre europeiske hovedsteder, for eksempel i København, vil hjelpe på rekrutteringen av kloke hoder til hovedstaden, mener næringsbyråd Geir Lippestad.