Må skape urban gårdsdrift når bøndene flytter til byene

Bærefratstrateg i det svenske selskapet Plantagon, Sepehr Mousavi, mener svaret er å bygge urbane drivhus i høyden i hjertet av byene slik at de blir selvforsynte.

– Vertfall 20 prosent av jordbruket må flyttes inn til byene. Dagens mest fremtredende demografiske utviklingen er urbanisering kombinert med en rask befolkningsvekst, forklarer Mousavi.

Han er en bærekraftekspert som delte sine alternative løsninger for gårdsdrift og urban økologi under Oslo Urban Arena.

Mer mat, mindre plass

Det svenske selskapet Plantagon åpnet sitt første urbane drivhus i Linköping i 2013. Denne byen ligger sør for hovedstaden Stockholm.

– Målet er å produsere mer mat ved å bruke mindre plass, levere ferske grønnsaker til en billig penge og få på plass en ny, lønnsom forretningsmodell som også skaper noe bra og bærekraftig, sier Mousavi.

Mat er en menneskerett. Likevel sulter 850 millioner mennesker på verdensbasis.

– Vi ønsker å finne bærekraftige løsninger på hvordan vi skal mette de fremtidige megabyene som vil skapes de neste årene.

I dag bor 2 milliarder mennesker i byene. I løpet av 30 år vil antallet ha steget til 7 milliarder mennesker. Dette er en eksplosiv trend som verden ikke har sett maken til før.

– Vi må ekspandere våre urbane områder når innbyggertallet fordobles, sier bærekrafteksperten.

Bønder i byen

Med en økende befolkning, kommer også svært mange utfordringer.

– Urbanisering gjør at mange kommer til byene. Mange av disse er bønder. Vi importerer mat som aldri før og klimaforandringene presser spesielt på utviklingsland. I tillegg kaster vi mellom 30 og 40 prosent av maten, sier Mousavi.

I 2050 vil verdens befolkning ha økt til 9 milliarder mennesker. 80 prosent av disse vil bo i byene. Plantagon jobber nå med å finne innovative, kostnadseffektive, og miljøvennlige måter å levere mat til byer.

– Disse drivhusene åpner nye fører for byfolk som ønsker å bli urbane bønder. Dette skaper flere jobber i byene, men samtidig krever disse drivhusene færre ansatte siden det meste er automatisert, sier han.

Den nye teknologien kommer med både negative og positive sider. Folk mister arbeidsmulighet og det skapes konkurranse med tradisjonelt jordbruk, men det er billigere å produsere maten og mer effektivt.

DRIVHUS: Videoen til Plantagon viser hvordan et av deres vertikale drivhus fungerer og ser ut. Foto: Plantagon.

Bærekraftig løsning

Plantagon ønsker å finne bærekraftige løsninger på hvordan vi skal mette de fremtidige megabyene som vil skapes de neste årene.

Mousavi forklarer at det er mange grunner til at det er smart å dyrke store mengder grønnsaker i byen.

– Utfordringene våre fremover vil være å mette folk som bor i byene og den geografiske skeivfordelingene mellom bygd og by. I dag brukes 80 prosent av den dyrkbare jorda i verden til å produsere mat. Om en legger to og to sammen så forstår en at en må utnytte plassen i byene bedre til å dyrke store volum med mat, sier han.

Byer har stor befolkningstetthet og prisen på land er svært høye. Plantagon har derfor valgt å bygge drivhusene sine i høyden.

– Vi bruker et roterende system som gjør at plantene går på et samlebånd og en løsning som slipper en nok sollys. Teknologien gjør at plantene får akkurat den mengden vann de trenger og gjødsel.

Drivhuset i Linköping produserer opp til 500 tonn mat i året og tar opp 400 kvadratmeter på bakken.

Balansere behovet for mat og produksjonen

Bærekrafteksperten mener en må bruke resursene som en har i byen på en bedre måte.

– Det er dyrere å bygge et av våre drivhus enn et vanlig ett, men det er mye billigere å drifte våre drivhus enn vanlige. Vi bygger eiendommer som en kan dyrke mat samtidig. Det er andre generasjons drivhus som ikke blir lagt ned etter noen år slik som vanlige drivhus, sier Mousavi.

Planen er å selge maten direkte til forbrukerne for å unngå unødvendig transport og forurensing.

– Det er ikke bærekraftig å transportere all den maten vi i dag importerer. På denne måten kan vi redusere klimautslipp fra kjøretøy, fly og båter.

Han tror det viktigste en kan gjøre før disse bygd-til-by endringene slår inn for fult, er å planlegge hvordan en kobler sammen by og ressurser.