Samfunnsansvar

Blitt bevisst: Meny-sjef Vegard Kjuus legger vekt på at alle Menybutikkene skal være Miljøfyrtårn.

Miljøsertifisering skjerper forståelsen: Meny mer miljøbevisst

Meny-sjef Vegard Kjuus mener at Miljøfyrtårnsertifiseringen av Meny som kjede har bidratt til en bedre forståelse av de utfordringer Meny-kjeden har knyttet til miljø, og har sikret en bedre gjennomføringsgrad av de miljøtiltak som kjeden har iverksatt.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg syns vi har løftet oss på ledelse etter at Meny ble Miljøfyrtårn. Vi har blant annet hatt flere lederundersøkelser og det har ført til en større bevissthet rundt det å bygge en riktig kultur i den enkelte Meny-butikken, sier Kjuus.

Meny har som den første dagligvarekjeden i Norge, vært del av Miljøfyrtårn-ordningen siden 2011.

Og Vegard Kjuus legger ikke skjul på at at han ser på Miljøfyrtårnet som et konkurransefortrinn. DAgens Perspektiv møter ham til en prat om erfaringene med Miljøfyrtårn så langt.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning for virksomheter som tar miljøansvar, og har nesten 5000 sertifiserte virksomheter i Norge i dag. Nå lanserer stiftelsen Miljøfyrtårn et helt nytt verktøy for miljøledelse, og sertifiseringsprosessen har blitt digitalisert, noe som vil kunne gjøre denne prosessen enklere og mer effektiv.

I dag er 177 av Menys i alt 193 butikker sertifisert, og kjeden er klar til å ta fatt på sertifiseringen av de resterende butikkene nå når Miljøfyrtårn lanserer det nye verktøyet.

– Vi har vært opptatt av gode miljøtiltak i mange år og ønsket å synliggjøre dette ved å sertifisere butikkene som Miljøfyrtårn, forklarer Kjuus.

Miljøfyrtårn

  • Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning for virksomheter som tar miljøansvar.
  • Stiftelsen er opprettet av sentrale organisasjoner i næringsliv og offentlig forvaltning.
  • Det er nesten 5000 sertifiserte virksomheter i Norge i dag. Kjente Miljøfyrtårn er Meny, Vinmonopolet, Oslo kommune, Thon Hotels, De historiske, Princess, BAMA og Fretex, sammen med tusenvis av små og store virksomheter i privat og offentlig sektor over hele landet. Bedriftene betaler en årlig sertifiseringsavgift.
  • Dagligvarekjeden Meny har over 10.000 ansatte i hele landet fra Mandal i sør til Verdal i nord. I 2015 hadde kjeden en omsetning på rundt 18 milliarder kroner.

Kilde: Stiftelsen Miljøfyrtårn og Meny

Vektlegger arbeidsmiljø

Vegard Kjuus påpeker at Miljøfyrtårnet skiller seg fra andre miljømerker ved at de inkluderer arbeidsmiljø. For eksempel er måling av sykefravær og trivsel på jobben er en del av ordningen, i tillegg til den miljøpåvirkning driften har på omgivelsene.

– Vi ser at deltagelsen i Miljøfyrtårn har bidratt til å utvikle større trivsel på jobben, og ført til at sykefraværet har gått ned, forklarer han. Dette er tiltak som uansett er viktig for hver enkel butikk å jobbe med, men ved å være Miljøfytårn blir dette arbeidet satt mer i system.

Samtidig legger ikke Kjuus skjul på at en stor del av motivasjonen for å bli et Miljøfyrtårn handler om miljøengasjement.

– Miljøfyrtårn skaper en god forankring for å kunne få på plass et bedre miljøarbeid i kjeden, og også få de ansatte mer engasjert i miljøarbeidet i butikkene, sier han.

NorgesGruppen, som Meny-kjeden er en del av, har en ambisjon om at konsernet skal være klimanøytralt i 2030. Meny rapporterer til NorgesGruppen hvert år kjedens samlede progresjon på miljøområdet, og Meny har også sin egen miljøstrategi.

– Miljøfyrtårn bygger en fin bro mellom vår miljøstrategi og de ansatte i butikkene. Den største gevinsten er kanskje at vi har fått involvert butikkene og de ansatte bedre i miljøarbeidet mot å nå de miljømål som vi har satt oss i kjeden og konsernet, sier han.

Økonomisk gevinst

Helt konkret har Miljøfyrtårn også ført til økonomiske gevinster for Meny, spesielt innen området energi.

– Målet vårt er å redusere energibruken i den enkelte butikk med 18% innen 2030 sammenlignet med 2010, forklarer Kjuus. Allerede nå ser vi et redusert energibruk og vi skal redusere dette ytterligere blant annet gjennom varmegjenvinning, bruk av varmepumper, LED-lys og bedre energistyring gjennom døgnet.

En annen effekt er at Meny har redusert matsvinnet med 25 prosent det siste året og det har i tillegg blitt en økt bevissthet hos de ansatte rundt holdbarhetsdatoen på mat og å nedprising av varer som snart går ut på dato.

– Det har blitt jobbet målrettet med å redusere matsvinnet i butikkene våre. Folk forventer at vi skal ta ansvar her, sier Kjuus. Selv syns han det har skjedd mye med kundenes forventninger på miljøområdet på de fem årene han har ledet Menykjeden.

– Kunden har en mye større miljøbevissthet og sorterer jo sitt eget avfall hjemme. De forventer derfor at vi også tar grep her, og det setter fart på hele miljøarbeidet i Meny, sier han. Meny jobber i tillegg mot leverandørene for å få flere miljømerkede produkter til salgs i butikkene.

Kjuus nevner at også de ansatte har blitt flinkere til å sortere avfall som følge av at Meny er et Miljøfyrtårn.

– De ansatte og butikkene gjør tiltak og tenker miljø i alt de gjør, og det er med på å spre entusiasme og riktige holdninger forteller han.

Kjuus innrømmer at det ikke har vært så mye profilert hittil at Meny er et Miljøfyrtårn og viser til at de først og fremst har vært opptatt av å gjøre en miljøinnsats og ikke profilere det.

– Men fremover har vi et enda større planer om å ta et ansvar for mat, miljø og helse. Dette er områder vi kommer til å satse hardt på fremover og kundene vil også merke mer fremover at vi er et Miljøfytårn, avslutter Vegard Kjuus.

I spissen for nye Miljøfyrtårn

Foto

Fyrtårn: I dag er allerede 5000 virksomheter Miljøfyrtårn, og planen er at dette tallet skal øke fremover, ifølge Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn. (Foto: Erland Grøtberg).

Ifølge daglig leder Ann-Kristin Ytreberg i Stiftelsen Miljøfytårn er dette en jobb man tar med hjem, men det gjør ikke noe når den er så givende. Hun har vært daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn siden begynnelsen av desember i fjor.

– Jeg tok jobben fordi jeg opplevde den som meningfull og jeg har et stort engasjement for klima og miljøspørsmål. Samtidig ser jeg at for å få til et grønt skifte må vi ha næringslivet med oss, sier Ytreberg. Hun mener miljøledelse er nøkkelen her fordi det gir resultater både på bunnlinja og for miljøet.

- Hvis bedrifter i tillegg til å ta eget ansvar begynner å etterspørre at leverandørene må være miljøsertifiserte vil snøballen virkelig begynne å rulle, forklarer Ytreberg.

Vil ha flere med

Allerede er 5000 virksomheter Miljøfyrtårn, men Ytreberg gjør det klart at målet er å spre konseptet til flest mulig bedrifter. Selv har hun jobbet i så ulike sektorer som oljebransjen, konsulentbransjen, innen leverandørbransjen og reiselivsbransjen foruten at hun har bodd i utlandet.

– Så du kan si jeg har jobbet innen hovedsektorene i norsk næringsliv, sier hun.

Det gjør at Ann-Kristin Ytreberg har god oversikt over næringslivet.

Som daglig leder for Stiftelsen Miljøfytårn leder hun en stab på 16 ansatte. I tillegg har Miljø fyrtårn knyttet til seg cirka 250 sertifiserer og 300 fritt stående konsulenter som hjelper virksomhetene inn mot sertifisering.

Fra tirsdag denne uken lanseres også et helt nytt prioriteringsverktøy som gjør det mye enklere for selskapene å bli sertifisert.

– Nye Miljøfyrtårn gjør veien fram til sertifiseringen enklere og mer effektiv. Vi har digitalisert hele prosessen, og tilbyr nå et komplett verktøy for miljøledelse. Kriteriene virksomhetene sertifiseres etter er nå mer treffende og vesentlige, forteller Ytre berg.

Til høsten kommer også en ny løsning for større virksomheter som er del av et konsern eller en kommune.

– Miljøfyrtårn omfatter både indre og ytre miljø. Hvis du er et Miljøfyrtårn trenger du som leder faktisk ikke så mange andre styringsverktøy, påpeker hun.

I tillegg til forenklingen og digitaliseringen tilbys verktøy og hjelpemidler som gjør det enklere å innføre miljørutinene på arbeidsplassen. Tips til kontinuerlig forbedring ligger også i ekstra «ide banker.»

– Nye Miljøfyrtårn gir virksomheter mulighet til å måle miljøeffekten over tid og har bygget et klimaregnskap inn i måleverktøyet. Dermed får virksomheten konkrete, målbare resultater for sin miljøinnsats, avslutter Ann- Kristin Ytre berg.

Powered by Labrador CMS