Nærpolitireformen: Økokrims fremtid i spill

Politiet har kommet nærmere. Det har i hvert fall Stortinget vedtatt gjennom Nærpolitireformen som trådte i kraft i januar i år og reduserte antallet politidistrikt fra 27 til 12. Et av de viktigste spørsmålene som gjenstår er hva vi skal gjøre med Økokrim.

• Styrker lokale Økoteam. Politidistriktenes egne team skal jobbe mer med økonomisk kriminalitet.
• Ny situasjon for Økokrim. Ny politistruktur betyr også at politiets særorgan bør endres. Når de lokale økoteamene styrkes, vil Økokrim svekkes? Eksperter mener det i så fall vil være en gigantisk tabbe.
• Behov for nye prinsipper. NHH-Professor og korrupsjonsekspert Tina Søreide mener påtalemyndighet og næringsliv må kunne forhandle om straff.

Nye tider for Økokrim

Stortingsrepresentant for Høyre Hårek Elvenes minner om at når man har valgt å omorganisere politiet i tolv distrikter, vil det også innebære at særorganene må innstilles på endring.

– Distriktene er styrket for at de skal kunne ta flere saker og bygge seg opp bedre kompetanse på sikt, sier han.

Slik ser også skattedirektør Hans Christian Holte på saken. Han har lenge ivret etter endringer i politiet.

– Jeg har vært tydelig på at politiets mange henleggelser av saker fra Skatteetaten og Nav i politidistriktene, bør føre til en endring av hvordan politiet organiserer seg. Når politiet nå omorganiseres i tolv distrikter og får styrket kapasiteten til å forfølge kompleks økonomisk kriminalitet, er vi spente på å se effektene av dette. Det som er viktig fra vårt ståsted er at politiet får løftet sitt arbeid med økonomisk kriminalitet, sier skattedirektøren.

I flere medieoppslag over flere år har ledere i de lokale økoteamene, avdelingene ute i politidistriktene som skal etterforske økonomisk kriminalitet, varslet at de ofte mangler den spesielle kompetansen til å etterforske sakene de får i fanget. Men planen er at disse teamene styrkes med tiden.

Det mener Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund og tidligere seksjonssjef ved Oslo Politidistrikt er et skritt i riktig retning. Han er også positiv til tanken om å knytte andre etater med økonomisk ekspertise, som NAV, skatteetaten og Arbeidstilsynet opp mot de lokale Økokrim-teamene.

Men det er ikke nok, påpeker han.

– Det må settes inn mye mer ressurser dersom Økokrim skal kunne gjøre en god jobb. Det vil rett og slett lønne seg, sier han. Det vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt å få tak mer av den enorme mengden svarte, kriminelle penger som florerer i samfunnet vårt, mener Lier.

Et av argumentene for nedleggelse av akuttkirurgiske team ved enkelte lokalsykehus i Norge, er at man trenger trening på avanserte inngrep for å bli god, og det får man ikke ved å operere noen få tilfeller i året.

Rune Glomseth ved politihøgskolen løfter argumentet inn i debatten om Økokrim og de lokale økoteamene.

– Mange økonomiske saker krever såpass mye ekspertkunnskap at det er en fare for at man ikke får nok trening ved enkelte lokale enheter som kanskje bare etterforsker noen få slike saker i året. Jeg tror de største og mest komplekse sakene krever en solid sentral institusjon til å organisere og gjennomføre etterforskningen, sier han mens Curt A. Lier er klokkeklar

– Å styrke de lokale Økokrim-teamene er et strålende tiltak. Jeg skal love deg at det er mer enn nok saker å ta av til alle.

Behov for sentralt etterforskningsorgan

Økonomiprofessor ved UiO Kalle Moene har engasjert seg i Transocean-saken som Økokrim til slutt beklaget og henla etter flere års etterforskning.

– Det viktigste for Økokrim er at de får flere folk. Man kan sikkert gjøre endringer i strukturen også, men når Økokrims ene advokat møtes av 30 advokater hos motstanderene, blir det vanskelig for dem, sier han.

For Moene er de viktigste norske korrupsjonssakene de som begås av norske selskaper gjennom sin internasjonale virksomhet. Det kan være gjennom omgåelse av skattereglene, eller at selskapene har en mer fleksibel holdning til lovverket i andre land enn hjemme i Norge.

– Selv om det kreves noe lokal kompetanse om disse tingene, høres ikke desentralisering av korrupsjonsarbeidet til politidistriktene ut som en god idé, sier han.

– I kampen mot korrupsjon er det helt avgjørende å ha en sterk og god sentral institusjon og et rettsvesen som kan følge opp sakene, sier Moene.

Hvordan fremtidens Økokrim vil se ut, vet ikke heller ikke Høyres Hårek Elvenes, men siden det etter alle solemerker vil være store kompliserte saker å etterforske også i fremtiden, tror han det vil være plass for et slags sentralt Økokrim ved siden av de lokale økoteamene.

– Det vil være behov for et sentralt etterforskningsorgan, som Økokrim er i dag, også i fremtiden, sier han.

Hvorvidt organiseringen av Økokrim som både statsadvokatembete og etterforskningsorgan er hensiktsmessig, overlater han til Påtaleanalysen som regjeringen har varslet skal komme. Men han lar det skinne igjennom at det er på tide med endring.

– Økokrim er en spesiell konstruksjon. Det er det sikkert gode grunner for, men etter 27 år, og nå med en ny politiorganiseringen, så er det kanskje fornuftig å tenke nytt, sier han.

Djevelens advokat

Tanken med å organisere Økokrim som en egen enhet direkte under Politidirektoratet og Riksadvokaten var opprinnelig at dette dreide seg om meget komplekse saker med et sterkt behov for høy kompetanse i alle ledd. Jeg hadde nok ikke valgt den løsningen i dag, men ser fortsatt behovet for at Økokrim må ha en form for særstilling for ikke å få svekket sin kompetanse, sier leder i Juristforbundet, Curt A. Lier.

Han mener Økokrim lider under en type organisering som kan gi tunnelsyn og skylapper. Derfor har han og Juristforbundet også foreslått å opprette en slags «djevelens advokat-rolle» både i Økokrim og i andre deler av politiet.

– Arbeiderpartiet har adoptert våre forslag om å bruke en «djevelens advokat» som stiller kritiske spørsmål under etterforskningen og gjennomfører systematiske evalueringer etterpå. Dette vil heve kvaliteten på etterforskningen og følgelig rettsikkerheten. Systematisk evaluering gir økt læring, mener Lier, som ikke forstår hvorfor Politidirektoratet og regjeringen stiller seg avvisende til forslaget.

– I tillegg bør Økokrim knyttes sterkere opp mot Kripos. Både Kripos og Økokrim jobber med svart økonomi og organisert kriminalitet. Det er enormt stort og komplisert felt, med forsvinnende lite domfellelser. Og dersom vi ikke tar pengene i organisert kriminalitet, vil denne type forbrytelser bare fortsette å vokse, mener Lier, som også mener norsk politi bør bli bedre til å evaluere seg selv.

– De eneste gangene det foretas evalueringer i politiet er når det har gått virkelig galt. Som etter Monika-saken i Bergen. Og det kommer sikkert en etter Transoceaen-saken i Økokrim også. Men det holder ikke. Det er kun systematisk evaluering som gir god læring. Men det vil ikke norsk politi, sier han.

Trenger mer, ikke mindre ressurser

En lang rekke eksperter på etterforskning og korrupsjon er klare på at Økokrim må styrkes. Curt A. Lier er krystallklar på at det vil være galimatias å bygge ned Økokrim. Økokrim trenger mer kompetanse og mer ressurser. Ikke mindre, mener han.

– Det er en dårlig idé og organisere Økokrim på samme måte som resten av politiet. Økokrim har høy kompetanse og en effektiv organisasjon som en type «task force». Problemet er at de ikke har ressurser. I fjor tok de inn fem nye saker. Det er så lite at jeg stiller spørsmål ved hva som er vitsen.

Curt A. Lier påpeker at sakene Økokrim jobber med er svært kompliserte. Dersom Økokrim for eksempel etterforsker et stort selskap skjer det nesten alltid at dette selskapet setter i gang en «egen granskning». Ifølge Lier blir konsekvensene i slike granskninger at den aktuelle virksomheten støvsuger markedet for ekspertise og bruker så store ressurser på egen gransking at Økokrim blir sjanseløse rent ressursmessig.

– Jeg vil gjerne forsvare Økokrimsjefen litt, sier Curt A. Lier:– Hvor mange ganger har ikke han slått alarm om ressurssituasjonen? spør lederen i Juristforbundet retorisk.

– Politikerne har ikke peiling på det enorme omfanget tunge øko-saker i realiteten har. Sakspapirene fyller gjerne flere rom med dokumenter, påpeker Lier.

Struktur ikke det viktigste

Professor og korrupsjonsekspert ved NHH Tina Søreide er klar på at Økokrims ressurser må styrkes. Samtidig synes hun debatten om Økokrim må handle om mer enn struktur. For henne er det vel så viktig at man evner å se nytt på hvilke metoder påtalemyndigheten har til rådighet.

I en kronikk på NRK Ytring som hun skrev sammen med jusprofessor Erling Hjelmeng, peker hun på at Norge kan være tjent med litt mer amerikanske tilstander på det juridiske området.

Det betyr klarere regler for såkalte forhandlingsbaserte løsninger som innebærer at foretakene kan oppnå fordeler ved å samarbeide med Økokrim. I dag er det rådende prinsippet i Norge at man ikke forhandler med kriminelle, inkludert selskaper som er mistenkt for kriminelle handlinger.

– Det å gå noe i retning av forhandlingsbaserte løsninger er et nødvendig onde hvis vi skal ha effektiv håndheving av korrupsjonsregler overfor næringslivet, sier hun.

«Dette krever gjennomtenkte, men enkle prinsipper som reduserer usikkerheten ved å legge frem bevis. Med tydelig og forutsigbar proporsjonalitet mellom en eventuell straff og fremleggelse av klare bevis, motiveres foretak til å få egne kontrolltiltak til å fungere. Når de legger frem bevis, må de også kunne vite at prosessen har en ende. For internasjonale selskaper krever dette internasjonalt samarbeid i forhandlinger, etterforskning – som tross alt vil være nødvendig, og straffutmåling. Også spørsmålet om utestengning fra fremtidige anbudsprosesser bør avklares i disse prosessene, i stedet for at det skal være opp til innkjøpere i offentlige etater», skriver de to professorene i kronikken.

– Jeg tror vi trenger å endre forholdet mellom påtalemyndighetene og næringslivet. Vi må spørre oss selv på ny hva som skal være våre prinsipper på dette området, sier hun og viser til at bruk av incentiver er et effektivt våpen i kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

– Også erfaringer fra for eksempel konkurranseretten tilsier at lempningsregler har en viktig funksjon, sier hun.

Både Påtaleanalysen og en egen utredning om særorganene underlagt politidirektøren er varslet av regjeringen som ikke ønsker å binde seg til en dato.