«Plass til både helse og hav i norsk forskning»

Torger Reve, professor i strategi ved Handelshøyskolen BI, er bekymret for at helseforskningen blir for dominerende på bekostning av digitalisering og IKT, havnæringene og fornybar energi. Vi deler ikke hans bekymring. Vi mener – tvert imot - at satsingen på helseforskning og livsvitenskap gir positive ringvirkninger og nye arbeidsplasser både i havnæringen og andre sektorer. Mekanismen er enkel: Forskning innen helse og livsvitenskap styrker de muliggjørende teknologiene som også andre næringer er avhengige av for å kunne lykkes.

• Les også: Helse sluker norsk forskning

Ukeavisen Ledelse trekker fram UiOs største tverrfaglige satsing noensinne - UiO:Livsvitenskap - og dokumentasjonen i den ferske rapporten Verdiskaping i helsenæringen som eksempler på at det skjer ting positive ting innen helsenæring.

Bioteknologi binder sektorer sammen

Når Torger Reve etterlyser satsing på havet, kan det være verdt å minne om at UiOs satsing på livsvitenskap handler om både helse og hav. Bioteknologi, informasjonsteknologi og nanoteknologi er helt sentrale i livsvitenskapen og er samtidig muliggjørende teknologier for sektorene helse, marin, landbruk og grønn industri. Betydningen av bioteknologi for disse sektorene ble grundig belyst og dokumentert i BioVerdi-rapporten som over 50 aktører stilte seg bak i 2014. Vi må rive ned skottene og la kompetanse og teknologi flyte på tvers av sektorer.

Det er dette som er essensen: Det har vært altfor tette skott mellom næringsveier og sektorer i Norge. Kompetanse og teknologier utviklet i én sektor må lettere kunne benyttes i andre. Bioteknologi, informasjonsteknologi og andre muliggjørende teknologier har det til felles at de virker på tvers av sektorer og gagner dem alle. De muliggjørende teknologiene er en plattform for alt nytt og kunnskapsintensivt næringsliv og vil spille en viktig rolle i den omstillingen som vil måtte komme. Denne tenkningen er også tydelig iLangtidsplanen for forskning og høyere utdanning der muliggjørende teknologier har fått en sentral plass.

Verdiskaping innen både helse og hav

Ukeavisen Ledelse viser til firmaet Algeta som eksempel på en kommersiell suksess innen helse. Algeta utviklet en ny kreftmedisin basert på grunnforskning ved UiO og Oslo universitetssykehus. Firmaet ble solgt til den internasjonale farmasøytiske giganten Bayer for 17,6 milliarder kroner. Men UiOs forskere bidrar også til kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av fiskebestanden og derved til norsk fiskerinæring. I samarbeid med forskere fra andre institusjoner var UiOs forskere sentrale i arbeidet med å kartlegge arvematerialet til laksen Sally. Her var Aquagen og andre kommersielle aktører med på spleiselaget. Kunnskapen fra forskningen er anvendt i bedriftene og ga en økt verdiskaping for oppdrettsnæringen på over to milliarder kroner bare i 2014.

Grunn til optimisme

Ifølge den ferske OECD-rapporten The Ocean Economy in 2030 er det stort potensial i verdiskapingen i havbaserte næringer, og OECD anslår at havøkonomiene kan mer enn doble seg fram til 2030. Regjeringen har sagt den vil følge opp med en egen norsk havstrategi. Samtidig er havet prioritert område i Langtidsplanen for forskning og høyre utdanning. Så jeg deler ikke Reves pessimisme for havnæringen. Og satsingen innen helse og livsvitenskap vil ikke gå på bekostning av havet. Tvert imot: Jeg mener denne satsingen vil skape nye arbeidsplasser både i havnæringen og i andre sektorer. For de muliggjørende teknologiene som livsvitenskapen er basert på, er en viktig del av plattformen for alt nytt næringsliv.

Dette synspunktet ble først publisert på UiO-rektorens blogg.