– Politikerne er livredde for å handle

I går skrev Dagens Perspektiv om en internasjonal klimastudie som hevder at temperaturen på jorden vil øke med mellom 4,78 og 7,36 grader i vår livstid.

• LES OGSÅ: Forskere spår at temperaturen vil øke med over syv grader innen 2100

Artikkelen ble publisert i forskningsjournalen Science Advances.

– Vi er inne i en ekstrem situasjon som ingen aner utfallet av, sier Arild Hermstad, leder Framtiden i Våre Hender.

Han tror hver og en kan bli alarmert av spådommene i den nye studien, men at dette i bunn og grunn handler om politikere som svikter.

– Hadde dette handlet om økonomi og ikke klima, så hadde politikerne mobilisert i milliardklassen. Nå er politikerne livredde for å gjøre noe som helst, sier han.

Politikerne svikter miljømåla

I 2011 satte den norske regjeringen ned 26 miljømål som skal bli nådd innen 2020.

– Våre politikere forstår ikke hvor ekstremt farlig det er å fortsette slik de gjør nå. Alt de har gjort for å nå miljømålene innen 2020 er å snakke om dem, sier Hermstad.

Det har ikke manglet på advarsler om klimaforandringene. Framtiden i Våre Hender mener det er ekstremt alvorlig at bestemmelsetakerne ikke forstår hvor ødeleggende det kan være om vi ikke klarer å oppnå målene.

– Vi håper ikke det er så ille som den nye studien viser. Det som svikter mest er å gjøre miljøtiltakene om til politikk, sier han.

Uforutsigbare klimaendringer

To graders oppvarming har vært ansett som «terskelen» for når svært farlige og uforutsigbare klimaendringer vil kunne skje.

Leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire Anna Karlsson, mener at situasjonen er enda mer alvorlig enn først antatt dersom resultatene fra den nye studien er riktige.

– Det endrer ikke våre grunnleggende krav. Kravene har vært de samme i mange år; Vi må slutte å forbruke jordens ressurser i et raskere tempo enn hva den klarer å gjenskape, sier hun.

Hun mener derimot at det er til dels misvisende å fokusere så sterkt på gjennomsnittstemperaturer, CO2-ekvivalenter og lignende.

– Det er ikke slik jordens klimatiske system opererer. I stedet er det et utrolig komplekst system der en endring et sted kan føre til uante konsekvenser et helt annet sted. Det er noe vi virkelig burde ta til oss, men vi i Spire ser ikke at det blir gjort i tilstrekkelig grad, sier hun.

Fremtidige generasjoner vil lide

Spire mener at klimaendringene er et produkt av et økonomisk og politisk system som setter individet foran fellesskapet, konsentrerer rikdommer og makt i hendene på noen få, og systematisk legger kostnader over på mennesker og miljø.

– For å få bukt med klimaendringene må vi også endre på dette systemet. Vi må verdsetter menneskers livskvalitet foran økonomisk vekst, anerkjenne vår direkte avhengighet av jordens naturressurser og alle menneskers likeverd, sier Karlsson.

For Spire er rettferdighetsprinsippet i klimadebatten veldig viktig.

– Det går ut på at fremtidige generasjoner blir tvunget til å stå til ansvar for de valgene vi tar i dag, selv om de ikke har en stemme i dagens politikk.

Verdens fattigste rammes hardes

Klimaendringene vi ser i dag rammer folk i forskjellige land ulikt.

– Mens det er de rike landene som står for de historiske utslippene og er ansvarlige for klimaendringene, er det verdens fattige og marginaliserte grupper som blir hardest rammet av konsekvensene, sier Karlsson.

Det er fattige småbønder på landsbygda i det globale Sør er ett eksempel. Dette er mennesker som er helt avhengig av jordbruket sitt for å overleve.

Uforutsigbare værforhold, tørke, flom og høyere temperaturer, ødelegger deres livsgrunnlag.

– Vi ser også at rike land viser liten vilje til å gi slipp på velstanden de har opparbeidet seg fra en fossil økonomi. Norge har for eksempel tjent seg rikt på olje og gass, men nå nekter norske politikere å skru igjen kranene - selv om vi vet at vi er nødt til å la nesten alle kjente fossile reserver bli liggende igjen i bakken, påpeker Karlsson.

– Vi er på overtid

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Anne-Kristin Ytreberg, mener at vi fremover må fokusere på konkrete og håndfaste tiltak innen transport og energi.

– Den nye studien forsterker det vi allerede vet: At vi er på overtid med å ta klimaendringene på alvor, og at utviklingen går enda fortere enn vi har fryktet. Vi må ta tak i de store utfordringene som transport og energi, men også være konkret på hva hver enkelt kan gjøre, og spesielt hva norske virksomheter kan gjøre, sier hun.

Gjennom en ny lov om offentlig anskaffelse (som trer i kraft 1 jan. 2017) er alle kommuner forpliktet til å ha en konkret plan for miljøvennlige innkjøp.

– Både private og kommunale/statlige virksomheter har et spesielt og ufravikelig ansvar, spesielt fordi de til sammen virkelig kan utgjøre en forskjell, sier Ytreberg.

Hun tror det å stille krav om miljøledelse og -sertifisering fra alle tilbydere i anskaffelser, samt bruke miljømerkede produkter er enkle, men kraftfulle steg som er enkle å ta fordi en allerede har gode ordninger for dette.

Utfordrer det private

Miljøfyrtårn utfordrer alle private bedrifter til å gjøre det samme.

– Det private næringslivet kan faktisk tillate seg å være enda strengere enn det offentlige, og får vi denne ballen til å rulle vil vi se resultater raskt. Det trengs, sier Ytreberg.

Både nasjonalt og internasjonalt må en videre holde fast ved Paris-avtalen, og holde USA ansvarlig i forhold til deres forpliktelse og store medansvar, mener Miljøfyrtårn.

– Det er tidlig å si hva Trump vil gjøre, men han er forretningsmann i bunn, så det er kanskje smart å buke hans språk og vise til at det faktisk er «business-wise» å tenke miljø, sier Ytreberg.

Uansett viser denne studien- som det meste av annen forskning og tydelige tegn i naturen - at verden må forsterke kampen for å få med alle i å ta sitt ansvar og forstå alvoret.