Skatt og globalt næringsliv: Kampen for rettferdighet kan bremse vekst

– Det er en viss uro i næringslivet internasjonalt for at «rettferdighet» fører til mer dobbeltbeskatning og større etterlevelseskostnader. Og i ytterste konsekvens kan det ha negative konsekvenser for den økonomiske veksten som blant annet G20-møtet nylig har etterlyst og uttrykt bekymring for, sier Ingebjørg Harto, næringspolitisk direktør I NHO.

For det skjer mye på den internasjonale reguleringsfronten om dagen.

Mens norske politikere og organisasjoner venter på at Stortinget skal behandle og vedta nye regler for utenlandske selskapers rapportering til skattemyndighetene, har EU med sin danske finanskommisær Margrethe Vestager klint til og pålagt Apple å tilbakebetale 13 milliarder euro i skatt til Irland. Et beløp irene ikke vil ha, fordi de selv har velsignet skatteavtalen med Apple for å sikre seg at det gigantiske selskapet legger sitt europeiske hovedkvarter hos akkurat dem.

Forvirret? Velkommen til internasjonal business.

Statsstøtte eller skattelette?

I media blir kravet mot Apple forståelig nok omtalt som et «skattekrav», men det dreier seg ikke om et tradisjonelt skattekrav, men et krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte.

– Avgjørelsen er basert på EU-reglene om statsstøtte, forklarer advokat og partner i Deloitte advokatfirma Rolf Saastad. Sammen med sin kollega Trond Eivind Johnsen har han skrevet en kronikk om tematikken i denne ukens Ukeavisen Ledelse.

• Les Deloitte-advokatenes kronikk her: Å skatte eller ikke skatte, det er spørsmålet

Saastad forteller at EU-reglene om statsstøtte har en side mot skattereglene, men at de i tillegg har et noe annerledes, og i visse situasjoner mer vidtrekkende nedslagsfelt.

Statsstøttereglene har til hensikt å beskytte det indre marked i EU og forhindre konkurransevridning. I korte trekk står man overfor ulovlig statsstøtte hvis:

1. Det er tildeling fra staten eller fra offentlige midler
2. Tildelingen er egnet til å true eller vri konkurransen
3. Den medfører en selektiv fordel
4. Dersom den påvirker samhandelen i EU/EØS-området.

Statsstøtte kan også komme i andre former enn lavere skatt, påpeker Deloitte-advokatene.

– Apple-saken går ut på at EU-kommisjonen mener selskapet med velsignelse fra irske skattemyndigheter har fått betale betydelig mindre skatt enn andre selskaper i Irland, og at dette utgjør ulovlig statsstøtte fra Irland, forklarer Saastad.

Den lave beskatningen kom av at Apple fikk godkjent en fordelingsnøkkel hvor store deler av inntektene ble fordelt til selskapets «hovedkontor» i et skatteparadis, mens kun en begrenset andel av inntektene tilkom selskapets irske filial.

– Det er denne fordelingen som kreves omgjort og det er irsk skatt som skulle ha vært beregnet på denne inntekten man nå krever tilbakebetalt, sier Rolf Saastad.

EU vs OECD

Statsstøttesakene bærer mer preg av overnasjonal styring enn hva man vanligvis ser i tradisjonelle internasjonale skattesaker. I tillegg anvendes de ofte tilbake i tid, forklarer Rolf Saastad. Han tror det er sannsynlig at man vil se langt flere saker som ligner «Apple-saken» i tiden som kommer.

– Det er forventet at det vil komme opp langt flere statsstøttesaker innen skatt fremover. Hvorvidt rettsanvendelsen er riktig, er imidlertid et åpent spørsmål og vil nok ta flere år før vi vet svaret på.

Saastad og Deloitte mener det blir feil å bruke statsstøttereglementet for skattereguleringsformål:

– Vi mener generelt at det å anvende statsstøttereglene på skatterettens område, som i utgangspunktet er gjennomregulert, synes kunstig og uheldig, sier skatterettsadvokaten.

Heller ikke NHO har sans for den typen angrep EU-kommisjonen nå har foretatt seg over for Apple. Det er heller ikke første gang EU går til lignende drastiske skritt.

– Vi kjenner ikke detaljene i EU-kommisjonens avgjørelse. Men vi mener nok at en større reform av de nasjonale skattesystemene med en annen sammensetning av skattene – altså ikke bare i Norge – ville være en bedre løsning enn å angripe enkeltselskaper i etterkant av en avtale med skattemyndighetene i et land. Slik vi forstår dette, inngås det ikke denne type avtaler i Norge, men også det norske skattesystemet må være i samsvar med statsstøtteregelverket. Det følger av EØS-avtalen, sier næringspolitisk direktør i NHO, Ingebjørg Harto.

OECD har gjennom sin såkalte BEPS-pakke søkt å finne fram til et felles, harmonisert regelverk for internasjonal beskatning. Det er blant annet tiltak forslått i denne «pakken» som skal behandles i Stortinget senere i høst. NHO mener OECDs tilnærming til probelmatikken er å foretrekke framfor EUs skyhøye skattekrav i ettertid.

– OECD er en samarbeidsorganisasjon, og BEPS-tiltakene er derfor basert på enighet mellom landene og rettet mot fremtidig endring av ulike regler og retningslinjer, mer åpenhet og så videre. Det vil derfor ikke bli den form for store og overraskende skattekrav i ettertid slik vi ser i sakene EU kjører mot Apple og de andre, sier Harto.

EUs overnasjonale makt

EU er overnasjonalt. Men de enkelte medlemslandene har fortsatt et nasjonalt skattesystem. Irland har lav selskapsskatt i utgangspunktet. Den ligger på 12,5 prosent. I tillegg har irene inngått spesialavtaler om lavere skatt med flere enn Apple. Det samme har skjedd med Google, Facebook, Starbucks. Også Nederland har hatt slike spesialordninger for store internasjonale aktører.

EU-byråkratene ønsker en sterkere hånd på skatterattet og vil gjerne regulere skattesystemet i de enkelte landene. For å kunne klare det, bruker de statsstøttereglementet.

EUs knallharde holdning mot statsstøtte har skapt trøbbel for flere enn Apple og Irland. Norge har for eksempel hatt differensiert arbeidsgiveravgift i mange år. For å stimulere til økt næringsvirksomhet, betalte bedrifter i Nord-Norge mindre arbeidsgiveravgift enn de sørpå. Det ble et problem overfor EU. Resultatet var at Norge måtte justere og endre denne ordningen, slik at vi kom i takt med EUs lovgivning for statsstøtte. Også lavere el-avgift for enkelte norske bedrifter og bransjer – såkalt konkurranseutsatt industri – har gitt trøbbel for Norge overfor EU. På begynnelsen 2000-tallet endret regjeringen dette subsidietiltaket for å tilfredsstille EUs krav.

OECDs søken etter konsensus

OECD, derimot, er en konsensusorganisasjon som prøver å komme til enighet om like regler. Da OECD startet arbeidet med å harmonisere de internasjonale skattereglene, var hensikten var opprinnelig å motvirke dobbel beskatning – at et selskap må betale skatt to ganger, til to ulike land. Senere er arbeidet mot skatteunndragelser kommet mer i fokus. Det er klart at det er mye lettere for et stort globalt selskap å minimere skatten sin enn for nasjonale virksomheter.

Ifølge både EU og OECD er målet å hindre skatteunndragelser og å skape et mer rettferdig system.

Problemet er at det gjerne er forskjell på ord og handling.

Ikke alle OECD-landene er like gira på et mer harmonisert skatteregime. USA sier for eksempel nei til flere av BEPS-tiltakene, og ingen kan hindre dem i det.

Globaliseringen gjør felles regler viktigere

Det er selvsagt ikke bare amerikanske selskaper som snor seg i internasjonalt næringsliv. Med globalisering og digitalisering blir det stadig vanskeligere og vanskeligere å regulere og ikke minst å kreve inn selskapsskatt. At det er mulig å slippe unna for noen, gjør systemet både urettferdig og råttent.

EUs problem er jo at de ikke klarer å harmonisere skattesystemet innen EU. Derfor bruker de statsstøttereglene for å kreve skattepenger av Apple.

– Den økende oppmerksomheten om skatteplanlegging og internasjonale selskaper kommer nok i stor grad av den økende globaliseringen over lengre tid og ikke minst digitaliseringen de aller seneste årene. Verken selskapene eller produksjonen er i samme grad hjemmehørende et fast, geografisk sted slik vi er vant til fra tidligere, påpeker Ingebjørg Harto.

Hun mener man bør følge OECDs linje for å skape et harmonisert og rettferdig skattesystem.

– Grunnleggende tror vi på OECDs samarbeidslinje. Og at skattesystemene må fremme, og ikke hindre, økonomisk vekst.

Harto og NHO mener også at man bør finne andre måter å beskatte på enn gjennom selskapsskatten.

– NHO støtter regjeringen og Stortingets arbeid med en skattereform hvor systemet legges om slik at denne type skatt – selskapsskatt – vil ha mindre betydning. Vi ønsker en vridning til mindre veksthemmende skatter, som forbruk og bolig, sier Ingebjørg Harto.

Norge foran?

Problemet for nasjonale politikere, som det norske Stortinget for eksempel, er at dersom vi lager nye, strenge regler, så blir vi nærmest alene om å ha et strengere regime enn andre. I alle fall for en stund. Å gå foran i saker som dette kan koste norsk næringsliv dyrt. NHO mener Norge ikke bør gå i front, i alle fall ikke alene.

– Et lite land som Norge bør ikke gå alene aller først i slike saker. Utvidet rapporteringsplikt og andre tiltak kan skape ulike konkurransevilkår når det bare er noen som må etterleve dem, sier Harto, og legger til:

– Men vi kan være, og er, blant de første. Norske byråkrater deltar også i dette arbeidet både i OECD og i FN. Så Norge er på ingen måte noen sinke her, sier næringspolitisk direktør i NHO, Ingebjørg Harto.