Smarte byer: – En by som er bra for barn er bra for alle

Flere foredragsholdere delte sine visjoner for fremtiden og løsningene de mener vil skape smarte og urbane byer i fremtiden.

– Vi må skape en by som folk vil leve i. Ikke fordi de må, men fordi de vil, sa Vassilakou som startet sin politiske karriere som generalsekretær i Den Østerrikske Studentforening.

I 2029 vil Østerikets hovedstad Wien gå fra en million innbyggere til to millioner. Vassilakou forklarer at politikerne er desperate etter å gjøre forandringer slik at byen skal tilpasses det økte antallet innbyggere.

– Hytter er et mareritt

En klar visjon, strategier og et lederskap er hva som skal til for å møte fremtidens urbane bybilde.

– En by som er bra for barn er bra for alle. Vi trenger kvalitet i hverdagen. Vi vil at barn skal ha tilgang på natur og løsningen for mange foreldre er å skaffe en hytte utenfor byen. Hytter er et mareritt for urbane byer. En trenger bil for å komme seg dit og en bruker mye energi på å holde hytten vedlike, forklarer Vassilakou.

Derfor mener hun at uteområdene er nøkkelen til å gjøre byer mer attraktive for innbyggere året rundt.

– Utsiden av bygninger er innsiden av byen, påpeker hun.

I 2015 ble Wien kåret til den best levbare byen i verden og er nå en smart by i en global kontekst.

Byer for alle, ikke bare for de rike

Den østeriske miljøpolitikeren definerer ikke en smart by som bare bærekraftig og fornybar. Hun mener det viktigste elementet er at en smart by må være rimelig og mulig å bo i for alle, ikke bare de som har råd.

– Det handler om at alle skal ha muligheten til å nyte livet. Når vi planlegger smarte byer, så må det gjøres på budsjett.

Noen av de største utfordringene som bystyret i Wien har hatt, er å redusere biltrafikken i hovedstaden. I dag bruker 73 prosent av innbyggerne offentlig transport eller de forflytter seg ved å sykle og gå.

– Nøkkelen var å redusere kortet som gir deg tilgang til all offentlig transport ned til 365 euro per år. Før var prisene mye høyere. På to år hadde dobbelt så mange personer skaffet seg et reisekort, sier Vassilakou.

I dag utgjør biltrafikken 27 prosent. Målet er å redusere til 25 prosent innen 2025.

– En bil kan aldri konkurrere med reisekortet. Det er bare gåing som er billigere. Om alternativet er mer attraktivt, vil folk komme seg ut av bilen, sier hun.

Fra biltrafikk til gågater

Wien har Sentral-Europas lengste gågate i hjertet av byen.

– Før kjørte det biler der. Nå går 60.000 mennesker gjennom gaten hver dag. Da vi spurte folk hva som var den største grunnen til at de unngikk å gå, var svaret tung biltrafikk. Derfor ønsker vi å fortsette å gjøre om bilveier til attraktive gå- og sykkelveier, sier Vassilakou.

Selv om gågatene er en suksess i dag, var det mye kontrovers rundt den politiske avgjørelsen da det ble introdusert.

– Nå elsker folk det. Vi finansierer i tillegg arrangementer over hele byen slik at folk skal komme seg ut og nyte byen, sier hun.

Politikerne åpnet i fjor opp for at innbyggerne kunne komme med egne forslag til hvordan å utnytte byen sitt fulle potensiale og få flere folk ut. I fjor ble 60 prosjekter realisert og over 200 søknader kom inn.

– Vi må investere i det offentlige rom. Nå planlegger vi nye parker som skal bli koblet sammen slik at det skal bli lettere for folk å forflytte seg mellom dem, sier hun.

Et av prosjektene som kom inn var å få folk og biler til å stoppe opp for rødt lys og gå på grønt lys for å redusere ulykker i trafikken.

Bystyret bruke 60.000 euro på å lage et nytt design for trafikklysene som i dag viser to personer som holder hverandre i hendene.

– Denne billige investeringen har gjort at vi har fått oppmerksomhet fra hele verden. En enkel, men svært effektiv måte å gjøre byen vår tryggere, avslutter Vassilakou.