Tian Sørhaug med ny bok om: Endring, jobben, penga og livet

På et stort kontor i andre etasje i Harriet Holters hus ved Universitetet i Oslo sitter professor Tian Sørhaug omringet av brune pappesker og bøker. Det er bøker i stabler på skrivebordet, bøker på gulvet, bøker på vei ut av bokhyllene, bøker som har funnet sin vei ned i pappkassene. Bokhyllene, som begynner å bli glisne, strekker seg fra vegg til vegg, fra gulv til tak, langs tre av fire vegger. Langs den fjerde veggen, vindusveggen, stenger persienner og gardiner formiddagens sollys ute. Tian Sørhaug reiser seg og rekker fram en neve for å hilse.

– Du skjønner, jeg har min aller første dag som pensjonist på denne arbeidsplassen, sier han, og lar blikket sveipe over akademikerlivet som er på vandring der ute på gulvet. Noen bøker får han lyst til å lese. De dårlige bøkene gleder han seg til å kaste.

Som pensjonist og fersk professor emeritus skal han fortsatt være på universitetet, men den dagen dette intervjuet finner sted er han i ferd med å flytte til et annet kontor.