UIO-rektor positiv til Rattsø & co

– Jeg ser ikke Produktivitetskommisjonens analyse av norsk forskning og høyere utdanning som noen elendighetsbeskrivelse. Kommisjonen kommer med korrekte og viktige observasjoner, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

UIO-rektoren mener kommisjonen peker på noe helt sentralt i sin kritikk av de mange politiske styringsmålene som forsknings- og utdanningssektoren må forholde seg til. Særlig får dette konsekvenser for Forskningsrådet, mener han.

– Mange departementer med mange målsettinger hver gir over 500 føringer til Forskningsrådet, ifølge kommisjonen. Det blir veldig mange mål, sier Ottersen, som mener en slik struktur naturlig nok må gå ut over kvaliteten.

– Det er en illusjon at vi i lille Norge skal kunne levere høy internasjonal kvalitet på absolutt alle fagfelt, sier han. Vi må i større grad se oss som en del av et globalt forskningsfellesskap og styrke internasjonaliseringen av norsk forskning.

For mange hatter

– Forskningsrådet er jo til en viss grad uskyldige. Det er jo de som er utsatt for alle disse politiske føringene, sier Ole Petter Ottersen. Men han er enig med Produktivitetskommisjonen i at Forskningsrådet har for mange hatter.

– Vi har et monolittisk forskningsråd med veldig mange hatter. Er det riktig at Forskningsrådet har så mange roller i tillegg til å være den aktøren som deler ut pengene? spør UIO-rektoren. Etter hans mening burde rådgiverrollen skilles fra rollen som forskningsfinansiør.

– Utvalgsleder Jørn Rattsø og kommisjonen er inne på noe viktig her. Rapporten er et friskt pust og i store trekk er den diagnosen den stiller for forskningssektoren riktig, mener Ottersen.

Ingen «mastersyke»

– I lys av de utfordringer Norge står overfor blir det enda viktigere enn før å heve kvaliteten på forskning og utdanning, Vi må tenke nytt, sier Ottersen, som mener kommisjonens etterlysning av mer høyere utdanning avliver debatten om den såkalte mastersyken.

– Kommisjonen viser med all tydelighet at vi har for få med høyere utdanning. Ikke for mange.

– Men det sies vel at vi har for få teknologer og realister, og at alt for mange utdanner seg innen «unyttige fag», som det hevdes, innen samfunnsfag og humaniora?

– Den instrumentelle teknologi-favoriseringen fra teknologer og økonomer blir litt for lettvint. At vi ikke trenger samfunnsfag og humaniora er jeg uenig i, også fra et teknologiperspektiv. Det er I teknologienes møte med samfunn og individ at mange av utfordringene ligger, og her ligger også mye av den spennende forskningen. Jeg vil påstå at humanister og samfunnsvitere er helt avgjørende for at nye teknologier skal kunne tas i bruk. Teknologier har kun verdi dersom de tas i bruk av samfunnet på en god måte. IT er et godt eksempel.

Og når det gjelder kvaliteten på sektoren, blir det litt enkelt å hevde at alt er «middelmådig», mener UIO-rektoren.

– Vi må ta inn over oss at det er en enorm spredning på kvaliteten mellom og innen norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, sier Ottersen, som påpeker at Universitetet i Oslo er det høyest internasjonalt rangerte i landet og blant de 20 beste I Europa I henhold til Shanghai-rangeringen.