Comeback for kull

Det norske oljefondet har solgt seg ned i kullselskaper siden juni 2015. Det har alltid blitt forklart som en klimabeslutning. Lenge var det også en god investeringsbeslutning, men ikke i 2016.

Den såkalte Stowe Coal Index som følger alle kullselskapene i verden gjorde et byks i fjor.

Markedsverdien på verdens største kullprodusent, australske BHP Billiton har nesten doblet seg siden januar 2016. Den kraftige veksten har fortsatt hele året og kom etter noen katastrofale år for selskapet som ble verdsatt til nesten det dobbelte av dagens verdi så sent som i 2014.

Det amerikanske kullgruveselskapet Consol Energy har gått gjennom denne samme utviklingen. Toppnivået var i midten av 2014, deretter kom et bratt fall til det bunnet ut i januar 2016. Siden har verdien på selskapet doblet seg.

Naturlig nok er det prisen på kull som er den viktigste drivkraften bak verdsettelsen på selskapene. Og den er ikke den samme i alle land og markeder. Prisen på kull i sentral-appalachia i USA lå i 2013 på rundt 65 dollar per British Termal Unit (BTU). Men siden har den falt. I 2016 lå prisen på 40 dollar per BTU. Men så skjedde det noe i høst. Siden 14. oktober har prisen økt til 50 dollar per BTU. Og man har sett en lignende utvikling i de andre kullmarkedene.

Trump-effekt?

Financial Times skriver fredag at det særlig er teknologiselskaper og gruveindustrien som har bidratt mest til at amerikanske børser har økt med over ti prosent siden Trump ble president.

Råvareanalytiker i Nordea Thina Saltvedt peker på Kina.

– Det finnes to typer kull, en til produksjon av elektrisitet og den ene brukes til produksjon av stål. Kina reduserte stålproduksjonen sin i 2015 og det er en viktig grunn til at prisene falt for noen år siden, sier hun.

2012 har blitt stående som toppåret for amerikansk kulleksport. Da ble det eksportert 125 millioner tonn mot 40 millioner i 2016.

Hun tror også at Trump, som lovde å styrke kullindustrien, har en effekt. Men minner om at han ikke er i stand til å påvirke stålindustrien i Kina - i hvert fall ikke direkte.

Oljefondet

Oljefondet eide lenge mange selskaper som var aktivt inne i kullindustrien. Men i juni 2015 vedtok Stortinget at man skulle selge seg ut av selskaper som baserte mer enn 30 prosent av sine aktiviteter på kull.

Det tyske konsulentbyrået Urgewald har satt sammen en liste over selskaper som enten er i eller har vært i oljefondets portefølje, og som har nære bånd til kullindustrien enten som gruveselskap, transportør eller strømprodusent.

Sammen med Framtiden i våre hender og Greenpeace har Urgewald fulgt med på nedsalget siden Stortinget avgjorde at fondet ikke lenger skulle investere i kull.

Jobben med å selge selg ut av kull ble etter planen ferdig i slutten av 2016.