Dempet og ­drivende

KOMMENTAR: Sigrun Vågeng er ikke sjefen som hopper opp på bordet, ber om stillhet og peprer forsamlingen med sine visjoner og nyeste ideer for den virksomheten hun har fått ansvaret for. Hun beveger seg kun på gulvet. Selv om hun fra Frelsesarmeen kjenner godt til himmelske tilbøyeligheter, har hun jording til alt hun foretar seg i yrkesmessig sammenheng. Hun er et genuint hverdagsmenneske, forholder seg til det som er og bygger relasjoner til dem hun har rundt seg. Hun kan gjerne flytte på ting, men hun er ikke typen som trives med å snu opp ned på alt mulig.

Hvis bestillingen er en leder som skal lage revolusjon, som skal rydde opp, rive ned og gjøre ting på en helt annen måte, er ikke Vågeng typen. Hun er for mye en forvalter. Der hun i vår analyse kommer dårligere ut enn de fleste andre ledere, er på områdene omstillinger (6,5 poeng), kreativitet og pådriver for innovasjon (6). Det er forståelig at det er blitt slik. Det var ikke hennes oppgave å gjøre endringer i NHO. KS er en sterkt medlemsstyrt organisasjon som ikke bestiller innovasjon fra sin daglige leder. Hvor mye hun klarer å endre forvaltningskolossen Nav, gjenstår å se.

• TOPPSJEFEN: Sjef med ­jording

En av de greske dydene er klokskap. Denne dyden er Vågeng i besittelse av i rikt monn. Vi snakker ikke om intellektuell, faglig klokskap. Det handler om evnen til å finne ut av hva som er lurt å gjøre, å snekre løsninger som virker og som folk har tro på. Det er slik Vågeng bygger omdømme (8). Hun er hederligheten selv, er etisk bevisst og har stor integritet (8,0). Hun er også god på motivasjon og skape lagånd (7,5). De fleste ansatte er meget godt fornøyd med henne som leder.

En kunne forventet at Vågeng hadde scoret bedre på konfliktløsning (6,5). Hun pakker ikke saker inn i bomull. Hun er tydelig og direkte. Folk vet hvor de har henne. Det er noen hun kommer på kant med og som avviker fra flertallet når hun bedømmes om leder. Slik blir det, for Vågeng er ikke en som lar seg drive med. Hun er ingen sekretærtype. Hun vil være sjef med frihet og handlingsrom.

Hennes lederstil passet ikke styret i KS. Vågeng fant ut at det ikke var noe poeng å forsøke å jenke seg. De ville ha en annen type sjef enn hun ville være.

Vågeng beslutter ikke i hytt og vær. Hun higer ikke etter å treffe kontroversielle avgjørelser. Hun er ikke den typen sjef som liker å være litt omstridt. Hun er heller ikke avhengig av å være likt i alle leirer. Er hun boss eller buddy? Svaret er ingen av delene. Hun er ikke mer boss enn hun må. Og hun oppfattes ikke som en buddy. Vågeng er seg selv, men ikke utleverende. Personlig, men ikke privat. Ikke alle opplever at de kommer tett på henne. Hun holder en slags avstand midt i den åpenheten hun viser. Hun får 7,5 i sosiale teft og invitere til nærhet.

Vågeng er i det absolutt øverste sjikt av toppledere når det gjelder å kommunisere (8). Hun lar ikke snavla løpe fritt. Det er klare tanker i det hun sier. Det er praktisk og handlingsrettet, forståelig norsk, temmelig fritt fra svada og siste nytt innen fancy fagpermer.

Sigrun Vågeng representerer jevnhet og stabilitet. Hun har i overkant med driv og selvstendighetstrang til at hun klarte å finne rollen styret i KS forventet. Etter at hun sluttet i KS på dagen, var det flere som tenkte at hennes tid som leder for store organisasjoner var over. Hun hadde rukket å bli 63 år og kunne gått av med AFP.

Men Vågeng toget videre etter kort tid som leder for Statens institutt for forbruksforskning, før Robert Eriksson i 2015 ville ha henne til direktør for Nav. Med Vågeng fikk Eriksson det han ville ha: En leder med erfaring utenfor forvaltningen, med et sterkere driv og vilje til å markere seg enn det som kjennetegner en standard sann byråkrat. Samtidig kan Vågeng opptre så pass dempet at hun ikke lager støy som statsråd og politikere irriterer seg over i utrengsmål.