Frykter arbeidsledighet

Vi syns at jobbmulighetene er færre nå enn for to år siden. Dette viser resultatene av den omfattende Innbyggerundersøkelsen 2017, som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) la frem onsdag. Undersøkelsen er en av de største undersøkelsene av innbyggernes forhold til forvaltningen i Norge. Mulighetene til å finne jobb i Norge får 68 poeng av 100 mulige – elleve poeng lavere enn rapporten i 2015. Dette representerer den største tilbakegangen i hele undersøkelsen. Tallene samsvarer med funnene som Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjort i Arbeidslivsbarometeret, som de årlig har utarbeidet for YS siden 2009:

– Flere er bekymret for å miste jobben i 2016 enn i 2015 og årene før. En liten prosentandel frykter også at det ikke vil finne en jobb som er like bra eller bedre enn den de har i dag, sier instituttdirektør for Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus Arild H. Steen.

Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2016 og våren 2017 av Kantar TNS på oppdrag fra Difi. 44.000 tilfeldig utvalgte innbyggere fikk tilsendt spørreskjema, og 20 prosent svarte. Innbyggerundersøkelsen gjennomføres annethvert år, og årets undersøkelse er den fjerde i rekken.

Folk mener også mulighetene til å få arbeid i kommunene der de bor også er blitt dårligere i løpet av de siste to årene. Muligheten til å få arbeid i kommunen får 60 av 100 mulige poeng, og det er fem poeng lavere enn for to år siden. Inntrykkene av arbeidsmarkedet varierer etter region, kommunestørrelse og alder. Arbeidslivsbarometeret skiller seg fra Innbyggerundersøkelsen ved at det her kun er arbeidstakeres svar som ligger til grunn for rapporten. Barometeret viser at arbeidstakerne uttrykker generelt ganske stor mobilitet når det kommer til å bytte bosted for å få jobb:

– Arbeidslivsbarometeret viser at en fjerdedel del av arbeidstakerne sier at det er aktuelt å bytte bosted for å få ny jobb dersom de har mistet jobben. Unge er mest mobile. Menn er mer mobile enn kvinner. En tredjedel er også innstilt på bytte arbeidsted for å beholde jobben selv om arbeidsreisen blir vesentlig lenger. De som er mest bekymret uttrykker også mest mobilitet, sier Steen.

Det er i Oslo/Akershus (72 poeng) og i Trøndelag (71 poeng) at folk er mest fornøyde med mulighetene til å finne arbeid, mens de som bor på Vestlandet gir lavest skår (64 poeng). Særlig er de de som bor i Telemark og Rogaland som er minst fornøyde med mulighetene til å finne arbeid (begge 60 poeng). Steen mener det er enkel psykologi som ligger bak; når folk rundt deg mister jobben, blir du reddere for å miste din egen jobb:

– Dette handler om at konjunkturene endrer seg. Arbeidsmarkedet er generelt blitt dårligere. Flere konkurrerer om færre ledige jobber. Det har folk fått med seg. Når man ser en økende tendens til at folk mister jobben er det jo ikke så rart at mange blir bekymret for at det også skal skje med dem, sier Steen.

De siste årene har flere søkt seg til jobber i offentlig sektor. Flere studenter søker seg også inn på studier som kvalifiserer til tjenester i det offentlige, som lærer eller sykepleier:

– Rent bortsett fra at dette påvirker hvilke utdanningspreferanser ungdommene har, ser vi også at jobber innen offentlig sektor ofte er mer populære enn de i privat sektor. Det at arbeidskraften vris mer mot offentlig sektor, får konsekvenser for den private, sier Steen.

Forsvaret sliter med imaget

Bare Seks av 44 tjenester får bedre tilbakemeldinger fra innbyggerne enn i rapporten fra 2015. Forsvaret er den instansen som går mest tilbake hva gjelder inntrykk. I 2015 ga innbyggerne 67 poeng til Forsvaret, mens de nå gir 60 av 100 poeng. Pressevakt i Forsvaret, Frank Sølvsberg tror mer åpenhet om tilstanden i Forsvaeet er grunnen til nedgangen:

– Vi tror årsaken til et fall i begge undersøkelsene er at forsvarsledelsen i denne perioden bevisst kommuniserte åpent om tilstanden i Forsvaret, som på det tidspunktet var dårligere enn antatt. Ledelsen var tydelig på at utfordringer med lav bemanning, mangel på reservedeler og etterslep på vedlikehold svekket Forsvarets evne til å løse de mest krevende oppgavene. Det var et misforhold mellom ressurser og oppgaver, og dette ble kommunisert. Det er grunn til å tro at respondentene i undersøkelsen har fått dette med seg, sier Sølvsberg.

Han forteller at det går mot bedre tider for Forsvaret, som har fått økte bevilgninger i 2016 og 2017 til nettopp å vedlikeholde materiell og bedre beredskapslogistikken, og tror dette kan være med på at dette kan snu trenden fram mot neste Innbyggerundersøkelse:

– I tillegg har Stortinget besluttet en langtidsplan som gir Forsvaret 180 milliarder ekstra i et 20-årsperspektiv. Dette gjør at vi innledningsvis kan få det vi har til å virke, deretter skal aktiviteten øke, og så skal vi investere i moderne kapasiteter som er nødvendige for et relevant forsvar. Bevilgningene for 2016 og 2017 har gjort at vi allerede er godt i gang med å reparere grunnmuren, og det er lov å håpe at respondentene på neste undersøkelse ser at Forsvaret har snudd trenden, sier Sølvsberg.

Nav, NSB, NRK etc

For Navs del er det de som verken har hatt erfaring med eller kontakt med Nav, som har best inntrykk, mens de som har hatt kontakt med Nav som pårørende, har dårligst inntrykk.

Fire av ti innbyggere sier de er uenige i at det offentlige bruker ressursene på en effektiv måte, og nesten halvparten av oss er uenige i at saker og søknader behandles raskt. For Navs del er det de som verken har hatt erfaring med eller kontakt med Nav, som har best inntrykk, mens de som har hatt kontakt med Nav som pårørende, har dårligst inntrykk. Den største fremgangen er det NRK og NSB som får, og begge går fram tre poeng. NSB er også den tjenesten som har mest fremgang siden Difis første innbyggerundersøkelse, og får nå 60 poeng – ni mer enn resultatet i 2010. Nav får 56 poeng, og det er åtte poeng mer enn i 2010. Politiet får 65 poeng og det er sju poeng mer enn i 2010, men to poeng mindre enn i 2015. Best inntrykk har folk av folkebiblioteket og brannvesenet som får 81 poeng. Plan- og bygningskontorene, sosialtjenesten, barnevernstjenesten, UDI og Nav får alle 56 poeng av 100 mulige.

– I det store og hele er folk fornøyde med kvaliteten på de offentlige tjenestene. Samtidig mener mange innbyggere at det offentlige kan bli mer effektivt. Dette gjelder både ressursbruken og saksbehandlingstiden. Det er etter min mening et godt grunnlag for å si at innbyggerne har forventninger til at det offentlige skal bli mer effektivt, sier direktør Steffen Sutorius i Difii.

De eldste er mest fornøyd

Undersøkelsen viser at det er de eldste innbyggerne – de fra 67 år og oppover – gjennomgående er mer positive til tjenestene enn andre innbyggere. Det gjelder for de aller fleste tjenestene, bortsett fra Forsvaret, Mattilsynet, Helseøkonomiforvaltningen, politiet, universitene, Lånekassen, Utlendingsdirektoratet og Posten. I denne aldersgruppen finner vi også flest som er fornøyde med tilretteleggingen for integreringen av innvandrere. Her er det de yngste som ble spurt, (18-24 år) som er minst fornøyd, og svarte 53 poeng. Men tilfredsheten ser ut til å øke med alderen, blant de spurte som var 67 år eller eldre var resultatet 65 poeng av hundre mulige. Totalt sett får spørsmål om måten myndighetene legger til rette for integrering av innvandrere 58 poeng, en oppgang på tre poeng siden 2015:

– Dette er et gledelig resultat, som viser at vi er på rett spor. Her i Oslo kommune har vi et godt, sektordelt ansvar. Hele systemet er mobilisert for å legge til rette for god integrering, vi er bare en liten del av det, sier leder for Enhet for mangfold og integrering i Oslo kommune, Rowena B. Teodocio.

Det er innbyggerne i kommuner med mellom 5000 og 20000 innbyggere som er mest fornøyd med tilretteleggingen for integrering av innvandrere (60 poeng), mens de som bor i de største kommunene er minst fornøyde (56 poeng).