Et parlamentarisk ulvehyl

Aps energi og miljøtalsperson, Terje Aasland, sier til VG at Arbeiderpartiet vurderer å fremme mistillitsforslag mot klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) for hans håndtering av ulvesaken.

– Vår tillit til Helgesen er så tynnslitt at den nesten ikke kan bli dårligere. Det gjelder først og fremst hans håndtering av ulvesaken, men det er også flere andre saker hvor han har vist dårlig dømmekraft og hvor han mangler evnen til å levere på oppdrag gitt av Stortinget, sier Terje Aasland til VG.

Et tynnere grunnlag for mistillit skal en lete lenge etter. I denne saken er det Stortinget som surrer og Vidar Helgesen som etter beste evne forsøker å holde en viss orden i sysakene.

Aasland viser til at Stortinget har sagt at ulvebestanden skal reguleres når bestandsmålet på fire til seks ynglinger i året er nådd. Det hjelper ikke hva Stortinget har sagt når de tidligere har vedtatt Naturmangfoldsloven som ikke er i nærhetene av å legge opp til at ulv kan skytes ned for fote når antallet kommer over et visst antall. Lovavdelingen i Justisdepartementet har i diplomatiske ordelag sagt at Stortinget er ute og sykler i denne saken. Det er loven som avgjør hvordan ulvebestanden skal forvaltes, ikke «antallsvedtak» i Stortinget.

Rydde opp

Helgesen fikk i slutten av januar beskjed om å komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av det juridiske grunnlaget, med mål om å åpne for mer jakt. 3. mars la Helgesen fram et forslag om å endre Naturmangfoldsloven. Venstre har motsatt seg endring. Aasland mener Stortinget nå må gjøre jobben som departementet skulle gjøre, og ber Helgesen bidra med juridisk kapasitet til å rydde opp.

Aaland beveger seg på ustøe parlamentariske bein. Stortinget har fått det de har bedt om, forslag til endringer i loven slik at det blir mulig å skyte flere ulver enn dagens lov og forvaltningsregime legger opp til.

Å herje med en statsråd er stas for et opposisjonsparti, men skal Ap drive et slikt spill, bør de ikke avsløre at de ikke forstår seg på parlamentarisk skikk og bruk. Aasland lærte på skolen at det er Stortinget som gir lover. Hvis det er tvil om hva en lov betyr, er det domstolene som avgjør det. Det er ikke meningen at man skal ta en telefon til Stortinget.

Derfor har Helgesen handlet i samsvar med arbeidsfordelingen mellom de tre statsmakter. Stortinget vil ikke behandle saken før i slutten av april. Det betyr at lovendringen ikke får noen betydning for hvor mange ulver som kan skytes i år. Fristen for lisensjakt går ut om to uker.

Helgesen har flere ganger tidligere påpekt at det er et gap mellom Stortingets bestandsmål og de mulighetene lovverket og internasjonale konvensjoner gir for å tillate jakt. Stortinget har nå fått en ny rettslig vurdering av Naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen. Helgesen mener han ikke kunne tatt initiativ til å endre loven samtidig som han behandlet klagene på de lokale rovviltnemndenes fellingstillatelser før jul.

– Norge er en rettsstat. Vi har nå fremmet forslag om en lovendring med sikte på å få Stortingets bestandsmål, Naturmangfoldsloven og internasjonale forpliktelser til å henge bedre sammen.

Uten drahjelp

På spørsmål fra NTB om det ikke er Stortinget som lovgiver som burde ryddet opp, svarer Aasland at det er «kanskje det vi må gjøre, uten drahjelp fra regjeringen».

Drahjelp fra regjeringen? Det ligger en utredning og et forslag fra regjeringen på Stortingets bord. De får bare gå i gang og behandle saken på vanlig måte.

Klima- og miljøkomiteen skal holde lukket høring 21. mars, hvor et av spørsmålene er om det må lovendring til for å åpne for mer jakt, eller om det kan løses ved en forskriftsendring. Her har Stortinget muligheter for å rote enda lenger inn på en blindvei. Det er jurister som mener Naturmangfoldsloven kan være som den er og at det kan skyes flere ulver. Men har Stortinget tenkt å overprøve regjeringen med støtte fra Lovavdelingen i hvordan en lov skal tolkes?

Stortinget har alle muligheter til å skape klarhet. Det er jobben deres. Det kan være det forslaget Helgesen har lagt fram kan forbedres.

Hvis Aasland er utstyrt med normal parlamentarisk teft, innser han at grunnlaget for mistillit mot Helgesen er syltynt. Det blir ikke bedre om han graver ned i skuffen og henter fram andre saker han er misfornøyd med. Aasland mener Helgesen har levert for dårlig både i saken om biodrivstoff, lakseavtalen med Finland og CO2-kompensasjon. Det må han gjerne mene, men han bør ikke forsøke å skrive seg inn i vår parlamentariske historie med en mistillitserklæring begrunnet med fire ulike saker – et halvt år før et valg.

Spillfekteri

Aasland bør legge spillfekteriet sitt på hylla og løse ulvefloken. Det er nok materiale her til spill ettersom Venstre har sagt de ikke vil godta de endringene regjeringen foreslår. Det får bli Venstres og regjeringens problem.

Mistillitsforslaget mot Helgesen er så dårlig begrunnet at det mest fremstår som et forsøk på å gjøre seg interessant og relevant når VG ringer. Det er mulig dette er noe Aasland ikke har suget av eget bryst. Han har kanskje bare svart på et spørsmål fra VG.

Temperatur skal det bli nok av framover.

– Fyttirakkern! Eier ikke Ap skam i livet? Dette er det kvalmeste jeg har opplevd på Stortinget, sier MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson til NTB. – Ap vurderer altså å fremme mistillit mot Høyres miljøstatsråd Helgesen fordi han ikke dreper Norges sjeldneste pattedyr fort nok og vil følge den Naturmangfoldsloven Ap selv fikk vedtatt, legger han til. Hansson sier han håper Erna Solberg har ryggrad nok til å stille kabinettsspørsmål for å forsvare sin miljøminister som følger lovene Stortinget har vedtatt. Selvsagt vil Solberg stille kabinettspørsmål. Men før den tid vil Aasland ha kommet til parlamentarisk sans og samling og begravet utspillet sitt.