Flere ukvalifiserte

En undersøkelse blant skoleledere i Utdanningsforbundet viser at andelen lærere i grunnskolen med kun videregående skole har økt fra 6,8 til 8,1 prosent. Videre har andelen lærere som underviser i grunnskolen uten godkjent utdanning økt fra 3,24 til 4,4 prosent i perioden 2013 til 2016. I Nord-Norge har andelen ufaglærte lærere økt med 42 prosent fra i fjor.

Politikerne har tydeligvis ikke grep om utviklingen. Å joda, sier regjeringen. De har satset betydelig på etterutdanning av lærere. Det skal de ha. Og alle som skal bli lærere, må nå ta en mastergrad. Vi vet ennå ikke hvordan det slår ut. Det kan føre til at flere faller fra studiet. Og for ikke å glemme: Ingen får begynne på lærerskolen uten fire i matte.

Det er en god tanke som ligger bak kravet om at alle må ha fire i matte. Matte er gjerne det faget de fleste sliter med. Klarer en fire, har en de teoretiske evnene som skal til for å undervise. Slik tenker regjeringen. Men hva fører det til? Over 600 unge mennesker har ofret store deler av sommerferien i år for å forbedre mattekarakteren. 68 prosent klarte ikke å få fire. Det blir ingen lærerskole på dem.

Det vil bli stående flere hundre tomme studieplasser, og det i en situasjon hvor vi mangler kvalifiserte lærere. Regjeringen, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, vil heller ha lærere uten lærerutdanning enn utdannede lærere som en gang hadde tre i matte på videregående. Dette henger ikke på greip. Regjeringen har begynt i feil ende. Først må de gjøre det attraktivt å bli lærer og sørge for at vi dekker behovet for lærere. Deretter kan en begynne å skjerpe kravene for å komme inn på lærerutdanningen.

Stengte dører

Vi stenger døra inn til lærerskolen for hundrevis av unge som er såpass motiverte for å bli lærer at de ofrer store deler av sommerferien for å kunne kvalifisere seg. Dette er sløsing med samfunnets ressurser. Kravet om fire i matte bør droppes snarest mulig. Det kan erstattes med ekstraundervisning på lærerutdanningen for de som har for dårlig karakter i matte. Om en har tre eller fire i matte, sier bortimot null om hvor gode lærer en vil bli. Å undervise er ikke tørr kunnskapsformidling. Det mest avgjørende er at lærerne er motivert, at de er engasjert i det de underviser i og at de får utviklet gode relasjoner til elevene.

Slik sett er det ingen krise om det er en del lærere i skolen som ikke er kvalifisert. Flere av dem gjør en utmerket jobb. De forstår godt nok det faget de underviser i og har de personlige egenskapene som trengs for den som skal undervise.

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, sier til Aftenposten at det er stor bruk av ukvalifiserte i skolen, og at det er deprimerende at utviklingen går i feil retning. Han minner om at det er en sammenheng mellom kvalifiserte lærere og læring.

Kommunene har ikke et reelt valg. Får en ikke nok kvalifiserte søkere til stillingene, må en ansette ukvalifiserte. De kan ikke sende elevene hjem fordi kvalifiserte lærere ikke er å oppdrive.

Lovfestet rett

Handal vil lovfeste elevenes rett til en kvalifisert lærer. Han tror dette vil legge press på kommunene og gi fart på både lærerstatusbygging og rekrutteringstiltak. Men kommunene er nok presset som de er på en rekke områder. De dynges ned av rettigheter befolkningen allerede har. Det som trengs er flere lærere. Det er statens oppgave å sørge for at tilstrekkelig mange utdanner seg til lærere. Da kan en begynne med å fylle de ledige plassene.

Det kommunene bør være opptatt av, er å gi læreren arbeidsro og armslag til å undervise. Politikerne har begynt å snakke om tillitsbaserte ledelse. Er det noen som bør bli vist tillit, så er det lærerne. De vet faktisk langt bedre enn politikerene hva som kreves for få å skape en skole der elevene trives og lærer det de skal lære.