Psykologer i praksisdrama

Lederen for Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, Pål Kraft, har fått både studenter og grupper av ansatte på nakken etter at det ble bestemt at studentklinikken de har drevet siden tidenes morgen, skal stenges – og det skjedde på dagen. Ledelsen hevder at de driver ulovlig. I så fall blir det omfattende endringer i psykologiutdanningen over hele landet. De driver tilsvarende klinikker ved Universitetet i Tromsø, i Bergen og ved NTNU i Trondheim.

• LES OGSÅ Psykodrama for den ferske UiO-ledelsen

På slutten av det lange profesjonsstudiet skal studentene ha praksis. De tar imot pasienter på klinikken og får veiledning av fagpersonalet ved Psykologisk Institutt. Det er også vanlig at studenter ved andre profesjonsstudier får praksis under veiledning ved eget studiested.

Del av helsetjenesten

Når studentene har samtaler med pasienter, er dette en del av helsetjenesten. I utgangspunktet skal de da være underlagt de samme reglene som gjelder for psykologer i privat praksis og ved sykehusene. Dog ikke helt og fullt, for studentene er ikke godkjente psykologer ennå. De øver seg, men det skjer under betryggende omgivelser. Pasientene vet hva de går til. Det skjer også at Instituttet leier inn fagfolk fra Helse Sør-Øst for å veilede ansatte.

Tirsdag i forrige uke ble det bestemt at klinikken skulle stenges umiddelbart. Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe begrunnet det med at klinikken neppe ble drevet i henhold til lover og regler for klinikkvirksomhet. Tidligere har professor emeritus, Aslak Syse konkludert med at «studentklinikkene synes ikke på noen måte å være i strid med aktuell helselovgivning». Ledelsen er ikke overbevist. De har satt advokater på saken.

Det er ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo som ber Psykologisk institutt rydde opp i forholdene ved studentklinikkene ved instituttet. Hele klinikken skal nå flyttes over til spesialisthelsetjenesten, altså Helse Sør-Øst. Det ligger an til at de vil plassere virksomheten ved Lovisenberg diakonale sykehus.

En av lederne for klinikkvirksomheten, Siri Gullestad, sier til Aftenposten at de er prinsipielt mot at internklinikkene integreres i spesialisthelsetjenesten fordi de vil sikre en faglig autonomi. Hun sier de vil jobbe for å få gjenåpnet klinikkene som nå er stengt.

– Ingen har uttrykt mistro til den faglige virksomheten eller hevdet at den har vært uforsvarlig. Vi har ikke vært like gode på alle formelle prosedyrer og alle rutiner har ikke vært like godt formalisert. Det beklager vi. Men i løpet av de siste dagene har vi fått det aller meste på plass, sier Gullestad.

Det lukter av denne saken. Det hører ingen steds hjemme å stenge klinikker på dagen, med mindre det har vært et tilsyn som har forlangt at det skal skje, eller at det er blitt avdekket alvorlige kritikkverdige forhold som det er vanskelig å rette opp. Ledelsen ved fakultetet opptrer som om de skulle være Mattilsynet som oppdager kilovis av bedervet kjøtt i frysedisken.

Ingen giftlekkasje

Ledelsen ved instituttet og fakultetet må skjerpe seg. Hvis det er avdekket mangelfulle rutiner og uforsvarlig drift, må det rettes på umiddelbart. Ikke på dagen. Det er ikke giftlekkasje vi snakker om. Å avvikle en virksomhet uten å ha gitt de ansvarlige for virksomheten anledning til å rette opp feil og mangler, er et styringsmessig bomskudd. Dette er abc i ledelse.

Det er mildt sagt klønete, i praksis uforsvarlig å stenge en klinikk på dagen uten å informere pasienter, studenter og ansatte. Når ledelsen ved fakultet og institutt turer fram uten å forholde seg til normale saksbehandlingsregler, utøver de en illegitim maktbruk.

Om universitetet skal avvikle klinikken og outsourse praksisen til Helse Sør Øst, er det en sak som bør utredes skikkelig. Her må alle parter få uttale seg. Det finnes argumenter både for og imot. Når alle sider ved saken er vurdert, tillegger det ledelsen å fatte en beslutning. Etter at en beslutning om avvikling eventuelt er fattet, må det gis rimelig tid for avvikling. Samtidig må det lages avtaler og retningslinjer for hvordan praksis skal skje.

Ledelsen ved fakultet og institutt turer fram uten å forholde seg til normale saksbehandlingsregler. Enten er de amatører, eller så er det noe de vil oppnå som de ikke snakker høyt om.

Det er ikke godt å vite hvem som er skurken i denne historien. Det virker som studentene vil arrestere Pål Kraft. Han på sin side viser til de signaler han har fått fra fakultetsledelsen.

Det er gjerne støttefunksjoner og enkel produksjon virksomheter flytter ut. Man outsourser ikke sin kjerneaktivitet. Praksis skal tydeligvis ikke være en kjerneaktivitet ved Psykologisk Institutt.

Det er faget isolert som er viktig. De grep ledelsen tar, kan derfor leses som et grep som vil akademisere psykologistudiet. Man vil ikke holde seg med toppfolk innen praksis. Det er de som vil drive forskning man helst vil ha.

Dette samsvarer godt med trenden innen akademia for tiden. Akademia jakter god forsking. Samfunnet bestiller godt praksis, i alle fall av psykologer.

Det aller viktigste for Psykologisk Institutt er å levere gode praktikere til samfunnet. Derfor er det både urovekkende og uforståelig å være vitne til den typer herjing med praksisfeltet som de holder på med ved Universitetet i Oslo