Regjeringen i ulvefella

Etter at Erna Solberg har kommet på banen og Vidar Helgesen har møtt både de parlamentariske lederne for partiene som står bak ulveforliket og aksjonistene fra Hedmark, er saken like fastlåst. «Vedtaket om ikke å tillate lisensfelling av 32 ulv består», konstaterer klima- og miljøminister Helgesen. Ulveforliket som Stortinget har inngått, betyr i praksis fint lite. Stortinget har bestemt seg hvor mange ulver vi skal ha her i landet. Vi har nå 47 flere ulver enn Stortinget har vedtatt.

Hvis en skulle tatt vedtaket i Stortinget om bestandsmål på alvor, skulle Rovviltnemdas vedtak om å skyte 32 ulv blitt iverksatt umiddelbart. Men slik er ikke loven om naturmangfold å forstå, sier Helgesen. Han har støtte fra lovavdelingen i Justisdepartementet. Som statsråd er Helgesen forpliktet til å følge norsk lov. Det får ikke hjelpe at folk protesterer. En lov er en lov.

Lov er politikk

En lov er også politikk. Ikke i den forstand at politikere kan sette en lov til side. Men lover kan endres slik at de blir i takt med det Stortinget mener. Stortinget står imidlertid ikke fritt til å vedta hva som helst. Norge har forpliktet seg på Bernkonvensjonen om å sikre naturmangfold. Det betyr at det skal være rovdyr i norsk natur selv om det fører til at noen husdyr blir drept. Det finnes imidlertid grenser for hvor mye skade vi skal tillate ulven å gjøre. Når skadene blir for omfattende, kan ulv skytes. Ulv som ikke forventes å gjøre vesentlig skade, skal ikke ryddes av veien. Det betyr at vi kan få over hundre ulver i Norge uten at det i seg selv gir grunn for å skyte dem. Dette har ikke Stortinget fått med seg.

De fire partiene bak ulveforliket, regjeringspartiene Høyre og Frp samt Ap og KrF, er ikke fornøyd med Helgesens håndtering av saken. Det er det saklig sett et svakt grunnlag for.

– Det er en alvorlig situasjon når et stortingsvedtak med en klar intensjon blir parkert av en statsråd, i dyp strid med sin egen regjering og andre statsråder, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Det er forståelig at Støre forsøker å utnytte den situasjonen som har oppstått til å svekke regjeringen. Det er ikke vanskelig. Hva Ap og opposisjonen mener, er uklart. Frp er tydeligere.

– Bestillingen til departementet og regjeringen er å komme tilbake med en sak som sørger for at vi kan ta ut flere ulver enn det som er tilfellet i dag, sier Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, etter møtet med Helgesen.

Helgesen må altså finne på noe for å få skutt en del ulv i vår. Han kan neppe vente på at ulvene skal ha drept mange nok husdyr, for det er ikke så mange husdyr i de områdene de nye ulveflokkene befinner seg i. Helgesen setter nå døra på gløtt for at flere dyr kan felles ved å se på hvordan svenskene har vurdert hensynet til ulv, folk og husdyr opp mot hverandre. Rett før nyttår falt nemlig en aktuell dom i en svensk domstol.

– Der går det klart fram at retten legger vekt på folks uro, konfliktpotensialet og å skape forståelse og aksept for en ulvebestand. Det er hensyn vi ikke kan ta fordi norsk rett ikke tillater det, sier Helgesen.

Mulig lovendring

Nå vil han vurdere om også Norge kan ta slike hensyn. Norge og Sverige er bundet av den samme konvensjonen om vern av ville dyr. Helgesen sier at han ikke vet om det kreves en endring av Naturmangfoldsloven for å kunne ta slike hensyn.

Dette er neppe nok for å roe gemyttene. Dette er by mot land, Oslo mot distriktene, «nikkersadelen» i Høyre mot de som lever av jord og dyr, eliten mot folk flest

For Høyre er saken i ferd med å utvikle seg til en katastrofe. Ulveopprøret brer om seg. 150 ordførere protesterer. Medlemmer av Høyre melder seg ut i protest.

Vidar Helgesen har ikke det handlingsrommet han trenger for å få kontroll med ulveopprøret. Erna Solberg må sannsynligvis gripe inn og foreslå en endring av Naturmangfoldsloven. Her må det slås fast at befolkningen ikke skal måtte leve i frykt for at ulven angriper barn eller skader husdyr. Når ulven lusker rundt husene der folk bor, er det god grunn til at den kan skytes.