Sløseriet i UD

Utenriksminister Børge Brende virket lettere sjokkert da VG avdekket hvor mange millioner konsulentformet International Law and Policy Institute (ILPI) hadde klart å karre til seg fra UD de seneste årene. Han tok kraftig avstand fra praksisen som ble avdekket og sa til VG at han hadde gitt tydelig beskjed internt i departementet om at det må bli færre utredninger, seminarer og konsulenttimer innenfor bistandsrammen. Ledelsen i UD har fått to granskningsrapporter på sitt bord som dokumenter manglene kontroll og kritikkverdig praksis. Brende har grepet fatt i saken, og det er ingen grunn til å tvile på at det er tatt grep for å rydde opp.

Høyre mener saken er ute av verden. KrF varsler at de vil ta saken opp i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. KrFs medlem i komitéen, Hans Fredrik Grøvan, sier til NTB at praksisen som er avdekket er alarmerende.

Grøvan viser til UDs egne konklusjoner om at gjennomgangen avdekket alvorlig svikt i saksbehandlingsrutiner og manglende kontroll med bruken av tilskuddsmidlene.

– Det svekker tilliten til at norske bistandsmidler blir brukt på riktig måte. Det er viktig at dette straks blir ryddet opp i, sier han.

Et mønster

Komitéleder Martin Kolberg (Ap) mener rapportene fra UD føyer seg inn i et mønster.

– Ofte og altfor ofte får vi svar når det har skjedd noe galt, hvor det sies «det har skjedd noe galt, reglene er brutt, det skulle ikke skjedd, det skal ikke skje igjen». Men veldig ofte er det vanskelig for kontrollkomiteen å finne ut hvorfor det har skjedd, når det ikke skulle skjedd, sier han til NTB.

Kolberg har et poeng. De kritikkverdige forholdene som er avdekket er ikke et resultat av tilfeldigheter. Det er et resultat av en kultur og en holdning til bruk av konsulenter.

UD la tirsdag fram en rapport om samarbeidet med ILPI i årene 2009 -2014. Det er ikke noe som tyder på straffbare handlinger, men det heter at «lover, regelverk og interne retningslinjer knyttet til tilskuddsforvaltning og anskaffelser ikke har vært overholdt fullt ut i utenrikstjenestens samarbeid med ILPI». Det er med andre ord en leder i UD som har sviktet. Det er ikke opplyst om at det får noen konsekvenser.

UD har også gjennomført en såkalt stikkprøvekontroll av 13 bistandsavtaler. Konklusjonen er at lover og regler er tilstrekkelige, men det er utfordringer med å etterleve regelverket i tildelingsprosesser og økonomistyringen i tilskuddsavtaler, heter det.

Kontrollkomitéen vil ikke kunne avdekke noe som ikke alt er kjent i de omtalte rapportene. Det er heller ikke grunnlag for et hardkjør mot Børge Brende. Det er regjeringens politikk og forvaltningens bruk av konsulenter Kontrollkomitéen bør ha i fokus.

Kontrollkomitéen bør stille spørsmål om hvilke timepriser som er akseptable i bistandssammenheng når en skal taue inn konsulenter. Dette må samholdes med hva det koster med egne ansatte. En bør videre se på hva som skjer når UD bidrar til å bygge opp private kompetansemiljøer som for det meste lever av å tilby tjenester til det offentlige. Hva er poenget med det? Organisasjoner er tjent med å ha vital kompetanse i egen organisasjon. Det er spisskompetanse og kompetanse en trenger sjelden en skal kjøpe. Da må en akseptere at timeprisene er høye. Men en skal da ikke leie inn konsulenter som skal sendes til møter for å representere Norge.

Bygge opp private aktører

Høyre og Frp er opptatt av å trekke et skille mellom hvilke oppgaver det offentlige må løse og hvilke som kan settes ut til private aktører. Det er grunn til stille spørsmål med om de kritikkverdige forholdene som er avdekket i UD, har sammenheng med et ønske om å bygge ned forvaltningene og bygge opp private aktører som kan basere seg på å utføre tjenester for det offentlige.

I februar 2016 skrev Bistandsaktuelt om konsulentselskapet Abyrint, som fikk betalt rundt 35 millioner for bistand til et prosjekt i Afrika. Med UD som eneste oppdragsgiver gikk selskapet i 2014 med 9,4 millioner i overskudd. De to eierne tok ut til sammen 6 millioner i utbytte. Denne saken lot ledelsen i UD passere. Børge Brende bør svare på hvorfor han ikke grep inn den gangen, men ventet til VG kom med sin avsløring. Forklaringen er nok at saken da ble politisk betent. Da måtte han gripe inn, men ledelsen i UD kunne ha grepet inn på et prinsipielt grunnlag langt tidligere.

Bevilgningene til bistand er basert på tillit. Millionlønninger til konsulenter og millionutbytter fra private selskaper som lever av offentlige bevilgninger, ødelegger denne tilliten. Kontrollkomitéen bør bruke denne saken for alt den er verdt. Børge Brende bør komme på banen, ikke bare ved å si at han har tatt grep, men ved å dokumentere at bruker av konsulenter er gått ned og at timeprisen er blitt lavere. Børge Brende skal intet mindre enn demonstrere at bevilgningene fra Stortinget til bistand forvaltes på en måte det ikke stilles spørsmål med.