Statoil som grønt lokomotiv

Statoil har neppe tall på hvor ofte de er blitt utsatt fra hard kritikk fra miljøbevegelsens side for knapt å ha andre tanker i hodet enn å ville produsere mest mulig olje og gass. Det Statoil har uttalt om å satse på fornybar energi, har mest blitt karakterisert som pynt. I sinn og sjel er Statoil et oljeselskap. De vil aldri bli noe annet. Slik har kritikken lydt.

Nå må pipa få en annen lyd. Siste nytt er at Statoil vil bli en gigant innen fornybar energi. Statoil-sjef Eldar Sætre sier til VG at selskapet vil bygge verdens største vindpark til havs med 300 vindmøller. Det skal skje på Doggerbank, på et 8.660 kvadratkilometer stort område, omtrent like stort som Vestfold og Akershus til sammen. Når anlegget står ferdig skal det gi 3.600 megawatt strøm til rundt 3,6 millioner husholdninger. Utbyggingen vil dekke 5 prosent av britenes el-behov. Doggerbank ligger rundt 150 kilometer utenfor østkysten av Yorkshire i England.

Sætre er tidlig ute. Det er på grensen til at Sætre selger skinnet før bjørnen er skutt. Statoil har fått godkjent prosjektet for å delta i en budrunde, men må også vinne denne i konkurranse med andre aktører. Når Sætre går så offensivt ut, må det bety at han har bestet seg for å grave dypt ned i pengekassen for å sikre seg kontrakten.

Sætre sier Statoil har som ambisjonen å investere 100 milliarder kroner i lønnsomme fornybar- prosjekter innen 2030. Det blir mest vind, men de vurderer også å satse tungt innen solenergi.

Det er verd å merke seg at noe av begrunnelsen for å satse på havvind, er at risikoen er mindre enn innen olje og gass. Statoil er altså opptatt av å spre risiko. Det har en parallell til Norges Bank som mener vi bør trekke oljefondet ut av oljeaksjer. Ingen kan nekte for at det er blitt større usikkerhet knyttet til olje og gass om vi ser noen tiår fram i tid.

Statoil opererer i dag med 25 prosent avkastning på olje- og gassprosjektene de bygger ut, basert på en oljepris på 70 dollar fatet. Det er de som spår en lavere oljepris og de som mener den vil stige. Statoil regner med en avkastning på mellom 9 og 11 prosent innen fornybar energi.

Stor-satsingen innen havvind betyr på ingen måte at Statoil setter investeringer innen olje og gass på vent. I dag kom meldingen om at Statoil betaler 11,8 milliarder kroner for å overta det franske selskapet Totals eierandeler i Martin Linge-feltet og Grantiana-funnet. Martin Linge-feltet antas å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter. Det betyr en levetid til utpå 2030-tallet.

Statoil skal tydeligvis ha to tanker i hodet samtidig. De skal fortsette ufortrødent videre med å satse på olje og gass så lenge det er lønnsomt. De vil samtidig bygge ut vindkraft som et nytt stort og stødig bein å stå på. Her kan Statoil utnytte sin kompetanse og ha et konkurransefortrinn framfor andre aktører. De har neppe et like stort fortrinn innen solenergi. Her kan andre tunge aktører ligge foran dem i løypa.

Statoil kan ikke annet enn få ros fra miljøbevegelsen for sin storsatsing på vindkraft. Kritikken for at de ikke synes å ha ville slå av på tempo innen olje og gass, har de lær seg å leve med.

Statoil er et børsnotert selskap. Så lenge det er lønnsomt, vil de drive på med olje og gass. Politikerne kan ikke hindre lovlig virksomhet. Det Stortinget kan bestemme seg for, er at de ikke vil dekke en like stor andel av letekostnadene som i dag. Den debatten vil øke i styrke i årene som kommer. Det første som skal skje, er at Oljefondet trekker seg ut av oljeaksjer.