Støre og Listhaug på linje

Siden nyttår har mer enn 93.000 mennesker kommet til Italia over Middelhavet, de aller fleste via Libya. Italia har flere ganger bønnfalt Europa om hjelp. Det er lite hjelp å få fordi EU ikke aner hva de skal foreta seg. EUs flyktningpolitikk har lidd skipbrudd.

Fra Italia kommer det nå beskjed om at de ikke vil finne seg i å bli sittende alene med ansvaret for å ta hånd om alle flyktningene. De vil utstyre de med midlertidige pass slik at de kan ta seg videre innover i Europa. Det sier de i alle fall. Sylvi Listhaug grep begjærlig sjansen før helgen til å gi beskjed om at hun ikke vil finne seg i det.

Det kan hun gjerne mene, for i det øyeblikket Italia skulle slippe videre alle som tar seg over Middelhavet, vil hele Schengen og det lille som er igjen av system for flyktninger som tar seg inn i EU, kollapse. Ikke en gang Knut Aril Hareide vil åpne Norges grenser for store deler av de som tar seg over Middelhavet. De er økonomiske flyktninger uten beskyttelsesbehov.

Norge på egen hånd

Det Knut Arild Hareide ser for seg er at Norge på egen hånd og uavhengig av hva EU foretar seg, skal hjelpe Italia.

– Vi sitter på en betydelig kapasitet – både personer, ressurser og kompetanse – til å hjelpe Italia med mottaksbehovet de nå har, sier Hareide til NRK. Tyskland har sagt at de kan ta imot 3000 ekstra flyktninger fra Italia. Hvis Norge skulle tatt imot forholdsvis like mange, ville det blitt noen hundre.

«Norge bør ikke påta seg noen ny asylkvote nå», sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB. Han viser til at vi for vel to år siden sa ja til å ta imot 8000 kvoteflyktninger over tre år. Støre sier vi kan vurdere å ta imot flere flyktninger på et senere tidspunkt.

Nå er det valgkamp, og Støre ser seg lite tjent med å bidra til at asylpolitikken kommer høyere opp på den politiske dagsordenen. Den gleden vil han ikke gi Listhaug.

Listhaug gjorde så godt hun kunne med sine uttalelser før helgen. I kjent stil fant hun også begreper som hun regnet med ville provosere. Hun brukte uttrykket «fergetrafikk» i Dagens Næringsliv. Det er litt av noen ferger de kommer med. Båtene er dårligere og farligere enn noen gang. Mennesker setter livet på spill på «fergene til Listhaug».

Men ingen andre enn SV legger opp til et hardkjør mot Listhaug. Trine Skei Grande nøyer seg med å ta avstand uten å lage rabalder.

SVs Karin Andersen mener det er kritikkverdig at verken regjeringen eller Arbeiderpartiet vil åpne for flere asylsøkere fra Italia og Hellas nå.

– Avlaster vi ikke mer, risikerer vi at systemet bryter sammen. Allerede nå er piggtrådgjerdene en realitet. Uten en Dublin-avtale som fungerer, vil kaos og piggtråd antakelig bli svaret på asylsøkerne som forsøker å ta seg over landegrensene, sier hun. – Selvsagt kan Norge gjøre noe mer, og det burde Støre innse, sier Andersen.

Norge er ei lita flis i denne sammenheng. Det er EU som må finne ut av hvordan de vil løse de problemene Italia og delvis Hellas sliter med. Sylvi Listhaug kan slappe av. I EU er det ingen som spør hva Norge mener.

Tilbake til Afrika

Listhaug tar til orde for at flyktningene bør fraktes tilbake til et land i Afrika. Det er ikke en ide hun har unnfanget. Dette er noe av det EU vurderer. I Tyskland er det de som mener at landet bør satse stort for å skape levelige forhold i Afrika. Det er en skjønn tanke.

Det er så stor skepsis mot økt innvandring i EU, at politikerne må forholde seg til det. Ikke en gang Angela Merkel våger å åpne dørene for store mengder innvandrere. Avtalen med Tyrkia kan også ryke. Det betyr en økt strøm av flyktninger til Hellas selv om situasjonen i Syria skulle forbedre seg og flyktninger begynne å vende tilbake igjen.

Angela Merkel vil nok ha unnagjort valget tidlig i høst før hun kommer opp med nye løsninger for flyktningene. Italia klarer nok å leve med situasjonen noen måneder til. Men EU har fått med seg at nye løsninger må på plass.