Hvorfor teambyggings­aktiviteter og coaching ikke virker

Eller du har vært i et salgsmøte og gått fra det med følelsen av at her var det sikre salgssignaler og god stemning - for å oppleve at stemningen mellom deg og den mulige kunden er mye lunknere kort tid etterpå. Hvorfor?

Fordi du (eller kunden!) ikke har lært noe av opplevelsen. Læring skjer ved konsekvenser. Vi er laget slik at det er konsekvensene av handlingene våre som har mest betydning for om vi gjør dem om igjen seinere eller ikke. Et møte, eller et teambyggingsopplevelse, eller hva som helst annet som ikke inneholder aktiv handling hvor konsekvensene har verdi for deg, gir ikke læring. Det vil bare være en følelsesmessig opplevelse - og ikke noe varig utover dette.

Følelser er som et speedometer. De forteller deg noe om hva som foregår inne i kroppen din. Alle er kjent med hvordan flinke folk kan manipulere følelser: Filmer, bøker, mat og NLP-coacher har det til felles at de måles i hvor gode de er til å manipulere følelser. De har også det til felles at effekten av det de gjør ikke varer. Grunnen er at følelser ikke er årsak til atferd, og at å prøve å endre atferd ved å endre følelser er som å prøve å øke hastigheten på en bil ved å skyve på speedometernåla. En følelse av noe vellykket gir ikke mer enn en følelse av noe vellykket - verden overtar snart og selv om man kanskje husker følelsene, glemmer man fort hvorfor de var der.

Hva er følelser godt for?

Følelser forteller noe om hva som foregår i kroppen din. En opplevet følelse skyldes fysiologiske prosess i kroppen din. Når du gjør ting sammen med mennesker, skjer det ting i kroppen din, og noen av dem gir fysiologiske prosesser som oppleves som behagelige. Følelseslivet vårt ble imidlertid utviklet i løpet av de hundre tusen årene vi var jegere og samlere på savannen i Afrika. De er godt egnet til å avgjøre om et menneske du treffer tilhører din egen stamme eller nabostammen, og om du bør slåss med, samarbeide med, eller løpe fra vedkommende. Tilværelsen vi lever i nå er mye mer komplisert, og følelser som sådan kan være for enkle til å kunne stoles særlig mye på i mange sammenhenger i vårt samfunn. De er gode som kompass om hva som skjer mellom mennesker i øyeblikket, det er de de er laget for å være. De er ikke laget for å sette i gang eller opprettholde noe varig.

Hvorfor er ikke følelser årsak til atferd?

Fordi følelser er atferd. Mennesker tenker, handler og føler - alt dette er ting mennesker gjør, og derfor er det atferd. Logisk kan det forklares slik: Dersom noe skal være en årsaksforklaring, må det være på et annet logisk nivå enn det som skal forklares. Et klassisk eksempel er svaret på spørsmålet om hvordan universet ble til: Jo, det ble skapt av Gud. Men hvem skapte Gud? Gud er en del av universet, og derfor må det også forklares hvem som skapte Gud. At Gud skapte universet er altså ingen forklaring: En tilfredsstillende årsaksforklaring må ta utgangspunkt i noe utenfor universet, og såvidt vi vet finnes det ikke noe utenfor universet … resten av denne diskusjonen overlater jeg til kosmologene og teologene.

Litt mer på jorda: Hvorfor er Per så sint, spørres det i barnehagen. Jo, sier psykologistudenten: Fordi han er aggressiv. Men hvorfor er Per aggressiv, da? Har du ikke forklart hvorfor Per er aggressiv, har du heller ikke forklart hvorfor Per er sint.

En forklaring på årsaken til atferd må ligge utenfor organismen som utfører atferden - enten atferden er ei handling (som kan observeres ved at noe flytter på seg), eller en følelse (som av og til kan observeres eller utledes ved å se på mennesker, av og til ikke), eller en tanke (som hittil bare kan observeres av den som tenker tanken, men nevrofysiologene jobber med saken).

Hvis du forklarer ei handling med en følelse (Per jublet fordi han var glad), så har du forklart en atferd med en atferd. Det gjenstår å forklare årsaken til følelsen, og den årsaken ligger utenfor Per - som en funksjon mellom omgivelser og Per. Det er omgivelser som er utølsende årsak til atferd - skal du endre atferd, må du endre omgivelsene atferden foregår i.

Skal du manipulere følelser, kan det være nok å bruke riktige ord eller riktige fakter - vi er laget for å reagere på enkelte typer av ord eller handlinger. Skal du manipulere fremtidige handlinger, må du gjøre noe med de omgivelsene som atferden foregår i, slik at konsekvensene av den handlingen du ønsker å endre, blir endret. Nøyaktig hva som må gjøres med en bestemt omgivelse for å få til ei bestemt handling må avgjøres ved utprøving basert på kompetanse, og vet du ikke, må du gjette (jo mer kompetanse du har, jo mer sannsynlig er det at du gjetter riktig, naturligvis).

Følelser er ikke litt årsak til atferd, på samme måte som at jorda ikke er litt flat. Følelser kan, som all annen atferd, være en del av en årsaksrekkefølge - på samme måte som at jorda er flat for mange praktiske formål. Skal du vite den utløsende årsaken til atferd - den du må endre for å få mennesker til å tenke, handle eller føle nytt eller annerledes - må du se utenfor mennesket, til den utløsende årsaken til atferd.

Jeg ser at det er coacher og teambyggere som får til reel atferdsendring, typisk fordi de har faktisk fagkunnskap (f.eks. er utdannede psykologer). Altfor vanlig er det at en coach eller teambygger går inn, manipulerer følelser, og skaper en opplevelse som føles så sterk at man må tro endring har funnet sted. Men når ingenting er skjedd med omgivelsene eller med deltakernes evne til å endre omgivelsene: de materielle, eller andre mennesker, varer det ikke.

Når teambygging eller coaching virker, må ting skje systematisk, over tid, integrert med det som faktisk skjer i bedriften. I mange tilfeller hadde det vært like givende med en tur på kino.