Fire av ti foreldre med kontantstøtte født i utlandet

Kritikere av støtteordningen mener den holder kvinner generelt – og innvandrerkvinner spesielt – ute av arbeidslivet. Det hevdes også at den holder barn med minoritetsbakgrunn – som trenger å lære norsk – unna barnehagen.

– Kontantstøtte er et dårlig integreringstiltak. Barn må lære norsk for å starte integreringen tidlig. Det gjør de best i barnehagen, sier innvandringspolitisk talsmann Andre N. Skjelstad i Venstre til Vårt Land.

En annen som er kritisk, er administrerende direktør Anne-Kari Bratten i den statlige arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Dette er nok en bekreftelse på at kontantstøtten er direkte likestillingsfiendtlig og bør avvikles. Vi vet at deltakelse i arbeidslivet er viktig for integrering, sier Bratten.

Departementets oversikt viser at 40,7 prosent av 20.401 mottakere av kontantstøtte har innvandrerbakgrunn. I Oslo er andelen høyest. Her er 61 prosent av mottakerne ikke født i Norge. Nordland har lavest andel – 22,8 prosent.

En utregning fra Nav viser at staten kan spare 473 millioner kroner dersom retten til kontantstøtte fjernes for ikke-norske borgere fra og med 1. januar. Kunnskapsdepartementet opplyser på sin side at en avvikling av ordningen vil gi en innsparing på drøye 1,5 milliarder kroner. En avvikling vil imidlertid føre til økt etterspørsel av barnehageplasser – noe som er beregnet å ville koste 246 millioner i 2016 og 591 millioner året etter