Samfunn
KS vil ha raskere bosetting av asylsøkere
Norske kommuner ønsker i større grad å drive asylmottak selv. Da må finansieringsordningen bedres. Kommunene ber også regjeringen komme raskere i gang med bosetting, og ikke kun konsentrere seg om retur av asylsøkere som ikke får opphold.
Kommunenes interesseorganisasjon KS har sendt regjeringen innspill til den kommende Stortingsmeldingen om integrering av flyktninger og asylsøkere.
Kommuner vil drive mottak selv
I sitt innspill sier KS at det vil være en fordel om flere norske kommuner selv kunne drifte asylmottak i egen kommune.
«Flere kommuner opplever å tape i konkurransen om å drive asylmottak, og det er nå kun et fåtall kommunale driftsoperatører. Som vertskommune for mottak pålegges kommunen uansett store oppgaver for beboerne. Det kan derfor være mer hensiktsmessig for helhetlig drift at kommunen er både vertskommune og driftsoperatør», skriver KS i sitt onnspill til stortingsmeldingen m integrering som er ventet i løpet av våren.
KS skriver videre:
«Mange kommuner viser til problemer med hensyn til
informasjon og samarbeid med mottaket, noe som unngås hvis kommunen driver selv. For at kommunen skal kunne tilby tjenester må de ha god oversikt over personer i mottak og deres behov. Dette er enklere når kommunen selv driver mottaket».
Mange kommuner gir i tillegg uttrykk for at de er bekymret for kvaliteten i mottakene, særlig ved at det ikke stilles sterkere krav til kompetanse hos ansatte og ved at tilbudet til barna er mangelfullt. Det bør stilles strengere krav til asylmottakenes helse-, barnefaglige og psykososiale kompetanse, heter det.
Raskere bosetting
KS skriver videre at bosetting av asylsøkere med krav på beskyttelse, bør komme raskere i gang. Allerede nå mener KS å se at man ikke vil greie målsettingen med å bosette 16.000 asylsøkere i løpet av året.
«Det er helt nødvendig å sikre at det til er tilstrekkelig andel av beboere i mottak med oppholdstillatelse. KS har forståelse for at det er viktig med rask avklaring for de som skal ut av landet. Ensidig prioritering av denne gruppen gir imidlertid svært uheldige konsekvenser for bosettingen», skriver KS. Som også er tydelig på at kommunene sannsynligvis ikke vil nå målsettingen om å bosette 16.000 i løpet av året:
«Hvis kommuner som nå øker eller starter opp bosetting opplever at det ikke er bosettingsklare personer, vil det være uheldig for muligheten og viljen til å gjennomføre bosettingen. Målet for bosetting av 16000 personer i inneværende år vil sannsynligvis ikke nås dersom flertallet først blir bosettingsklare i annen halvdel av 2016».
Enslige mindreårige
KS påpeker at bosettingsutfordringen er aller størst for enslige mindreårige flyktninger under 15 år. For rask og effektiv og trygg oppfølging av disse, mener KS at oppfølgingen av den enkelte må fullfinansieres av staten:
«Det framstår urimelig, og uheldig i et integreringsperspektiv, at full statlig finansiering av bosetting av denne gruppen opphører i det øyeblikk en kommune sier ja til å bosette en mindreårig fra et omsorgssenter under BUF-etats ansvarsområde. KS vil påpeke at det sikreste tiltaket for å oppnå rask og nødvendig økning av bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere i kommunene er full finansiering av kommunenes utgifter».
KS har liten tro på effekten av enkle hurtigløsninger i arbeidet med å ta i mot og integrere et stort antall
nyankomne flyktninger, heter det i brevet til regjeringen. Det må erkjennes at integrering er et ressurskrevende og komplekst arbeidsfelt som krever samordnet og gjennomtenkt innsats fra alle relevante samfunnsaktører, mener KS, som igjen trekker fram finansieringsutfordringen:
«Dersom kommunene tilføres større ansvar og flere oppgaver må dette følges opp med nødvendig finansiering».