676 høringer på 12 dager: Dansen rundt statsbudsjettet

«Fikk du flytta et fjell?» spør Maren Esmark en bekjent som kommer fra sin bolk i budsjetthøringene på Stortinget.

«Singel» svarer han og flirer.

Hvert år møtes de på venterommet utenfor høringsalene. Forbundssekretærer, direktører, politiske rådgivere, fagsjefer, økonomer, fylkessjefer, styreledere og kommunikasjonsfolk. For høres skal de alle. Når fagkomiteene inviterer organisasjonene til å legge frem sine innspill til statsbudsjettet, møter de mannsterke på Stortinget.

I tolv dager i oktober er det høringer i elleve stortingskomiteer. Til sammen får komiteene 676 innspill fra ulike aktører, flere besøker både to, tre og fire komiteer. Som oftest får de knappe fem minutter hver til å si sin mening om det de mener er for små eller for store bevilgninger i ulike poster i statsbudsjettet.

– Det blir et årlig ritual. Det er hyggelig. Vi møter alltid kjentfolk, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.

Hun er med som støtte når fagleder Arnodd Håpnes møter i Energi- og miljøkomiteens siste felleshøring for dagen.

Blodsukker i sjakk

– I den siste runden får vi en fin avslutning på dagen med en tur ut i naturen, åpner nestleder i komiteen, stortingsrepresentant Terje Aasland fra Arbeiderpartiet.

Den norske turistforening repliserer:

– Det er vel noen og enhver som kan tenke seg en tur ut i naturen nå. Men vi må nok holde dere her en time til.

Blant stortingsrepresentantenes papirer ligger det Smil og Läkerol. Blodsukkeret holdes i sjakk i det de går inn i den siste timen av høringsdagen. 13 av 16 komitemedlemmer er til stede. Lederen av komiteen Ola Elvestuen (V) glimter med sitt fravær. Han forbereder nok de avgjørende budsjettforhandlingene med regjeringen.

Noen av representantene har erfaring fra begge sider av bordet, som Rasmus Hansson, tidligere generalsekretær i WWF Norge, nå stortingsrepresentant og komitemedlem for Miljøpartiet de grønne.

For enkelte av representantene er tydelig at det har vært en lang dag. Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust ser ut som han er på tidenes tørreste forelesning. Han ser knapt på de to representantene fra Friluftsrådenes landsforening, der de leser seg gjennom sitt innlegg.

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet lytter med et halvt øre til de andre organisasjonene, mens han kikker gjennom punktene sine. Det er ikke første gang han er på høring. Arbeidet med statsbudsjettet er en kontinuerlig runddans, som starter i januar da forbundet sender innspill til de første budsjettforhandlingene. Når regjeringens forslag til statsbudsjett så kommer i oktober sender de tilbakemelding til alle de parlamentariske lederne.

Så er det budsjetthøringer. Dette er en viktig arena for å spille inn forslag, og det har en klar symboleffekt å være til stede.

– Man kan ikke komme i ettertid å klage, hvis man ikke først har prøvd å få gehør gjennom systemet, sier Håpnes.

58. høringsinstans

Han vet at det kan være en ulempe å få høring sent på dagen. Da er komitemedlemmene trøtte og slitne, og de har fått «tuta ørene fulle hele dagen». Siden kvart på ni har folkets representanter lyttet til 57 høringsinstanser, alt fra Norske lakseelver og Norsk forening mot støy til Senter for biodiversitet og økosystemtjenester og Fortidsminneforeningen.

Nå er det endelig Håpnes sin tur. Klokken er snart halv fem. Høringsrunden er litt på overtid og komitenestleder Aasland ber Håpnes holde seg innenfor de fem minuttene han har til rådighet.

Håpnes lister opp Naturvernforbundets ønsker. Han foreslår rundt 1,75 milliarder kroner mer til diverse miljøverntiltak, enn det regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017. Han ber om at 78 millioner kroner som er satt av til ulike oljebevilgninger strykes helt.

Høyres Thorild Aabergsbotten kommer inn etter et ærend i det det bare er ett minutt igjen av Naturvernforbundets innlegg. Så er tiden ute.

Stivt og formelt

Med totalt 68 høringsinstanser på mottar Energi- og miljøkomiteen et gjennomsnittlig antall organisasjoner til sin budsjetthøring. De klarer å begrense seg til én dag, og holder seg innenfor rimelige klokkeslett.

Mange av de andre komiteene må fordele høringene utover to dager. Familie- og kulturkomiteen hadde 110 organisasjoner på høring. En av høringsdagene varte fra ni på morgenen til åtte om kvelden.

Til tross for den langtekkelige affæren, er tonen i Energi- og miljøkomiteen stiv og formell. WWF forsøker seg på en spøk. Ingen ler. SVs Heikki Holmås kveler en gjesp.

Christian Steel, generalsekretær i Sabima, får imidlertid løs latteren ved å minne om at arbeidet med skogvern går så tregt at målene ikke vil nås før «mange av oss har blitt en del av karbonlaget jord».

To av komitemedlemmene er borte under Zeros høring. På et tidspunkt er fire av medlemmene fordypet i mobilene sine. Åsmund Aukrust gjør ingen forsøk på å kvele sin gjesp, i det Syklistenes landsforbund gjør seg klar for dagens siste innlegg.

Rask spørsmålsrunde

Den avsluttende spørsmålsrunden er ikke akkurat overstrømmende. Fem spørsmål blir stilt, fem korte svar gis og litt over klokka fem kan representanter for Stortinget og organisasjonene gå hvert til sitt.

Så var det over. For denne gang. Representantene fra Naturvernforbundet håper de har fått noen poenger gjennom. Hvis mange av miljøvernorganisasjonene peker på de samme punktene, hender det at de sammen klarer å få stortingsrepresentantene til å ville flytte på midler. I år var det vannforvaltning, skogvern og biomangfold som gikk igjen.

– Det beste er om man kan gi politikerne et tall, en mulighet, sier nestleder i Natur og ungdom Gaute Eiterjord.

I fjor regnet de ut hvor mye det ville koste å utrede bygging av høyhastighetstog. SV tok kontakt i ettertid og ville ha regnestykket, slik at de kunne bruke det i sitt forslag.

Kutt i oljesubsidiene er noe miljøvernorganisasjonene tar opp hvert år. Men på dette punktet har de aldri fått gehør. Det hindrer dem ikke å repetere og repetere i den evige dansen rundt statsbudsjettet.