– Bygg kompetanse for grønne anskaffelser

Stat og kommuner har enorm innkjøpsmakt, med over 2.000 offentlige virksomheter som gjør egne innkjøp. I 2013 ble det gjort offentlige anskaffelser for 432 milliarder kroner, og omfanget av anskaffelser øker. Derfor kan også innkjøperne i offentlig sektor påvirke hvilke miljøvalg det offentlige tar. «Hvordan kan norske fylker og kommuner ta klimapolitikken fra ord til handling og bli spydspisser innen grønne innkjøp» spurte miljøstiftelsen Zero under årets konferanse torsdag.

I januar 2017 trer et nytt anskaffelsesregelverk i kraft. Det skal, ifølge Jens Frølich Holte (H) i klima- og miljødepartementet, sikre at anskaffelsesprosessene også gir miljøgevinst og gir mer fleksibilitet.

– Det er en klar marsjordre til innkjøperne, sa Holte.

I det nye regelverket skal offentlige anskaffelser vekte miljø med 30 prosent.

LES ALT OM ZERO-KONFERANSEN

Begredelige resultater

Dag Strømsnes, avdelingsdirektør i direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), er positiv til det nye anskaffelsesregelverket.

– Men vi har hatt krav om at anskaffelser skal ha miljøhensyn i mange år, allikevel er resultatet er ganske begredelige, sa han.

Difi har, i samarbeid med Inventura, sett på 244 anskaffelser innen transport, møbler, IKT og yrkesklær. De fant et stort forbedringspotensial

– Vi fant bare én anskaffelse som var vekta miljø med 30 prosent, sier Strømsnes.

LES MER OM RAPPORTEN

Utvalget for grønn konkurransekraft, som leverte sin utredning i oktober, har anbefalt at det bygges opp kapasitet og kompetanse blant innkjøperne. Det tror Strømsnes er et viktig tiltak.

– Den jevne innkjøper har ikke kunnskaper om miljø. Derfor er det så viktig å tilføre innkjøpere kompetanse. Det er ikke rasjonelt at over 2000 innkjøpsmiljøer roter med dette på egenhånd, sier han.

I dag tror Strømsnes det bare er ildsjeler som kjøper inn med tanke på miljøet.

– Vi kan ikke basere oss å ildsjelene.

– To verdener kolliderer

Erland Skogli, partner i konsulentselskapet Menon Economics, tror de dårlige miljøresultatene i anskaffelsesprosessene skylder at de som styrer med innkjøp er fra to ulike planeter.

– På den ene siden har du anskaffelsesadvokatene, som passer på at alt går riktig for seg i henhold til lover og regler, og så har du innovasjon- og klimafolka, som tenker at alt er mulig. Det er to verdener som kolliderer, sier han.

Ifølge en undersøkelse som Menon har gjennomført skyldes manglende krav til innovasjon i anbudsrunder blant annet at mange er redde for å gjøre feil. 37 prosent svarer at offentlige innkjøperes redsel for å gjøre feil hindrer innovasjonen.

Dessuten er svak forankring og ledelse en av grunnene til at anskaffelser har få krav til innovasjon og miljø, tror han. I undersøkelsen svarer 60 prosent at pris blir vektlagt mer enn kvalitet ved anskaffelser.

– Gå i dialog

– Det trenger ikke være så komplisert, sa Eli Grimsby, direktør i Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune.

Hun har stått i bresjen for Norges første fossilfrie byggeplass. Man stilte helt enkelt krav om at «Byggingen av Lambertseter flerbrukshall skal foregå fossilfritt». Anbudet fikk åtte tilbud, og man gjennomfører nå byggeprosjektet med anleggsmaskiner som går på biodiesel. Neste fossilfrie prosjekt ut er Jordal amfi i Oslo.

Tina Sølvberg, prosjektleder i nasjonalt program for leverandørutvikling, mener det er viktig å stille miljø- og innovasjonskrav og tenke nytt som innkjøper. Hun vektlegger dialogen mellom kjøper og tilbyder.

– Uten dialog definerer du selv løsninger, men antakeligvis mangler du oversikt over hvilke løsninger som finnes, sier hun.

Når behovet er klarlagt, oppfordrer hun til å gå i dialog med markedet. Slik får markedet også bedre innsikt i hva de offentlige virksomhetene er ute etter.

Det er nå blitt enklere å gå i dialog med tilbydere. I sommer fjernet regjeringen forhandlingsforbudet i anskaffelsesloven, og slik muliggjøres dialog mellom leverandør og oppdragsgiver rundt de innkjøpene som må kunngjøres nasjonalt.