Slik er en effektiv leder

Målbevisste og resultatbevisste til det ytterste. Slik tegnes gjerne bildet av sjefer som gjør suksess. Når forskere verden over studerer sammenhenger mellom personlighetstrekk og lederadferd, finner de imidlertid at det ikke er her de største utslagene kommer. Det er en sammenheng mellom ledelse og objektive mål, men ledereffektivitet påvirkes sterkere av andre faktorer; ikke minst de følelsesmessige.

- Når man ser på alle faktorene som er målt i ledelsesforskningen, viser det seg at ledelse har sterkest innvirkning på følelsesmessige faktorer hos medarbeiderne. Det være seg trivsel, den forpliktelsen og det engasjementet de føler overfor arbeidsplassen sin eller andre følelsesmessige aspekter, sier Øyvind Martinsen, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, til Ukeavisen Ledelse.

Effektivt lederskap

Martinsen har gjennomgått forskning fra det siste århundret som er oppsummert i metaanalyser (analyser av analyser) for å finne ut hvilke personlighetstrekk ved ledere og hvilken adferd det er som gir mest effektivt lederskap.

- Noen av effektivitetsmålene måler medarbeiderinnsats, trivsel, forpliktelse til organisasjonen og lignende. Andre måler resultatoppnåelse, herunder omsetning eller netto resultat.

Forklaringen på at ledelse ser ut til å påvirke objektive mål - som overskudd - i mer beskjeden grad enn følelsesmessige forhold, antas å være at det økonomiske resultatet ligger langt ut i årsaksrekken i en bedrift, forklarer Martinsen.

Ledelse må virke gjennom mange ledd før man kommer så langt at man ser virkningen på det økonomiske resultatet. I tillegg til interne forhold, er det mange eksterne forhold som spiller inn, herunder konkurranse og økonomiske konjunkturer. Dermed er det vanskelig å måle hvor mye sjefenes lederskap faktisk har påvirket det endelige resultatet.

Tester

Om den perfekte leder finnes - sjefen som skårer akkurat passe på alle de elleve kriteriene - gjenstår å se. Men det finnes rikelig med testverktøy som har til hensikt å skulle teste ledere på flere av disse kriteriene, herunder personlighetstester og IQ-tester.

- Jeg ville nok brukt personlighetsinformasjon pluss annen informasjon. Hvis en leder skårer lavt på omgjengelighet og skal inn i en lederstilling som krever mye hensyntagen til andre, sier teoriene og forskning at dette ikke ville fungert særlig godt. Skal man bruke tester, krever det imidlertid dybdekunnskap både om personlighetsfeltet og testene.

Martinsen presiserer at forskningen han har studert er gjort på gruppenivå, og kan være en god rettesnor, men at man i hverdagen må ta hensyn til variasjoner i behov som kan forekomme i den enkelte bedrift.

- Alle er ikke naturtalenter, men gode lederutviklingsprogrammer og treningsprogrammer innen transformasjonsledelse finnes - og de har brukbar effekt. Mye god ledelse kan læres.