Alt snakker med alt

Men oppstaset, medbringende helt nytt vokabular, og som intens bruker av tingenes internett.

Bedrifter og virksomheter kunne tidligere mene seg svært så avanserte, om de kunne vise til total quality management, just in time-filosofi, og hadde et ISO-sertifikat hengende på styrerommet.

• Les også: Robotsamarbeid for små og mellomstore bedrifter

Alt dette kan nå være integrerte deler av Lean produksjonssystem. Som er tatt i bruk av industri, tjenesteytende næringer og offentlige virksomheter.

Industri 4.0

I tillegg stilles vi overfor konseptet Industri 4.0, som langt på vei har utspring i et omfattende samarbeid mellom stat og næringsliv i Tyskland.

Myndighetene sørger for infrastruktur gjennom et industrielt internett. Dette nettet åpner for at den aller minste, lille dingsboms kan ha sin egen IP-adresse. Dette er samme type elektronisk adresse, som gjør at en e-post vet hvilken pc den skal til. Hvor enn mottageren er i verden.

Alle datamaskiner i verden har en unik IP-adresser. Nå kan også hvert eneste produkt i verden ha én, i det industrielle internett. I løpet av få år forventes tallet på slike adresser å være opp i et svimlende antall milliarder. Like svimlende er akselerasjonen i denne utviklingen.

For bedriftene åpnes helt nye forretningsmodeller. For ikke å snakke om mulighetene til kontroll med alle deler av produksjonslinjene, og oppstrøms og nedstrøms logistikk; i sanntid.

Praktisk anvendelse

Hva er så den praktiske anvendelsen? En matvaregrossist kan for eksempel måle temperaturen på hver eneste agurk i et vogntog, flere hundre mil fra lager.

Agurken kan – ikke le, kjære leser – starte kjøleaggregatet i vogntoget, ringe opp mottaker, eller åpne porten til mottagers kjølelager dersom vogntoget kommer frem midt på svarteste natta.

Tøvete eksempel, siden hver agurk må utstyres med sin egen, bitte lille føler, som har egen IP-adresse?

Vel, alt som er nevnt her er implementert i praktisk bruk i Norge allerede. Eksempelet med en enslig agurk illustrerer bare på hvilket detaljnivå man kan operere i nettet.

Et annet system, som allerede er i bruk her til lands, er for eksempel produsenten av lysarmatur som sitter i Norge, og styrer hvert eneste lysrør i gigantiske lysanlegg, kanskje på andre siden av kloden.

«Snakker hjem»

Ytterligere interessant for produsenten, er at følere med egen IP-adresse, kan «snakke hjem», etter at de er solgt.

Dette skaper overhendige datamengder hos produsenten. Disse kan bearbeides, filtreres, og senere selge som eget produkt. Verktøyer i Industri 4.0, under samlebetegnelsen Big Data, kan analysere slike datamengder til begripelige rapporter.

Disse kan, for eksempel, være grunnlag for avanserte og treffsikre vedlikeholdsprosedyrer. Helt nye forretningsområde kan således utvikles av produsenten.

Brukeren kan også få lenger levetid på sine komponenter, fordi de skiftes ut på optimale tidspunkter. Besparelsene kan bli veldig store, tross utgifter til kjøp av nye vedlikeholdsregimer.

En annen, fremtidig mulighet, er at slike følere knyttes direkte til roboter i produksjonslokaler, og påvirker produksjonsprosesser, eller logistikk. Fantasien er begrensingen, som i så mange andre tilfeller.

Hulter til bulter

Toyotas produksjonssystem, Lean, har i dag stor utbredelse. Det rapporteres om forbløffende resultater. En til en-produksjon «one-pice-flow» ble for en tid siden ansett som bort imot uoppnåelige.

Daglig leder i Lean Forum Nordvest, Alf Reistad, forteller til Ukeavisen Ledelse om to studieturer forumet har hatt til Tsjekkia. Der har de sett på linjeproduksjon hos TPCA (Toyota Peugeot Citroën Automobile), Skoda og Doosan Bobcat.

I motsetning til tradisjonell produksjon, der flest mulig like enheter produseres i batcher, ble ikke én bil satt på produksjonslinjene til TPCA uten at den hadde en kunde, som hadde undertegnet kjøpekontrakt.

Men siden kunder er høyst ulike, kom bilmerker og forskjellige konfigurasjoner for hvert merke, hulter til bulter. Et produksjonsmareritt fra der pepperen gror, vil nok mange mene.

– Og likevel var produksjonen mer effektiv, sier Reistad.

Dette er eksempel på den såkalte adaptive produksjon, eller en til en-linjeproduksjon, som den også kalles.

Så hvorfor innledningsvis snakk om den gamle tid? Enkelt nok fordi Toyota begynte å utvikle sitt spesielle system den gang bilfabrikken faktisk var et veveri, rett etter andre verdenskrig.

En fortelling, i litt ulike versjoner, forteller at Lean-systemet først ble sydd sammen som løsning på at trådene til vevstolene stadig røk i to. Vestolene kunne ikke stanse automatisk, og følgene ble mye klabb og babb hver gang trådene slet.

Løsningen ble å feste metallringer til trådene. Når de røk, klirret ringene mot gulvet, og vedlikeholdsfolkene kunne løpe til.

I alle fall er dette en god illustrasjon på enkle, egenutviklede prosedyrer, med forankring i egen kultur og egne muligheter.