Færre fakturerbare timer når robotene tar seg av researchen

Advokatregningen kan krympe. Antall timer fakturert kan stå for fall som jussens gullstandard. Advokatene blir mer spesialiserte. Når digitaliseringen også treffer advokatbransjen, skjønner du at det er alvor.

Norge største advokatkontor, Wikborg Rein, rigger seg nå for digital omstilling. Det som nå former strategiene i det tradisjonsrike selskapet er nokså radikalt med tanke på at advokatbransjen ikke akkurat er kjent som innovative frontløpere i teknologisk forstand. Hos Wikborg Rein har de gått lenger enn å skrote faksmaskinen.

– Digitaliseringen påvirker også vår bransje, som for alle andre bransjer. Selv om det er «early days» foreløpig, er dette noe de fleste større advokatkontorene nå tar inn over seg, sier partner Lars Ulleberg Jensen i Wikborg Rein.

Det angår også dem

Vi sitter i et av de nye møterommene i det velrennomerte advokatkontorets lokaler i Vika i Oslo. Her er det storskjerm for virtuelle møter med kontorets kunder og medarbeidere over hele verden. Her er det opplegg for alt som finnes av digitale duppedingser, og som seg hør og bør er utsikten over byen og fjorden upåklagelig.

– For de fleste andre industrier har utviklingen kommet lenger. Det har blitt en mer naturlig automatisering. I advokatbransjen har digitalisering og automatisering hittil blitt sett på som noe som ikke angår oss i noen særlig grad. Man har ikke ansett det så aktuelt at vår kompetanse og vårt skjønn kan erstattes av maskiner. Men nå ser vi at dette kommer også i vår bransje, sier Pål Wien Espen. Han kom til Wikborg Rein i januar i år – fra jobben som juridisk direktør i Telenor. Hos advokatene i Vika jobber han som teamleder for et 10-talls advokater som jobber med teknologi og digitalisering i skjæringspunktet mellom teknologi og juss.

Wikborg Rein

Foto

MODERNE: Men også teknologisk i front på møterommene hos Wikborg Rein. (Erik Burås / Studio B13)

Wikborg Rein ble etablert i 1923 av den da 28 år gamle Erling Wikborg. Han startet opp som et enkeltmannsfirma og arbeidet hovedsakelig med sjørett og sjøforsikring. Mot slutten av krigen møtte Wikborg motstandsmannen Alex Rein i Stockholm. I 1945 startet Rein i firmaet, og to år senere inngikk Wikborg og Rein kompaniskap.

Selv om røttene er innen shipping, har firmaet i dag juridisk kompetanse også på mange andre områder. Dette har ført til en spesialisering innen seks ulike bransjer. Disse er Bank Finans, Corporate, Shipping Offshore, Energi Naturressurser, Fast Eiendom og Handel, Industri og Offentlig virksomhet. I tillegg er hver advokat tilknyttet egne faggrupper.

I dag er Wikborg Rein Norges største advokatfirma. Selskapet har i overkant av 200 advokater, og totalt 350 ansatte. Advokatfirmaet har hovedkontor i Oslo, og har i tillegg kontor i Bergen, London, Singapore og Shanghai.

I 2007 ble Wikborg Rein det første norske advokatfirmaet som passerte 500 millioner i omsetning.

Konservativ bransje

– Vi er en konservativ bransje som er vant med å jobbe «på en viss måte». Men de siste par årene har det skjedd noe, påpeker Ulleberg Jensen. Det kommer stadig flere digitale verktøy som forenkler og automatiserer advokatenes oppgaver.

– Det har gått fort. De fleste store firmaene jobber i dag med konkrete prosjekter, sier Ulleberg Jensen.

Selv jobber han mye med kjøp og salg av store eiendommer. Ved større kontrakter i forbindelse med at et selskap skal kjøpe en større eiendom fra et annet – og her snakker vi gjerne om kvartal, ikke tre rom og kjøkken – så er det essensielt at all dokumentasjon om den aktuelle eiendommen gjennomgås nøye.

Blant annet skal alle leiekontrakter gjennomgås. Det er dokumenter som i mengde kan beskrives som «herfra til helvete», understrekes det rundt møtebordet.

Dette er dokumenter som tradisjonelt blir kopiert og puttet i ringpermer, eller lastet opp som pdf-er på en pc eller et lesebrett.

En nyansatt advokatfullmektig får gjerne den drepende lesejobben. Poenget er å se etter avvik fra normalen. Av 10.000 dokumentsider kan det kanskje bare dreie seg om to, tre – men det kan være avgjørende å finne dem.

– I dag finnes det digitale verktøy som leser igjennom dokumentene automatisk, og som rapporterer på avvik, forteller Ulleberg Jensen. – Foreløpig er ikke dette skikkelig utviklet på norsk, men de bruker det både i USA og i Storbritannia. Leiekontrakter er nokså standardiserte i Norge, så dette vil helt sikkert komme hit også.

– Dette er automatisert lesing av veldig standardiserte kontrakter, forklarer Mette Ahlquist. Hun er IT-direktør i Wikborg Rein. – Derfor er eiendomsjussen tidlig ute med å prøve ut nye, automatiserte verktøy. Men dette er bare det første steget. Kunstig intelligens er steg 2. Når maskinene kan trekke egne slutninger.

Ringpermene er borte allerede

En begrensning for den norske og nordiske advokatbransjen er språket. Det tar tid å fôre maskinene med nok info, slik at de blir «smarte nok» og i stand til å «tenke selv».

– De repetitive oppgavene vil maskinene kunne ta over. Men behovet for å skjønne kompliserte problemstillinger og den unike situasjonen enhver klient faktisk befinner seg i, vil nok fortsatt kreve gode advokater, sier Ahlquist.

– Ringpermen er forresten borte allerede. I dag er vi alle over på iPad. Vi kopierer ikke opp tonnevis med sakspapirer lenger, påpeker IT-direktøren.

I dagens omstillingskåte klima, snakker man i mange bransjer om å satse stort på en supersmart robotløsning, og dermed vinne verden med et produkt alle sikler etter.

– Kan norske advokater bidra til å utvikle noe som kan «revolusjonere» den internasjonale advokatbransjen?

– Det er nok mulig, men vi har ikke slike ambisjoner på nåværende tidspunkt, svarer Mette Ahlquist nokså kontant. –Automatiserte tjenester henter vi inn fra leverandører som har spesialisert seg på dette.

Færre nyansettelser, flere ikke-jurister

Hvis du er advokat i Wikborg Rein eller ved et annet advokatkontor, trenger du ikke frykte for jobben din på grunn av digitaliseringen riktig ennå, beroliger juristene rundt bordet hverandre.

– Det er lenge til datamaskinene kan vurdere situasjoner og etiske problemstillinger like bra som et menneske, eller en advokat, sier spesialrådgiver Pål Wien Espen.

– Digitale løsninger vil frigjøre tid som kan brukes på å sikre enda bedre kvalitet i rådgivningen, sier han.

– De beste advokatene vil få en morsommere arbeidshverdag, skyter Ulleberg Jensen inn.

– De nest beste da?

– He, he. De jobber ikke her. Men det kan hende at vi på sikt vil få mindre bruk for så mange fullmektiger som i dag. Det kan bli færre nyansettelser. Og kanskje vil vi i stedet få bruk for annen type kompetanse enn kun jurister.

Den klassiske modellen med partnere, advokater og fullmektiger, står overfor endringer, mener de digitale advokathodene i Wikborg Rein.

Inntektsmodellen til advokatene for eksempel, vil bli utfordret.

– Vår inntekt baserer seg på antall timer ganger timepris. Dette systemet blir utfordret når automatiske løsninger for eksempel gjør tiden til research minimal. Jeg tror vi vil se mer av tjenester til faste priser når tidsaspektet blir mindre kritisk, sier Ulleberg Jensen.

– Vi vil få behov for en annen type medarbeider. Og hvordan vi lærer opp og bruker fullmektiger vil også endre seg. «Mengdetreningen» for fullmektigene forsvinner når bunkene med papir blir borte. De nye må da raskere inn aktiv rådgivning, påpeker Wien Espen.

– Det er ingen nedbemanning på gang, altså, skyter partner Lars Ulleberg Jensen inn. – Vi vil alltid ha behov for jurister.

Gi rom for flere kvinner

Mette Ahlquist framhever at digitalisering og mindre tidspress på langvarige rutineoppgaver, kan gjøre det lettere å holde på kvinnene i advokatbransjen. Det er et faktum at det er færre kvinner her enn i andre bransjer.

Kvinner jobber gjerne som forretningsadvokater til de blir rundt 35 år, erfares det rundt bordet. – Så får de gjerne barn nummer to, og da faller mange damer med topp kompetanse ut. Dessverre.

Flere kvinner enn menn studerer juss i dag. Advokatene rundt bordet sier de må fange opp disse kvinnene. For det er ikke kvaliteten på dem som er problemet, og de fleste advokatfirmaene ønsker virkelig å gjøre noe med dette.

– Digitaliseringen vil sannsynligvis ta bort noe av det ekstreme timefokuset. Det kan ha en positiv effekt, mener Ahlquist.

Billigere for klientene

– Vil digitaliseringen gjøre advokattjenestene billigere?

– Det er uunngåelig at antall timer for det enkelte advokatoppdrag vil gå ned. Det får helt klart innvirkning på klientenes kostnader, sier partner Lars Ulleberg Jensen, som mener automatiseringen vil komme klientene til gode.

– Konkurransen er så hard at det ikke vil nytte å bare skru opp timeprisen fordi en datamaskin gjør store deler av research-jobben, sier han.

Wikborg Rein har analysert situasjonen nøye, og tatt strategiske grep for å møte den digitale framtiden.

– Vi regner med å kunne kompensere for tap av antall timer med mer rådgivning og nye, mer spesialiserte tjenester, sier Ulleberg Jensen.

– Før var volum et viktig konkurransekriterium for advokater. Når volum ikke blir like viktig, vil spesialkompetanse blir mer framtredende, mener han, og viser til at spesialiseringen er kommet lenger i utlandet, noe man ikke trenger å reise lenger enn til Sverige for å se.

– Helt hvordan dette vil utspelle seg i Norge, vet vi jo ikke ennå.

Teknologi-advokat Wien Espen sammenligner med den utviklingen hans tidligere arbeidsplass Telenor har vært igjennom.

– I Telenor så man tidlig at det å være tellerskrittleverandør og eier av infrastruktur ikke var framtid og tok grep. I dag er det innholdet i tjenestene Telenor tjener penger på. Man må klare å adoptere utviklingen, sier han. Jeg mener vi er langt framme her i Wikborg Rein. I alle fall blant de store advokatkontorene, sier han.

Krever store investeringer

I mange bransjer har innovasjon og endringsevne vært noe de største aktørene har slitt med. Store organisasjoner er tunge å snu. Slik vil det nødvendigvis ikke være i advokatbransjen, mener Wikborg Rein-folket.

– Mye av de endringene som skjer krever nye systemer og store investeringer. Og det er det nok kun de største som kan klare i dag, mener Ulleberg Jensen.

IT-direktør Mette Ahlquist kan stolt fortelle at Wikborg Rein allerede har investert stort i ny teknologi og ny teknologisk infrastruktur som gjør at de kan ta i bruk det meste av digitale verktøy.

Hun mener det tradisjonsrike advokatkontoret er rigget for framtiden.

Et eksempel er de virtuelle møterommene og kanskje spesielt deres nye «voldgiftssal». Det er et rom som er innredet som en tradisjonell rettssal, der man via videolink kan ta inn eksperter eller vitner fra hele verden og streame forhandlingene direkte til alle involverte – uansett hvor i verden de måtte befinne seg.

Wikborg Rein har 21 ulike nasjonaliteter i sin advokatstab. De er etablert i både London, Singapore og Shanghai i tillegg til Bergen og Vika i Oslo. De nye teknologiske løsningene vil gi dem et konkurransefortrinn, mener de selv.

Treffer flere enn advokatene

Men digitaliseringen av jussen omfatter mer enn kun advokatbransjen. Også utdanningsinstitusjonene må ta utviklingen inn over seg og prøve å forstå det som kommer, mener Ahlquist.

– Hva med domstolene?

– Dette gjelder jo all juss. Og det snakkes om å automatisere domsavsigelser også. Men det tror jeg blir en god stund til, i alle fall for annet enn helt enkle saksforhold, sier Pål Wien Espen.

– Vår ambisjon er å ha de beste folka. Og for å få dem, må vi klare å henge med i den omstillingen som skjer. Her er timing viktig. Det er ikke alltid lurt og være aller først, sier IT-direktør Ahlquist, som mener evnen til å lede i endringstider blir svært viktig i en virksomhet som Wikborg Rein.

– Her jobber det en del ekstremt flinke folk som har vært «best» i årevis, sier Lars Ulleberg Jensen, og fortsetter:

– Noen tar og forstår endring greit. Andre vil nok bruke lengre tid. Dette er jo nokså abstrakt foreløpig. Vi er jo ikke «der» ennå.

– Men den dagen jeg kan si, «hei, se her hvis du gjør dette, så sparer du 20 timer i uka»…

Frykter ikke Google-advokater»

– Dere frykter ikke å bli utkonkurrert av «maskinene»?

– Det vil nok komme helautomatiske produkter. Aksjonæravtaler og bolig- eller eiendomskontrakter som du kan laste ned fiks ferdig for 300 kroner, sier Ulleberg Jensen.

– Men det er ikke oss. Vi er og vil fortsette å være mye mer spesialisert.

– Vi er ikke så redd for «GoogleLawer.com», nei, konstaterer Wien Espen. – Men teknologier som Blockchain og lignende vil medføre store endringer for hvordan vi jobber, og følger vi ikke med, kan vi risikere å prise oss ut av markedet, sier han. – Vi kan ikke fortsette med å bruke bøttevis av timer på research når de andre setter fart på digitaliseringen.

Allerede i dag bruker flere av de største globale advokatselskapene IKT-leverandører til å utføre juridiske tjenester. Digitaliseringen fører med seg andre og helt nye samarbeidskonstellasjoner.

Kulturkrasj

Men IKT-verdens samkvem med advokatbransjen kommer med påtrykket advarsel om «sannsynlig kulturkrasj». IKT dreier om informasjon, tilgjengelighet og åpenhet. Kunstig intelligens er avhengig av informasjon – veldig mye informasjon.

Advokatbransjen derimot, har i alle år vært basert på konfidensialitet. På evnen til å håndtere sensitiv og viktig informasjon.

– Dette må vi som bransje håndtere. Alle de store selskapene skjønner for eksempel at vi må prøve å dele mer, og ikke bare sitte på hver vår tue. Vi må være i forkant, hvis ikke taper vi i konkurransen. Vi må huske på at kundene våre endrer seg også, sier Mette Ahlquist.

Et annet poeng er at digitaliseringen også skaper nye faglige utfordringer for advokatbransjen. Man får nye typer kriminalitet, men også nye arenaer som trenger reguleringer og begrensninger.

– Det komme mange nye juridiske nøtter framover. Ta for eksempel på selvkjørende biler. Hvem har ansvar for eventuelle ulykker med dem? Teknologien utfordrer også selve samfunnsstrukturen og vår lovgivning, sier Pål Wien Espen.

– Og det vil åpne for nye muligheter for oss, håper Lars Ulleberg Jensen.