Slik påvirker digitalisering innvandring

Den fjerde industrielle revolusjon skjer samtidig som antallet mennesker på flukt øker. I fjor ble det registrert 250 millioner flyktninger, bare 21 millioner av disse ble kvalifisert som flyktninger FNs flyktningkonvensjon.

Mennesker som flytter fra distriktene til byer har også økt kraftig. Det er estimert at urbanisering vil nå 66 prosent innen 2050, skriver World Economic Forum.

I Kina er det eksempelvis 270 millioner interne migranter alene.

Lands håndtering av migrasjon har vist seg å være begrenset. Ekstreme værforhold har en negativ innvirkning på lands økonomi og levebrød.

Verden har rett og slett ikke råd til å overse potensialet den fjerde industrielle revolusjonen har for å nyttiggjøre seg av revolusjonsteknologi for å sikre trygg, ordentlig og regelmessig innvandring.

Droner i humanitært arbeid

Vi har allerede erfart hvordan smarttelefonteknologi har bidratt til å gjøre reisen til flyktninger tryggere. Smarttelefoner blir nå sett på som essensielle verktøy for å navigere vanskelige reiseruter og forberede støttenettverk når de når målet.

Samtidig som migranter og flyktninger bruker GPS og sosiale medier for å kommunisere og bestemme seg for reiseruter, bruker internasjonale hjelpeorganisasjoner og frivillige i større grad droneteknologi i sitt humanitære arbeid.

Droner er spesielt nyttig når det kommer til kartlegging, levering av forsyninger på avsidesliggende steder og vurdere og overvåke skader og endringer.

De har i økende grad blitt brukt til humanitære formål siden 2013 da FN lanserte sitt første overvåkingseksperiment i Kongo og Rwanda.

I USA brukes droner til for å regulere innvandringen langs grensene og det er planer om å plassere enklere droner langs grensene som kan identifisere mennesker ved hjelp av ansiktsgjenkjenning.

Kritikk mot dronebruk

EU har investert mye i droner utstyrt med video, infrarøde sensorer og kjemisk deteksjon for å gi sanntidsdata om migrantstrømmer. Rundt Middelhavet har droner allerede blitt brukt av europeiske myndigheter og frivillige organisasjoner for å iverksette redningsoppdrag av flyktninger.

Potensialet for bruk av droner på innvandringsområdet er lovende og fortsetter å bli utforsket. Det oppstår derimot en rekke etiske problemstillinger knyttet til sporing og overvåking.

Debatten om å balansere nasjonale sikkerhetsinteresser med individuelle rettigheter og friheter har kommet som følge av dronebruken. Spesielt utfordrer bruken av droner for migrasjonsovervåking flyktningers rettigheter til personvern.

«Det må skje en juridisk gjennomgang rundt bruken av denne teknologien for at den skal gå hand i hand med distribusjonen,» skriver World Economic Forum.

Utforme flyktningpolitikk

Som på mange områder, ligger flyktningpolitikken bak den teknologiske fremgangen og undergraver dermed potensielle gevinster av fenomenet.

«Kunstig intelligens som blir anvendt på relevante innvandringsspørsmål kan bidra til å bedre forståelse av innvandringsflyten, bedre utnyttelse av kompetanse og skape en bedre forståelse av overføringskapasiteten,» skriver nettstedet.

Maskinlæring kan ved hjelp av offentlig data og den dataen som er tilgjengelig på internett indikere fremtidige mønster av hvor, når og hvor mange mennesker som vil være på flukt.

Denne type analyse tar i bruk historiske data, nåværende migrasjonsmønster og relaterte utløsere. Teknologien kan hjelpe politiske beslutningstakere i å ta bedre avgjørelser rundt asylproblematikken. Resultatet kan hjelpe regjeringer og samfunn til å forberede effektive strategier for integrering av innvandrere.

Kompetanse på rett plass

Informasjonen kunstig intelligens kan bidra med kan hjelpe å kartlegge kompetansen til flyktningene og koble denne opp mot informasjonen om arbeidsmarkedet i ulike land.

På denne måten kan flyktningene se hvilke land som har behov for ulike ferdigheter og planlegge reiseruten ut i fra hvor deres kompetanse vil bli høyest verdsatt.

Kunstig intelligens ble brukt for å skape krisekart basert på informasjon fra Twitter og Facebook under jordskjelvet i Haiti i 2010. Maskinlæring har siden den gang blitt brukt i ulike kriser i Nepal og Syria for å takle de psykologiske utfordringene med krig.

«Kunstig intelligens kan bli en av verdighetene flyktninger lærer i integreringsprosessen når de kommer til et nytt land. På denne måten vil de lære seg nyttige ferdigheter, bli entreprenører og nyttiggjøre seg av sitt fulle potensiale i stedet for å ta til takke med dårlig betalt arbeid for ufaglærte som står i kontrast til deres egentlige ferdigheter», skriver nettstedet.

Lettere økonomisk tilgang

Et utvalg av kostnadseffektive og praktiske finansielle tjenester for å bidra til effektiv integrering av innvandrere er en av de største utfordringene vertsland står overfor.

I mange land sliter derimot styresmaktene med å sikre offentlige tjenester for sine egne innbyggere. I mange tilfeller er sitasjonen for innvandrere enda verre.

Innvandrere møter mange hindring i alt fra å åpne en bankkonto, sende penger til familien i hjemlandet, betale regninger og til få tilgang på forsikring.

Nå baner teknologiske løsninger vei ved å forstyrre måten tradisjonelle finansielle tjenester har blitt levert på, samtidig som bankene er i full gang med innovasjon og spennende nye produkter og tjenester for å møte virkelige kundebehov.

Mye av innovasjonen har kommet fra Fintech-selskaper som forstyrrer den tradisjonelle måten å gjøre ting på. Transferwise, som opprinnelig var et betalingsselskap har nylig opprettet en bank på tvers av landegrenser.

Alipay og Tencent har ledet en finansiell revolusjon i Asia og innovative bedrifter som Lenddo bruker store data og kunstig intelligens for å gi finansinstitusjoner mulighet til å levere produkter og tjenester for å bevare markedet på en bærekraftig måte.