Samarbeid med frivilligheten gir bedre resultater i folkehelse

Tirsdag møttes kommuner, frivilligheten, KS og Helse- og omsorgsdepartementet på Sentralen i Oslo for å diskutere hvilken plass frivilligheten vil få i folkehelseprogrammet fremover.

• Les også: Vil ha «svanemerket» digital helseinfo

Det nyopprettede folkehelseprogrammet er ment for å fremme det lokale og forebyggende arbeid innen psykisk helse og barn og unge er en prioritert målgruppe, skriver Frivillighet Norge i en pressemelding.

Folkehelseprogrammet er en tiårig satsing fra 2017 til 2027 som skal bidra til å styrke kommunenes arbeid med å fremme innbyggernes helse og trivsel i lokalsamfunnet.

• Les også: Helse: Livsviktige prioriteringer

Her inviteres fylkeskommunene til å ta en regional samordnings- og utviklingsrolle, som blant annet innebærer samarbeid med kommunene, forsknings- og kompetansemiljøer, ungdom og frivillig sektor.

– Psykiske plager er en av våre største folkehelseutfordringer. Her er frivilligheten er ressurs som kan utnyttes bedre, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Frode Hestnes.

Ungdom hjelper unge

UngHjelp er en ungdomsdrevet frivillig organisasjon som ble stiftet av 5 ungdommer i 2012. De deler og utveksler erfaringer for å spre kunnskap om psykisk helse blant ungdom i Norge.

Ungdomshjelpen er åpen tre dager i uken og fungerer som et forum der unge chatter med andre ungdommer som har erfaring med psykiske lidelser.

• Les også: Robot skal hjelpe ungdom med psykiske problemer

– Det gir en god følelse å vite at du kan få noen andre til å smile for første gang på flere dager, sier Victoria Dollst Kvinnsland som er frivillig Ungdomshjelper i UngHjelp.

I oppveksten opplevde hun mye turbulens, og det var vanskelig for henne å forstå hvordan ting egentlig skulle være hjemme.

• Les også: Voksne griper ikke inn når elever blir mobbet

– Det var ingen som fortalte meg at følelsene jeg bar på, om at ting gjerne ikke var som de skulle, faktisk stemte. Nå kan jeg bruke det vonde jeg har vært igjennom til å hjelpe noen andre, sier Kvinnsland.

Mestringsarena

Rådet for psykisk helse en annen norsk organisasjon som arbeider for å fremme kunnskap om psykisk helse og som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser. Rådet kaller frivilligheten en «mestringsarena» og er opptatt av at de som melder seg frivillig og hjelper andre også hjelper seg selv.

• Les også: Store sosiale helseforskjeller i Norge

– Frivilligheten bidrar for den som gjør og den som får. Man kan gi selv om man ikke har det så bra, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, som tidligere har lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten.

• Les også: Handelsstanden i Moss har blitt kurset i å møte demente på handletur

– Det er så viktig at vi skaper arenaer utenfor arbeidslivet, hvor man kan oppleve mestring. Og det er viktig at frivilligheten er besvisst på at de spiller nettopp denne rollen, fortsetter Gundersen.

Tapt mulighet

Samarbeidsforumet for frivillige organisasjoner i Norge, Frivillighet Norge, mener kommuner og fylkeskommuner burde se Folkehelseprogrammet som en mulighet for å starte opp nye og styrke allerede eksisterende folkehelsefremmende tiltak i frivillig sektor.

• Les også: Frivillighet først i kommunereformen

Samtidig frykter Frivillighet Norge at frivillighetens folkehelsefremmende effekt skal glemmes når kommunale tiltak utvikles.

• Les også: – Vil ikke bli redusert til et statlig underbruk

– Frivillighet er folkehelse. Jeg håper at kommunene ser verdien i å samarbeide med frivilligheten om folkehelsetiltak og inviterer frivilligheten inn når folkehelseprogrammet skal i gang. Dersom de nye midlene kun blir brukt på folkehelsefremmede tiltak i kommunal regi er det en tapt mulighet for lokalsamfunnet. Da tar man ikke i bruk de mulighetene som frivilligheten representerer, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.