– Erfarne jurister vurderer å slutte i politiet

I teorien er leder i Juristforbundet Curt A. Lier positiv til politireformen. Han mener det er nødvendig at politiet ruster seg for å møte de nye utfordringene det moderne samfunnet fører med seg av kriminalitet – det være seg organiserte og internasjonale kriminelle nettverk, cyberkrim, terrorfare og økonomisk kriminalitet.

– Norsk politi trengte reformer. Det var blitt for sårbart. Tyngre fagmiljøer, større enheter, raskere responstid og bedre beredskap er nødvendig, sier Lier til Dagens Perspektiv.

– På lang sikt er jeg positiv til reorganiseringen, sier Lier. Og legger kjapt til:

– På kort sikt er jeg dypt bekymret.

– Vi skal igjennom den største sentraliseringsreformen i norsk politihistorie. Og det ser ut som vi går i den fella vi ikke skulle gå i: At det ikke er nok ressurser.

Blakk budsjettvinner

Curt A. Lier forteller at selv om politiet i fjorårets statsbudsjett ble utropt til «budsjettvinner», så er allerede driften presset til bristepunktet i alle politidistriktene.

– Årsaken er at det blir mindre og mindre frie driftsmidler. Justisministeren sier han ikke kan fatte at penger til 300 nye stillinger ikke er brukt til å ansette nye politifolk. Vel, det kan jeg forklare. Det er rett og slett ikke ressurser til å fylle opp stillingene. Pengene går i det store sluket.

Lier mener det er tre hovedårsaker til at politiet har svekket økonomi selv om bevilgningene øker:

• Omstilling er veldig dyrt
• Det er et «ekstremt etterslep» – på bilparken og til vedlikehold – av biler og teknisk utstyr.
• IKT-prosjektet i politiet «tar veldig mye».

Alt dette skal finansieres over driftsbudsjettet. Da går vinninga opp i spinning, og vel så det, ifølge Lier.

– Store satsinger, som for eksempel IKT-prosjektet, burde skilles ut som egne prosjekter med separate bevilgninger, mener han.

– Det er dyrere å drifte politiet i dag enn for 20 år siden. Samfunnsutviklingen og flere kompliserte og grenseoverskridende kriminalsaker stiller høyere krav til både etterforskning, rettspleien og utstyr. Kjeltringene blir stadig smartere. Det koster penger å henge med, sier Curt A. Lier.

LES MER:

• Politireformen : Antall politistasjoner og lensmannskontor foreslås halvert

• POD: Nå går vi inn i en kritisk fase

• Riksadvokaten: – Må finne rett balanse

• Politiforbundet: Frykter toppstyrt fjernpoliti

• Erfaringer fra naboene: Reform-fiasko i Sverige og Danmark

Flere vurderer å slutte

Lederen i Norges Juristforbund – som har både politijurister, dommere og andre offentlig ansatte jurister i medlemsmassen – forteller at det murres i rekkene av politijurister rundt om i landet.

Omorganiseringen i politiet handler i stor grad om sammenslåinger og større enheter. Noen mister posisjoner og andre får nye. Et vanlig eksempel er at det blir færre såkalte jourhavende jurister med større enheter. Den jourhavende juristen er den som har det juridiske ansvaret i politidistriktet utenom kontortiden – i helgene, på kvelden og om natten.

For en statsansatt politijurist utgjør jour-tillegget man får for å jobbe utenfor kontortiden en stor del av lønnen. Nå vil mange miste denne jour-ansvaret, og dermed gå betraktelig ned i inntekt.

– Dette utgjør 150.000 kroner, ja for noen 200.000 i tapte inntekter. Det er ikke akkurat motiverende. Jeg skjønner at folk ikke skal få betalt for en jobb de ikke gjør, men jour-ordningen har på en måte vært innbakt som en del av lønnen. Og måten dette gjennomføres på, med et pennestrøk omtrent, gjør mange frustrerte, sier Lier. Han frykter at erfarne jurister vil velge å slutte.

– Jeg vet at flere jurister vurderer å slutte i politiet. Og det gjelder gjerne de med erfaring og høy kompetanse. De som har andre, bedre betalte alternativer, sier han.

Finansnæringen er for eksempel ofte ute etter jurister med etterforskningskompetanse. En jurist med spisskompetanse fra Økokrim vil være en het kandidat for deler av finanssektoren.

– Vi later som om vi ikke har egeninteresser. Men det er jo bare tull. Alle tenker jo på egen situasjon når arbeidsplassen endrer seg.

«Samling i bånn»

Politireformen er også kulturelt utfordrende, mener Curt A. Lier.

Ulike kulturer med ulike rammebetingelser skal nå slås sammen.

– Da skjer det ofte at det ikke er de beste løsningene som velges. Det blir gjerne et kompromiss, der man tar samling «i midten» eller noen ganger «samling i bånn», sier Lier, og forklarer hva han mener:

– Gode måter å jobbe på blir for eksempel ikke videreført. Enten fordi «det er for dyrt», eller fordi «slikt ikke passer her».

Curt A. Lier forteller om at ansatte rundt om i politidistriktene blir innkalt til sin leder for «omstillingssamtale».

– Så får de beskjed om å «ta med seg sin tillitsvalgt». Det virker ikke særlig oppløftende.

Trenger smøring

– Man må smøre reformer av denne størrelsen. Det blir sjelden noe godt resultat når man gjennomfører store reformer i krisestemning.

– Det er fare for at denne gjennomføringen blir for mye for fort, når man endelig bestemte seg, mener Lier.

For prosessen og debatten om organiseringen av norsk politi har vart en stund.

– Vi har levd i endringsmodus veldig lenge. Og det har kommet mye rart fram i debatten. Når vi nå plutselig haster avgårde i en tid med dårlig råd, risikerer vi at ting ikke blir bedre, men verre, sier Curt A. Lier.

– De sier det vil bli innkjøringsproblemer i en overgangsfase. Jeg er redd den overgangsfasen vil blir rimelig hard og vare veldig lenge.