– Må finne rett balanse

Tor Aksel Busch sier til Dagens Perspektiv at han håper dette skal bli den typen reform som Stortinget har lagt til grunn. Altså en kvalitetsreform. Og ikke bare en organisasjonsreform eller en sparereform.

– I både Danmark og Sverige har politireformene i stor grad preget av en effektiviserings- og sparetankegang, sier Busch og viser til at også svenskene

hadde ambisjoner om en type «nærpolitireform».

– Men på folkemunne ble det etter hvert mer et spørsmål om «när kommer dom?»

Lokalkunnskap er viktig

I Norge har vi en utfordrende geografi. Og vi har tradisjon med at lensmannen bor og arbeider i bygda. Busch ser helt klart behovet for større og sterkere enheter i norsk politi, men håper man ikke mister lokalkunnskapen på veien.

– For å skape sterkere og mer slagkraftige enheter må vi sentralisere og skape større fagmiljøer, men det må være mulig å kombinere dette med noe av den gamle nærheten. Vi må ikke gå så langt i sentraliseringen at vi mister lokalkunnskapen, sier riksadvokaten.

LES MER:

• Politireformen : Antall politistasjoner og lensmannskontor foreslås halvert

• POD: Nå går vi inn i en kritisk fase

• Juristforbundet: – Erfarne jurister vurderer å slutte i politiet

• Politiforbundet: Frykter toppstyrt fjernpoliti

• Erfaringer fra naboene: Reform-fiasko i Sverige og Danmark

Må ha nærhet mellom ledelse og drift

– Skal kvalitetsreformen bli en realitet må fagmiljøene og etterforskningen styrkes. Vi må få flere gode etterforskere, flere detektiver. Poenget er at større fagmiljøer skal gi økte forutsetninger for bedre kvalitet, framhever riksadvokaten. Men enhetene må ikke bli så store at det skaper avstand til den daglige driften, mener han.

Tor Aksel Busch sier han var skeptisk til politianalysens opprinnelige forslag med kun seks politidistrikt.

– Der undervurderte man blant annet politimesterens betydning for godt politiarbeid. Topplederen bør ikke være for langt unna den daglige oppgaveløsningen. At vi nå er endt opp med 12 politidistrikt fremstår som en vesentlig bedre organisering, sier han.

I dag er politimesteren et avgjørende suksesskriterium i norsk politi, mener riksadvokaten.

– Det viser seg gang på gang at oppgaveløsningen i fagområder politimesteren retter sin oppmerksomheten mot blir bedre. Politimesterne er utvilsomt en viktig suksessfaktor for hele reformen.

– Men det er noen skjær i sjøen som det er lett å gå på, påpeker Tor Aksel Busch. – Vi står overfor en betydelig reform, helt uten sidestykke i norsk politihistorie, og det er forutsatt at produksjonen opprettholdes i både kvalitet og kvantitet.

– Jeg håper at avstanden mellom ledelse og daglig drift ikke blir for stor. Derfor er det er utrolig viktig at politimestrene får med seg sine mellomledere i omstillingsjobben, og at alle har tro på reformen.

– Vi er nok ikke helt der ennå, men jeg har tro på at vi kommer dit.

Må finne rett balanse

Politireformen har mange flere utfordringer enn de rent økonomiske, påpeker riksadvokaten. Og de utfordringene må løses.

Blant annet gjelder dette innsatsen mot alvorlige og middels alvorlige saker. I dag finnes det ikke sterke nok fagmiljøer til å etterforske et tilstrekkelig antall av disse sakene godt nok, mener Busch.

– Her vil større fagmiljøer kunne sørge for å gjøre politiet i bedre stand til å ta saker som for eksempel Kripos og Økokrim ikke tar.

Terrorfaren er i dag en konstant trussel som henger over samfunnet og norsk politi.

– Vi har store utfordringer knyttet til beredskap og sikkerhet. Dette må løses.

– Og vi må finne rett balanse, understreker riksadvokaten.

– Vi kan ikke bli et aksjonspoliti, der alle sitter og venter på «den store smellen«, mens hverdagskriminaliteten ruller videre.

– En av de største utfordringene for norsk politi er å finne den rette balansen, å balansere innsatsen mellom forebygging, beredskap og etterforskning, mener Tor Aksel Busch.

– POD får og ønsker mer makt

– Jeg håper vi vil få se stor omstillingsevne i norsk politi. Det er nødvendig. Sist gang vi reformerte politiet og gikk fra 54 til 27 politidistrikt i 2000, så ble det på mange måter slik at de gamle distrikter fortsatte å fungere innenfor en ny overordnet struktur. Slik kan det ikke bli nå, understreker Busch.

Han har selvsagt registrert at Politidirektoratet har vokst seg større og sterkere de siste årene.

– POD har gjennomgått en egen omstilling med mange endringer. Disse har ikke satt seg i alle relasjoner, sier Busch. – POD har en betydelig og viktig oppgave, og det ligger selvsagt et tungt ansvar på ledelsen i direktoratet for at reformen skal bli vellykket, sier Busch, og konstaterer:

– Politireformen gir Politidirektoratet mer makt.

Derfor er det særdeles viktig at straffesaker og påtale fortsetter som en uavhengig kommandolinje, mener riksadvokat Tor Aksel Busch.

– I en tid der POD får og ønsker mer makt, er det enda viktigere at påtalemyndigheten står fram som uavhengig. Det er en ubetinget fordel for POD også.